Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NLA Høgskolen - les mer.

– Klimakrisen er ingen suksesshistorie. Greta Thunberg beskriver klimakrisen med både med alvor og overbevisning. Problemet er at helvetesskremsler kan virke handlingslammende, sier Joar Haga. (Illustrasjon: AndriiKoval / Shutterstock / NTB scanpix)

Bør klima-aktivister slutte med skremselstaler?

VIDEOPODCAST: 16-årige Greta Thunberg er fortvilet over hvor vanskelig det er å skape engasjement for klimakrisen. Så hvordan skal en taler overbevise tilhørerne om å endre handlinger og holdninger i klimaspørsmålet?

Publisert

Mandag 23. september holdt den kjente svenske klimaaktivisten Greta Thunberg en tale til verdens ledere på FNs klimatoppmøte i New York. Hun var svært oppgitt over deres manglende engasjement for klimasaken og sa følgende: «How dare you pretend that this can be solved with 'business as usual' and some technical solutions? (...) If you choose to fail us, we will never forgive you».

Bård Norheim er førsteamanuensis i teologi ved NLA Høgskolen, mens Joar Haga er førsteamanuensis II i kirkehistorie ved NLA Høgskolen og førsteamanuensis i kirkehistorie ved VID vitenskapelige høgskole. Sammen har de skrevet bok om taletyper. (Foto: Jo Haveland Stevenson / NLA Høgskolen)

Med bakgrunn i sin nye forskning på taler og taletyper forklarer forskerne Bård Norheim og Joar Haga utfordringene med å skape engasjement for klimakrisen.

– Å tale om endring er utfordrende. Hvorfor skal tilhørerne gi seg hen til noe som vil koste dem forsakelse og lidelse? spør Haga.

Hvordan en skal tale om lidelse og hengivelse er en av hovedutfordringene når man taler om klimakrisen, fordi det nettopp er vanskelig å overbevise tilhørerne om at de må handle nå for å bekjempe en fremtidig trussel, ifølge de to forskerne.

Hvilket fremtidshåp bør taleren vise til for å argumentere for forsakelse og lidelse i møte med klimakrisen? I sin Tedx-tale i Stockholm i november 2018 hevdet Thunberg at i stedet for å se etter håpet, så bør en se etter handling. «Then, and only then, hope will come».

Å få folk til å gi seg hen

I fire år studerte Norheim og Haga flere hundre taler. De har identifisert fire ulike taletyper som en leder bør beherske – uansett om man er leder for en bedrift, i en organisasjon, i politikken eller et annet sted.

Disse fire er åpningstalen, bøddeltalen, trøstetalen og avskjedstalen.

For å virke overbevisende må taleren gi tilhørerne noe å hengi seg til. De må få vite hva fremtiden kan bringe som det er verdt å kjempe for nå.

– Gode talere får folk til å hengi seg til en sak, selv om det kan innebære lidelse, sier Norheim.

Men når talerne appellerer til tilhørerens hengivenhet, må det være basert på at det er frivillig å slutte seg til.

– Nødvendighet og tvang; hva folk må, er ofte vanskelig å kombinere med hengivelse, påpeker Norheim.

Uunngåelig lidelse

– Det fundamentale her er at lidelse er en uunngåelig del av livet. Endring er uunngåelig og ofte smertefullt. Som mennesker er vi en del av disse endringene. Skal du ha troverdighet og autoritet – og overbevise noen – må du skildre virkeligheten slik den framtrer for folk. Det holder ikke å fortelle en suksesshistorie, forklarer Joar Haga.

Han bruker klimaendringene som eksempel:

– Klimakrisen er ingen suksesshistorie. Thunberg beskriver klimavirkeligheten både med alvor og overbevisning. Problemet er at helvetesskremsler kan virke handlingslammende. Hvis tilhørerne sitter igjen med følelsen av at det ikke nytter, fører det ofte til lammelse og inaktivitet, påpeker Haga.

– En del av problemet når det er snakk om klimakrisen, er at det ikke alltid er klart hva tilhørerne må gjøre for å løse problemet. Er det å slutte å fly? Ikke spise kjøtt? tilføyer Norheim.

Visjon for fremtiden

For en leder handler åpningstalen om å male en visjon for fremtiden; en visjon som tilhørerne kan bli overbevist av og gi seg hen til. Samtidig må taleren overbevise tilhørerne om hvilket fellesskap de alle er en del av, og hvilken sak de i fellesskap skal jobbe for og gi seg hen til – altså lide for.

– Det finnes ingen garanti for suksess. De fleste vet at smertefulle endringer må til på veien mot en lys fremtid, som tilhørerne må motiveres for. Men igjen, hvilket fremtidshåp er det klimakrisen aktiverer? spør Haga.

Åpningstalen holdes ikke bare når en leder tiltrer stillingen. Som leder holder man varianter av åpningstalen hele tiden. På lunsjmøter med de ansatte, i møte med aksjonærer og eiere og i møte med media og publikum fortsetter lederen å holde fast på fremtidsvisjonen i den opprinnelige åpningstalen.

Bøddeltalen

Kategorien taler med det litt ugreie navnet, bøddeltalen, handler om hvordan lederen snakker når ordene skaper lidelse. Dette skjer hver gang lederen skal kommunisere smertelige avgjørelser, for eksempel når noen må sies opp.

– Her er utfordringen å formidle hvorfor den påførte lidelsen er nødvendig. Gode talere makter å formidle til de som blir igjen hva de skal hengi seg til. Ved oppsigelser og kostnadskutt er det derfor avgjørende at lederen greier å formidle at bedriften fremdeles utgjør et fellesskap og har en sak som det er verdt å gi seg hen til, understreker Norheim.

– Problemet for Greta Thunberg og andre klimaaktivister er at politiske taler om klimakrisen som skulle vært åpningstaler, fort blir bøddeltaler. Skal de først holde en bøddeltale, må de også være tydelig på hvorfor den påførte lidelsen er nødvendig og muliggjør fremtidshåp for fellesskapet, fortsetter han.

Om de ønsker å inspirere til handling, bør de ikke opptre som gammeltestamentlige domsprofeter.

Trøst

I noen situasjoner kan lidelse bli påført organisasjonen, bedriften eller laget utenfra. Hvis medarbeidere går bort eller andre tragedier rammer. Hvordan skal lederen da snakke om lidelse?

Forskerne understreker at det spesielt i slike situasjoner er viktig at lederen fremstår som en man kan stole på. Det avgjørende er at lederen klarer å beskrive og omtale den erfarte virkeligheten på en troverdig måte.

– I disse situasjonene er det ekstra viktig at lederen er bevisst på hvilke fortellinger og metaforer som det er passende å bruke, sier Haga.

Avskjed

Når en leder går av, skal ringen sluttes. Det hun snakket om i sin åpningstale, den saken hun fikk sine tilhørere til å hengi seg til – nå er det på tide å vise at det har vært verdt det. At lidelsen har vært verdt innsatsen.

– Samtidig, selv om lederen selv ikke skal fortsette, skal de som hører henne holde fram. Den avtroppende lederen må derfor vise til at det de sammen har arbeidet fram og kjempet for – for eksempel fremtidshåpet i møte med klimakrisen – er noe det fremdeles er verdt å hengi seg til og lide for, avslutter Haga.

Se og hør forskerne snakke om de fire talene her:

Referanse:

Bard Eirik Hallesby Norheim og Joar Haga: The Four Speeches Every Leader Has to Know. Palgrave Macmillan, 2019. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS