Foreldres livssituasjon og alvorlige hendelser i barndommen kan påvirke barns helse og oppvekst. Dette kan få konsekvenser senere i livet. Hvordan man klarer seg i arbeidslivet, og om man har behov for å trygdeytelser, kan også bli påvirket.

En ny studie fra Nav viser at barn som mister en forelder, oftere trenger en helserelatert ytelse fra Nav som voksen.

– De som mister en forelder i barndommen, mottar i større grad arbeidsavklaringspenger enn personer som ikke mister en forelder, sier forsker Lamija Delalic.

Sammen med kollega Inger Cathrine Kann har hun sett på hvordan tidlig foreldredød påvirker barnets behov for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) som voksen

Forskerne har brukt data fra nesten 600.000 barn født mellom 1977 og 1987 og koblet dette med informasjon om foreldrene deres. Dette gir innsikt i hvordan alvorlige hendelser i barndommen, som at foreldrene dør tidlig, kan påvirke barn på lang sikt.

Hva foreldre dør av har stor betydning for hvordan det går med barna

Det er ikke tilfeldig hvilke familier som rammes av tidlig foreldredød. Forskerne fant at omtrent 3 prosent av barna i studien mistet en forelder i barndommen. Denne andelen var høyere, 4 prosent, blant barn av foreldre med lavere utdanning.

Foreldre med lavere utdanning dør oftere av årsaker som rus, selvmord eller ulykker, mens kreft rammer jevnere på tvers av utdanningsnivå, viser studien.

Dødsårsaken har stor betydning, også i forkant av dødsfallet. Det er fordi noen dødsårsaker også fanger opp andre ting enn selve dødsfallet. Derfor bruker forskerne kreft til å finne hva det betyr å miste en forelder.

Det å miste en forelder til rus eller selvmord har sterkere sammenheng med behovet for AAP enn kreftdødsfall. Barn av foreldre med lav utdanning som dør av rusproblemer, mottar i gjennomsnitt AAP seks måneder mer enn barn som ikke mister en forelder.

– I tillegg til at slike dødsfall kan være mer traumatiske, fanger det nok også andre utfordringer i familien, som påvirker barnet før dødsfallet, sier Delalic.

Barn av foreldre med lav utdanning er mer sårbare

Foreldre som dør av rusproblemer eller psykiske lidelser kan ha påvirket barnets oppvekst, noe som også påvirker behovet for støtte som voksen.

Forskerne fant at barn av foreldre med lav utdanning er mer påvirket av at foreldrene dør tidlig enn barn av foreldre med høy utdanning.

Dette skyldes både at disse foreldrene ofte dør av årsaker som rus og psykisk sykdom, og at dårlig helse kan gå i arv, og påvirke både barns utdanning og arbeidstilknytning.

Behov for økt støtte og samarbeid

Nav har et ansvar for å sikre at barns behov blir ivaretatt når foreldre står i vanskelige situasjoner.

– For å oppfylle dette ansvaret, må vi blant annet forstå hvilke opplevelser i barndommen som kan gjøre barn ekstra sårbare, sier Delalic.

Navs studie viser at foreldres livssituasjon påvirker barns behov for helseytelser i voksen alder. Tidlig foreldredød har liten effekt på AAP-mottak når vi ser på kreft, men barn som mister foreldre på grunn av rusavhengighet eller psykisk sykdom mottar oftere AAP senere. Forskerne mener det er viktig å styrke støtteapparatet rundt foreldre i vanskelige situasjoner.

– Det er særlig viktig med samarbeid mellom NAV, helsetjenester og barnevern for å forebygge langvarige helseproblemer hos barn som mister en forelder tidlig, sier Delalic.

Referanse:

Delalic,  Lamija og Inger Cathrine Kann Kan tap av forelder i barndommen påvirke mottak av AAP som voksen?  Arbeid og velferd, NAV, 2024

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NAV:

• 

  Ny analyse: Studenter som jobber ved siden av studiene, har bedre jobbmuligheter

• 

  Flere ukrainere er i jobb. Samtidig har mange behov for bistand fra NAV

• 

  Norge har ikke hatt flere på sosialhjelp på over ti år

• 

  Kan dette få folk til å vente med å ta ut pensjon?

• 

  Enslige forsørgere jobber mer enn før

• 

  Høyt sykefravær etter pandemien skyldes psykiske lidelser og luftveissykdommer