Professorene Kari-Mette Walmann Hidle ved NLA Høgskolen og Ove Skarpenes ved Universitetet i Agder (UiA) argumenterer for at elever står overfor et uklart kunnskapssyn, motstridende verdier og tilnærminger i skolen. 

Det kan skape et krysspress for elevene, uklare retningslinjer for lærere og uklare oppfatninger av kunnskap i skolen.

Hidle og Skarpenes ser ikke direkte på praksisen i skolen. De har sett på læreplaner og overordnede prinsipper.

Forskerne publiserte nylig funn fra studien i det vitenskapelige tidsskriftet Policy Futures in Education.

Forankring i romantiske verdier

Forskere hevder at skolen oppmuntrer elever til å utforske sin egen unikhet og kreativitet. Pedagogikken fokuserer på å finne personlige tolkninger, forståelser og tilnærminger. Denne individualistiske tilnærmingen i skolen stammer fra romantiske verdier.

Samtidig innfører skolen stadig nye målinger, vurderingsformer og tester som forsøker å rangere elevens prestasjoner. Denne tendensen til standardisering handler om effektivitet og nytte.

Det oppstår dermed en sammenblanding av indre individualisme og ytre standardisering. Det kan skape utfordringer både på institusjonelt og individuelt nivå. 

Institusjonelt kan det være utfordrende hvis den enkelte elev får bestemme sin egen tolkning av kunnskap i stedet for å følge faglige standarder.

Individuelt kan det være vanskelig å vite hva som faktisk testes: er det personlighet, personlige tolkninger eller faglig kunnskap?

Komplekst system

Et eksempel fra samfunnsfag: I LK20 har faget 19 kompetansemål på ungdomstrinnet. Det er dessuten innført 5 kjerneelementer og 3 tverrfaglige temaer, men læreplanverket forteller ikke hvordan disse elementene henger sammen. 

Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet en type digital støtte til lærere og andre som skal bruke læreplanen. Der foreslår de sammenhenger mellom de ulike elementene. De kobler de 19 kompetansemålene til andre styringselementer og kombinerer disse på 81 forskjellige måter.

På samme måte som Netflix gir ulike kategorier for filmer og presenterer samme film i et utall kategorier, presenterer den digitale plattformen det samme kompetansemålet som innhold i et mangfold av styringselementer. 

Men for læreren kan det være utfordrende å få oversikt på grunn av kompleksiteten. Mens Netflix er for underholdning, er læreplanen et styringsverktøy.

En stor utfordring med den digitale støtten er at koblingene mellom elementene i læreplanen ikke er intuitive eller forklart på noen måte. Dette gjør det vanskelig å bruke den. 

Fokuset blir på detaljer, mens oversikten og dybdekunnskapen overlates til teknologien. Samtidig åpner dette for utvikling av digitale læringsplattformer med personalisert innhold basert på en kommersiell tilnærming.

Forskyvning av kunnskap

Det har vært en endring i fokuset på kunnskap mot det som antas å være elevenes verden, og det som kan måles som kompetanse. Forskerne antar at den måten kunnskapen tilrettelegges av Udir på, reflekterer et nytt innholdsdesign hvor disse to elementene smelter sammen.

I denne sammenhengen er det forskerne kaller «content», knyttet til innhold på plattformer som strømmetjenester. Det må være tiltalende nok til å holde på elevenes oppmerksomhet. 

Når dette begrepet brukes i utviklingen av skolemateriell, handler det om å motivere, engasjere og mestre. Dermed får disse termene en ny, kommersiell betydning. 

Med godt innhold opprettholdes oppmerksomheten. Elevene kan la sin personlige motivasjon og engasjement styre valgene sine.

Hvis tradisjonelle skolebøker er på vei ut, enten fordi de ikke lenger er tilgjengelige eller fordi kommuner og fylkeskommuner ikke har råd til dem, kan denne digitale modulen faktisk danne grunnlaget for innholdsdesignet.

Mindre faglig autoritet for lærere

Forskerne tar også opp spørsmål om hvordan kunnskap formidles og lærer-elev-relasjoner. De peker på en økende vekt på elevens egne erfaringer og tanker, og mindre vekt på tradisjonell kunnskap. 

Dette kan endre dynamikken mellom lærer og elev. Lærerens autoritet basert på faglig kunnskap svekkes til fordel for elevens perspektiver.

I de siste tiårene har lærerens rolle endret seg fra formidler til tilrettelegger. Det er blitt vektlagt å skape individuelle læringsmiljøer og tilpasse læringsstrategier og arbeidsmetoder til hver enkelt elev.

Skolefaglig kunnskap er mindre knyttet til vitenskap og lærere som bærere av kunnskap. Det legges nå større vekt på et elevsentrert kunnskapssyn som tilpasser innholdet til elevens virkelighet.

Elever med ulike behov får tilpasset opplæring og oppfordres til å finne individuelle løsninger gjennom egenkontroll. Dette kan føre til at elever med svakere forutsetninger blir presset til å ta igjen de andre uten ekstra støtte eller veiledning.

Forskerne utfordrer til en grundig diskusjon om konsekvensene av det de kaller en kulturkollisjon for elevenes læring og utvikling i skolen. Den legger vekt på behovet for å se disse ulike tilnærmingene i sammenheng for å bedre forstå hvordan de påvirker elevenes opplevelse av skolegangen.

Referanse:

Ove Skarpenes og Kari-Mette Walmann Hidle: The clash of cultures: Individualization and standardization in education. Policy Futures in Education, 2024. Doi.org/10.1177/14782103241226526

Artikkelen er produsert og finansiert av NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NLA Høgskolen:

• 

  Skal du bli mattelærer og strever med matematikken? Nå er det hjelp å få

• 

  Bør klima-aktivister slutte med skremselstaler?

• 

  Når flygel blir vitenskap

• 

  Vil trene opp studentenes etiske bevissthet

Les flere saker laget av NLA Høgskolen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER