Krig inneholder elementer av lek, selv om de færreste forbinder de to tingene. Lek er nemlig ikke alltid bare god og uskyldig, påpeker filosof.

– Soldater leker når de er i krig

Uten å være bevisste på det, leker soldater når de er i krig, mener filosof. Krig og lek blir i stigende grad filtret sammen, og det kan gi unge soldater et galt bilde av krig, frykter forsker.

13.5 2017 04:00

Lek og krig er ikke noe som normalt forbindes med hverandre.

Men barn leker krig mot hverandre i skolegården. De øver seg på krig, og koblingen fortsetter når det blir alvor.

Krig inneholder nemlig også elementer av lek, mener Henning Eichberg, som er filosof ved Syddansk Universitet. Han har nylig gitt ut boken Questioning Play, om lekens skyggeside.

– Vi deler opp verden slik at lek er i én kategori, og krig i en annen. Men det holder ikke. Krig er en lek med virkelige kostnader. Man dreper andre mennesker, og det gjør man på en lekende måte, selv om det er ubehagelig, sier han.

Fare for å se krig som underholdning

Eichberg får støtte fra krigsforsker Anders Engberg-Pedersen.

– Det er en sammensmeltning mellom underholdning, lek og krig. Begrepet «militainment» beskriver overlappet mellom underholdningsindustri, spill og militærvesen, forklarer Engberg-Pedersen, som er førsteamanuensis ved Institut for Kulturvidenskaber ved Syddansk Universitet.

Han tror markedsføringen av krig som underholdning kan gi et skjevt bilde.

– I spillverdenen blir krig framstilt som noe morsomt. Det bør vi holde øye med, slik at vi unngår at folk lar seg verve på feil premisser, forklarer han. 

Marsjer, øvelser og språk er lek

De fleste soldater er ikke bevisste på disse aspektene, mener Henning Eichberg.

Han har følt krigen på kroppen selv, for han var offiser i Tyskland under Cubakrisen i 1962, da spenningen mellom USA og Sovjetunionen var på sitt mest dramatiske.

– Det var hele tiden en slags lek, der vi forberedte oss på en krig som heldigvis aldri brøt ut. Jeg var naiv i forhold til det vi gjorde, sier han.

Først da han senere ble filosof, gikk det opp for ham hvor mye militærøvelsene minnet om lekens ritualer.

– Noe av det som ryster meg i dag, er hvordan vi lekte krig ut fra et kart og noen antakelser om fienden. Vi hadde alle mulige øvelser og manøvrer der vi forestilte oss at det var angrep fra Sovjetunionen. Vi skulle blant annet melde om vi mente at det var behov for bruk av atomvåpen, sier han.

Han påpeker at leken hadde en slags forvrengende effekt.

Krig er mer distansert i dag

Dagens soldater kan være enda mer distansert fra krigens realiteter, blant annet på grunn av bruken av droner, mener Anders Engberg-Pedersen.

– Amerikanske soldater dreper fiender i Midtøsten ved å trykke på en knapp. Helterollen har endret seg. Før lå det ære i å risikere livet. Nå kan du drepe uten å være i fare, forklarer han.

Dronekrig kritiseres ofte for å minne om et dataspill, og soldatene får ofte opplæring med datasimuleringer.

– Militæret bruker stadig mer krigsspill og datasimuleringer. Det kan være greit i seg selv, men spillene gir også et inntrykk av krig som noe spennende, forutsigbart og overkommelig. Det er problematisk, for krigen blir ikke lenger oppfattet som en absolutt siste utvei, sier Engberg-Pedersen.       

Traumer blir også bearbeidet virtuelt

Mange krigsforberedelser foregår altså digitalt gjennom for eksempel virtual reality og dataspill, og det handler om mer enn å øve seg på våpenbruk og taktikk, forteller Engberg-Pedersen.

– Soldater forteller ofte om det overveldende adrenalinet og angsten de føler når de er i krig. Derfor vil man gjerne trene dem i de følelsene før de drar av sted, og når de kommer hjem, da mange opplever traumer. Man bruker virtual reality, slik at soldatene kan øve seg på å håndtere det følelsesmessige presset, sier han.

– Det har også blitt utviklet en rekke dataspill som kan brukes i militæret. Man tok utgangspunkt i Doom og andre skytespill som ble videreutviklet til en type treningsredskap. Dermed er den sivile underholdningsindustrien og krigføringen tett forbundet.

De første krigsspillene 

Historisk sett er det ikke noe nytt at krig og lek er koblet sammen.

Allerede på slutten av 1700-tallet fantes det krigsspill, der soldater kunne forberede seg på fiendens mottrekk – en type utvidet sjakkbrett, forklarer Engberg-Pedersen.

–  Spillet ble brukt til taktiske vurderinger, der man skulle lære hvordan de forskjellige troppene beveget seg, sier han.    

Lekens mørke side

Krig og lek er altså – og har alltid vært – gjensidig forbundet, mener de to forskere.

Og derfor er det viktig å forstå lek som noe mer enn noe godt og uskyldig, forklarer Henning Eichberg.

– Jeg vil gjerne advare mot naiviteten i den pedagogiske forestillingen om lek. Det kan skjule sammenhengen mellom ulike fenomener, sier han.

– Og krig og lek henger sammen.

Referanse:

Henning Eichberg: Kapittel 6: «Innocent play, wargames, playing with fire». Questioning Play, Routledge, 2016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.