Det skal en spesiell teknikk til for å få lurt ut de edle dråpene med sæd fra en hane. (Foto: Nina Sæther)
Det skal en spesiell teknikk til for å få lurt ut de edle dråpene med sæd fra en hane. (Foto: Nina Sæther)

Fra levende til frossen genbank for høns

De norske fjørferasene er sikret i en genbank med levende dyr. Dette er den beste måten å bevare hønserasene på blant annet fordi man tar vare på både høner og haner. Et lager med frossen sæd kan imidlertid være et viktig supplement for å sikre det levende genmaterialet.

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Norsk genressurssenter

Norsk genressurssenter skal sikre en effektiv og bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser i husdyr, planter og skogtrær, og er opptatt av å ta vare på og ta i bruk historiske hasselsorter og andre genetiske ressurser i plantet materiale og i naturlige populasjoner, til næringsutvikling og til forskning.

Senteret ble etablert i 2006. Fra og med 1. juli 2015 er Norsk genressurssenter en del av NIBIO.

 

Det finnes genbanker med frossen sæd fra de mange av de norske husdyrrasene våre: okser, værer, bukker og hunder, men så langt ikke fra haner.

Årsaken er rett og slett at det ikke har vært kompetanse på nedfrysing av hanesæd i Norge. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg.

I disse dager læres norsk personell opp i kunsten å fryse hanesæd. Ja, for det er en kunst. Hanesæd har nemlig noen særtrekk som gjør at det må spesialkompetanse til for at sæden ikke skal dø under nedfrysingen.

Ekspertise fra Nederland

– I Nederland har de ikke noen levende genbank for verpehøns, forteller leder Nina Sæther ved Norsk genressurssenter.

For å kunne sikre de nasjonale hønserasene bedre, utviklet den nederlandske genbanken for husdyrgenetiske ressurser i 2003 en metode for å fryse ned hanesæd. De nederlandske forskerne lyktes i sitt arbeid og deler i dag gjerne sin kunnskap med andre.

– Vi inviterte derfor Henk Sulkers, lederen for den nederlandske genbanken for husdyrgenetiske ressurser, til Norge for å lære oss hvordan vi skal behandle hanesæden for at den skal tåle både nedfrysing og opptining uten å bli ødelagt, sier Sæther.

Henk Sulkers viser Torbjørn Tangen hvordan de tapper sæd fra haner i Nederland. (Foto: Nina Sæther)
Henk Sulkers viser Torbjørn Tangen hvordan de tapper sæd fra haner i Nederland. (Foto: Nina Sæther)

Det er Ellen og Bjørn Erik Frislie, seminpersonalet i Norsk Sau og Geit (NSG), som skal være de norske spesialistene på nedfrysing av hanesæd. Etter noen dagers opplæring tidlig i februar sitter nå metoden som den skal.

Ellen Frislie er allerede i full gang med å fryse ned sæd fra 60 haner som er tatt ut til å være med i dette pilotprosjektet.

Testing av den nye nedfrysingsmetoden

– Personalet ved Genbanken for fjørfe på Hvam i Akershus har lang erfaring med å inseminere hønene med fersk sæd, forteller Sæther.

Dette var vanlig praksis fram til år 2000 da genbanken fikk nye bur der høner og haner går sammen i små grupper, slik at hanene parer hønene naturlig.

– Når man nå skulle fryse ned hanesæd, ble det igjen behov for å få ut fersk sæd fra hanene. Det trengs egne grep for at dette skal bli vellykket. Henk Sulkers benyttet norgesbesøket til å lære seg teknikken av personalet på Hvam.

Når sæd fra alle de 60 hanene som er med i prosjektet er frosset ned på flytende nitrogen, skal den tines igjen og brukes til å inseminere nesten 300 av hønene som står på Genbanken. Deretter skal det samles og ruges fram 1000 egg fra disse.

