Førstelektor Vegard Schows låter blir unnfanget i skogen og født i konsertflygelet, som kona gav ham i 40-årsgave på 35-årsdagen. (Foto: NLA Høgskolen)
Førstelektor Vegard Schows låter blir unnfanget i skogen og født i konsertflygelet, som kona gav ham i 40-årsgave på 35-årsdagen. (Foto: NLA Høgskolen)

Når flygel blir vitenskap

Ikke alle forskere kan bytte ut faglitteratur med flygel og miksebord uten å få dårlig samvittighet, men det kan Vegard Schow.

Published

Førstelektorkompetansen har han nemlig gjennom det som kalles realkompetanse – kunnskap og ferdigheter du får gjennom bred praktisk erfaring.

For Vegard Schow betyr det å komponere og produsere lyden av båtmotorer og hunder som går på gress så vel som musikk for film, TV, CD og musikkvideo.

For ham er det sinnsstemning, ikke markedshensyn, som avgjør om det blir jazz, pop, klassisk – dur eller moll på pianokomposisjonene. Og det er om det vitenskapelige arbeidet hans går fra hjerte til hjerte – ikke antall vitenskapelige publiseringer – som skiller suksess fra fiasko.

Jobber uten inspirasjon

Arbeidsdagen starter som regel i skogen.

– Jeg komponerer alltid når jeg går gjennom skogen på vei til studio, selv om jeg ikke er inspirert, forteller Schow, som i tillegg til å jobbe som studioprodusent er førstelektor i musikk ved NLA Høgskolen.

– På veien tømmes hjernen og jeg får plass til nye idéer.

– Jeg hørte her om dagen at «å lage god musikk er ti prosent inspirasjon og 90 prosent perspirasjon». Dét er godt sagt, smiler han.

Kun det beste er godt nok når førstelektor Vegard Schow setter seg bak miksepulten. Det kan bli mange lange timer i studio før han er fornøyd. (Foto: NLA Høgskolen)
Kun det beste er godt nok når førstelektor Vegard Schow setter seg bak miksepulten. Det kan bli mange lange timer i studio før han er fornøyd. (Foto: NLA Høgskolen)

En låt blir til

– De første ti minuttene tømmer jeg hodet og gir rom for stillheten. De neste ti minuttene lytter jeg til lydene i skogen.

En hakkespetts gjentakende dunking kan bli til rytme. Blader som rasler i vinden blir til instrument, og det oppstår søt musikk i Schows hode. De ti siste minuttene frem til studio nynner han melodien for seg selv.

En låt unnfanges og førstelektorens vitenskapelige utviklingsarbeid er i gang.

– Når jeg da ankommer studio, har jeg som regel én eller to timer før sangerne kommer. Da åpner jeg sinnet, setter meg ved flygelet og prøver å få flygelet til å synge, forteller Schow.

Folk før programmering

Utstyret er unektelig viktig for denne førstelektoren, men det er også menneskene han jobber med og musikken de lager.

– Som produsent skal du tenke på det sosiale, det tekniske og det musikalske. Alt skal fungere perfekt sammen før musikken er klar til strømming eller konsert, sier Schow og vedgår:

– Lenge har det vært sånn at jeg heller lar være å utgi noe enn å føle at det er noe der ute på markedet med min signatur, som inneholder feil og mangler.

– Er det ikke bare algoritmer som kan oppnå perfeksjon?

– Ofte sitter vi produsentene sammen og programmerer, men jeg mener den beste musikken – den som rører oss – som oftest blir til med levende folk i studio, sier Schow.

– Musikken må gå fra hjerte til hjerte.

Samarbeid står sentralt i Vegard Schows vitenskapelige virke. Her fra en konsertopptreden med ballettdanser Klara Mårtensson tidligere i vår, i forbindelse med hans siste album «Journey home». (Video: NLA Høgskolen)

Veien er målet

– Når vet du at du har en låt folk vil høre på?

– Det vet jeg ikke før musikken er testet ut blant folk, sier førstelektoren.

– Det er som med annet vitenskapelig arbeid. Du vet ikke om det er noen som vil bruke det som har tatt så lang tid å komme frem til. Da gjelder det å glede seg over prosessen underveis – og ikke bare resultatet.

Slik kan kunstnerisk virksomhet gi ansettelse og opprykk i akademia:

– Fagområder med undervisningspersonale rekruttert på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner er utøvende og skapende musikk, teater, opera, ballett, kunst, håndverk og design, litteratur, arkitektur, film og fjernsyn og tilsvarende fag i lærerutdanningene

– For å få opprykk innenfor kunstneriske fag kreves det dokumentasjon på kunstneriske originalarbeider, gjengivelse av kunstnerisk arbeid, publikasjoner basert på søkerens skapende og utøvende virksomhet, dokumentasjon av konserter utstillinger, forestillinger, oppsettinger ved for eksempel program, katalog, samt omtaler eller kritikker i anerkjente publikasjoner og kunstneriske innkjøp og oppdrag.

Kilde: Forskrift om ansettelser og opprykk