Forsker har undersøkt om det er forskjell på hva kvinnelige håndballspillere gjør i kamp og hva de gjør på trening. (Foto: NIH)
Forsker har undersøkt om det er forskjell på hva kvinnelige håndballspillere gjør i kamp og hva de gjør på trening. (Foto: NIH)

Håndball-trening bør tilpasses spillernes posisjon på banen

I håndball er det bakspillerne som spurter mest og forandrer retning oftest i løpet av en kamp. Derfor bør spillere i denne posisjonen også trene mer på slike bevegelser.

Published

– Dersom en søker på «fotball» i forskningsdatabaser, kommer det tusenvis av treff. «Håndball» gir bare rundt 300, og mesteparten av håndballforskningen er gjort på mannlige spillere, sier Live Steinnes Luteberget.

Luteberget er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole og selv tidligere håndballspiller på elitenivå. I doktorgraden sin har hun undersøkt hva som kreves fysisk av kvinnelige håndballspillere på høyt nivå.

– I tidligere forskning er det brukt videoanalyse for å måle hvor langt og fort spillerne løper. Det som er spennende i dette prosjektet, er at vi har testet bevegelssensorer som gjør det mulig å måle intensiteten på banen og antall høyintensitetsaksjoner, sier Luteberget.

Høyintensitetsaksjoner kan for eksempel være spurter eller brå vendinger.

Teknologien som Lutberget har benyttet er brukt i andre lagidretter tidligere, men den er kostbar. Dette er det første forskningsprosjektet som har benyttet seg av bevegelssensorer i håndball.

Live Steinnes Luteberget er forsker ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)
Live Steinnes Luteberget er forsker ved Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)

Har studert kvinnelandslaget

Er det forskjell på hva kvinnelige håndballspillere gjør i kamp og hva de gjør på trening? Og er det forskjell på de fysiske kravene i de ulike spillerposisjonene?

Disse spørsmålene har ikke bare opptatt Luteberget, men også Håndballforbundet, som både har støttet og deltatt i prosjektet.

Luteberget har fulgt kvinnelandslaget i én sesong – både i Norge og internasjonalt – og studert ett elitelag og ett førstedivisjonslag i Norge. Til sammen 75 spillere var med i studien.

Ved hjelp av bevegelsessensorer festet på spillerne, har Luteberget målt intensiteten til spillerne både i kamp og på trening. I tillegg til å se på generell intensitet, har hun også målt antall høyintensitetsaksjoner som for eksempel spurter eller retningsforandringer.

Bakspillere spurter mest

Et av hovedfunnene til Luteberg er at forskjellen i intensitet mellom de ulike spillerposisjonene ikke er så store, men at forskjellene i antall høyintensive aksjoner er større.

– Det er bakspillerne som har flest høyintensive aksjoner i løpet av en kamp. Dette er et nytt funn, og det er bruken av ny og mer avansert teknologi som gjør at vi kan si dette, sier Luteberget.

Slik informasjon om hva som kreves av spillerne i kamp, kan hjelpe trenere og utøvere til å tilpasse treningen til spillerposisjonen. Luteberget har inntrykk av at det er lite individtilpasset trening i dag, men med mer kunnskap om kravene til ulike posisjoner, kan treningen nå tilrettelegges mer spesifikt.

Må trene på bevegelser med høy intensitet

Luteberget har også studert forskjellen i intensitet mellom trening og kamp.

Resultatene viste at den generelle intensiteten er noe høyere på trening, men at det er færre høyintensitetsaksjoner på trening enn under kamp.

– Det er viktig å være klar over dette når øvelser og treningsprogram lages. Skal det trenes på høyintensive aksjoner, så må øvelsene muligens tilrettelegges for dette.

Selv om tempoet generelt var høyere på trening, var det mangel på temposkifter, som er viktig i håndball. Luteberget anbefaler at det legges inn tilstrekkelig temposkifte også på trening.

Innbyttere gir jernet

I fotball er det vanlig å måle spillernes arbeidsinnsats gjennom kampen, og analysene viser at intensiteten er størst i starten og avtar i løpet av kampen.

Hva skjer i håndball? Her er utgangspunktet litt annerledes, siden håndballspillere kan byttes inn og ut hele kampen, mens fotballtrenere bare kan gjøre tre bytter totalt.

– Vi fant det samme som i fotball; intensiteten er høy den første tiden spilleren er på banen og så blir den lavere. Det hadde ikke noe å si når spillerne kom på banen. En som kommer inn helt på slutten av kampen, kan spille med like høy intensitet som om kampen nettopp hadde begynt, sier Luteberget.

Hun mener dette viser at det kan lønne seg å sette inn nye spillere for å øke intensiteten under kamp.

Tester ut satellittutstyr

En av grunnene til at det har vært gjort lite forskning på håndball, er at det er en innendørsidrett der GPS av naturlige grunner ikke kan benyttes som i fotball.

Luteberget har derfor testet et lokalt posisjoneringssystem der satellittutstyr er hengt opp rundt håndballbanen. Systemet gjør det mulig å måle posisjon og regne ut distanse og fart, og det kan brukes på samme måte som GPS brukes utendørs.

– Satellittsystemet fungerer like godt eller enda bedre enn GPS. Vi anbefaler det til videre bruk i forskning på håndball, avslutter Luteberget.

Referanse:

Luteberget, L.S.: Physical demands in elite female team handball: Analyses of high intensity events in match and training data via inertial measuermenet units. Doktoravhandling ved NIH. (2018)