– Den endelige dommen på hvor vellykket prosjektet har vært, vil komme når vi får vite hvor mange av disse 1000 eggene som er befruktet, forteller Sæther. Håpet er at godt over 80 prosent av eggene er befruktet, og svaret kommer forhåpentligvis før påske, sier Sæther.

Hanesæd i flytende nitrogen. (Foto: Nina Sæther)
Hanesæd i flytende nitrogen. (Foto: Nina Sæther)

Levende genbank siden 1974

Genbanken for fjørfe har holdt til på Hvam siden 1974 og den har i dag elleve forskjellige hønseraser. Fram til 1995 tok genbanken sikkerhetskopi av alle linjene som ble brukt i det kommersielle avlsarbeidet på verpehøns og slaktekylling i Norge.

Da dette avlsarbeidet ble lagt ned i 1995, fikk genbanken en kanskje enda viktigere oppgave med å sikre at de norskutviklede og kommersielle hønselinjene ikke gikk tapt for ettertiden. Hvam har nå i mer enn 20 år hatt ansvaret for genbanken og sørget for at en ny generasjon med levende dyr blir klekket ut hvert år.

Det er nylig gjort beregninger som viser at hønserasene på Hvam, til tross for relativt små populasjoner av alle rasene, har god genetisk variasjon og liten grad av innavl.

Genbanken selger kyllinger og unghøns til hobbyfjørfemiljøet og noen småskala eggprodusenter over hele landet. Ved å kjøpe dyr fra Genbanken er kjøperne garantert raserene dyr som er testet for sjukdommer.

Egg og kyllingkjøtt fra internasjonale avlsfirma

Siden 1995 har dyrematerialet til alle egg og alt kyllingkjøtt som selges i Norge, vært levert til norske fjørfeprodusenter fra internasjonale avlsfirmaer. Foreldre- eller besteforeldredyra importeres som rugeegg.

Deretter oppformeres stammene her i Norge slik at dyra som produserer eggene og kyllingkjøttet, er klekt her. Men fuglene stammer altså fra avlsfirmaer som leverer slike rugeegg til hele verden.

Det store spørsmålet er om de norske hønserasene skal bevares frosne på boks eller levende i bur.

– Det er kostbart å holde en levende genbank, men samtidig er det den eneste måten å bevare arvemateriale fra både høner og haner. Dersom noe skulle skje med levende dyr i genbanken, det være seg brann eller sjukdomsutbrudd, vil imidlertid frossen sæd kunne være en viktig sikring, forteller Sæther.

Salg av friske kyllinger til hobbyfjørfemiljøet er også en viktig oppgave til genbanken i dag. Dette er en oppgave en genbank med frossen sæd ikke vil kunne utføre.

Redusert genetisk mangfold

De internasjonale kommersielle fjørfelinjene har opptil 50 prosent lavere genetisk diversitet enn rød bankivahøne (Gallus gallus) – det ville opphavet til dagens domestiserte hønseraser.

Dette indikerer at det moderne avlsarbeidet har redusert det genetiske mangfoldet betydelig, samtidig som produksjonskapasiteten har økt dramatisk i de kommersielle verpehønslinjene.

– Hele 74 prosent av verdens egg- og kyllingkjøttproduksjon er basert på fire avlslinjer, forklarer Sæther.

– Derfor er bevaring av genetisk diversitet kanskje viktigere innen fjørfe enn innen noen annen husdyrart.

Det meste av dyrematerialet på Hvam har vært holdt isolert fra internasjonalt avlsarbeid i mange tiår, noe så langt tilbake som før annen verdenskrig.

– Dette kan bety at den genetiske diversiteten på Hvam skiller seg fra diversiteten ellers i verden. I så fall kan genene på Hvam potensielt ha stor verdi, sier Sæther.

Nordisk genressurssenter på Hvam og Norsk genressurssenter vil i løpet av forsommeren 2016 få analysert DNA fra dyrematerialet på Hvam. Resultatene her vil bidra til å gi en pekepinn på hvor unikt genmaterialet på Hvam er i internasjonal sammenheng.