Det var fastslått som en sannhet og flittig brukt rundt om i verden: Om du vil unngå skader, kan du trene deg opp uke for uke etter et fast prosenttillegg.

Ifølge australieren, som står bak denne såkalte idrettsmedisinske revolusjonen, kan hver enkelt av oss regne oss frem til hvor raskt vi trygt kan øke treningsbelastningen og samtidig være sikker på å unngå overbelastning og skader.

Prinsippet skal fungere i de fleste idretter, og resultatene skal komme, enkelt og greit.

Dessverre litt for enkelt skulle det vise seg.

Testet 500 og fant ingen sammenheng

Teorien var fin, men manglet et skikkelig forskningsmessig grunnlag. Så i 2017 satte Torstein Dalen-Lorentsen på Norges idrettshøgskole i gang med å underbygge teorien.

Dermed rigget han til et eksperiment med 500 junior-elitefotballspillere i alderen 15–19 år fra hele landet.

Målet hans var å slå fast hvor klar sammenhengen faktisk er mellom økende belastning og skader.

Men prosjektet sprakk raskt, fordi det var så mye som ikke stemte.

– Det første vi så var at flere skadet seg blant de som økte treningen brått, sammenliknet med de som tok det roligere. Men var hastverket årsaken til skadene? spør han.

Dalen-Lorentsen sier det var et samsvar, korrelasjon, mellom økt treningsbelastning og skader, men ikke noen årsakssammenheng.

Korrelasjon betyr at det er et statistisk sammenfall mellom to størrelser. Altså at forekomsten av begge deler øker eller minsker samtidig, men det ene er ikke nødvendigvis årsaken til det andre.

Det var altså umulig å fastslå skaderisiko basert på treningsbelastning.

For komplekst

Blant annet ble det ganske raskt klart at individuelle forutsetninger betyr veldig mye for hvor utsatt man er:

– Gener, alder, type muskulatur, kroppssammensetning, treningsgrunnlag, tidligere skader – til og med posisjon på banen, muskeltype og mental tilstand er med å påvirke hva som er trygt for den enkelte, forklarer Dalen-Lorentsen.

– Som trener, enten det er for mosjonister eller topputøvere, skulle jeg veldig gjerne hatt ett enkelt verktøy for å holde dem i gang, men slik er det dessverre ikke.

Man må fortsatt tenke og tilpasse øvelser og trening individuelt.

– En one-size-fits-all-tilnærming fungerer ikke, sier han.

Men likevel...?

Selv om teorien neppe var god nok, ville Dahlen-Lorentsen likevel sjekke i hvilken grad prinsippet i teorien kunne ha noe for seg, altså om en systematisk, kontrollert belastningsøkning kunne forebygge skader.

Derfor lot han halvparten av ungdommene øke treningen slik modellen hadde lagt opp til, mens resten trente med jevn belastning.

– Det hadde ingen effekt på forebyggingen, forteller han.

Likevel mener han ideen har mye for seg, at man kan forebygge skader ved å følge en jevn progresjon.

Derfor spurte han også ungdommene om holdningene deres til innføring av skadeforebyggende tiltak – og hva som gjør det så vanskelig i praksis. Erfaring viser nemlig at utøvere i liten grad bruker spesielle øvelser – selv om de vet at den har god effekt.

Gruppe og prestasjon

Han fant to nøkler: Hvem man ellers får med – og om øvelsen bedrer prestasjonen.

– I praksis betyr det siste at når man gjennomfører et forebyggende tiltak i lagidrett, må man fokusere like mye på hva det betyr for prestasjonene som på forebyggingen i seg selv.

Dermed blir det viktig å få dokumentert hvor viktig en øvelse er for å prestere bedre. Og det handler ikke bare om akutte skader, men også om hva du slipper å slite med på lang sikt.

I tillegg fant han ut at man ikke bare må få med spillerne selv, men også trenerne.

– Ungdommene var opptatt av dette, mens trenerne snakket om hvor viktig det var at ungdommene kom med. De er i en slags symbiose.

Farlige forsett

Ifølge Dalen-Lorentsen vil et viktig skritt videre være å finne ut hvilken treningsbelastning og treningsprogram som virker best i ulike idretter. Og ideelt sett tilpasse bruken av dem til hver enkelt spiller. Med det i bunnen kan man øke treningsbelastningen gradvis.

– Men å få det til med en enkel utregning fungerer altså ikke?

– Straks det blir en fast modell, slutter det å fungere.

Torstein Dalen-Lorentsen mener studien koker ned til én enkel lærdom – i tillegg til det at man må få med hele miljøet og vektlegge hva forebygging betyr for prestasjon:

– Man må glemme fiksfakserier, følge gamle prinsipper og være varsom, i hvert fall hvis man vil holde seg sunn og frisk, sier han.

Referanse:

Torstein Dalen-Lorentsen: Training load and health problems in football: More complex than we first thought? Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole, 2021. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER