Arbeidsledige som mottar dagpenger fra Nav, pålegges en rekke plikter. Du må blant annet være tilgjengelig for Nav, gjennomføre avtalte aktiviteter og søke jobber. 

Brudd på disse kravene kan sanksjoneres med å stoppe dagpengene. 

Forskere fra Nav har ved hjelp av registerdata og intervju med veiledere i Nav sett nærmere på hvordan disse sanksjonene brukes.

Få blir sanksjonert

Det er få mottakere av dagpenger som blir sanksjonert. 

I perioden 2014 til 2019 ble kun tre prosent sanksjonert for å takke nei til jobbtilbud, nekte å møte i tiltak eller nekte å delta i et møte med Nav. 

Det vanligste var å få en sanksjon for å nekte å delta i et møte med Nav. Etter hvert som mer av oppfølgingen ble digital, ble dette mindre vanlig.

– Veilederne i Nav forteller at de forsøker andre virkemidler før de sanksjonerer. Når noen bryter aktivitetsplikten, forsøker de heller å få kontakt med dem i ulike kanaler. Det skal mye til for at de stanser dagpengene.

Det sier en av forskerne bak studiene, Johannes Sørbø. 

Unge og innvandrere mest sanksjonert

Selv om svært få blir sanksjonert, ser vi likevel at noen grupper er overrepresentert. 

De under 35 år blir i større grad sanksjonert for brudd på aktivitetskrav enn andre aldersgrupper. Menn blir oftere sanksjonert enn kvinner.

Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og fra EU-land i Øst-Europa blir også oftere sanksjonert enn andre. 

En del arbeidsinnvandrere drar kanskje tilbake til sitt hjemland mens de mottar dagpenger uten å si fra til Nav. Dersom de da blir innkalt til møte eller arbeidsmarkedstiltak og ikke møter opp, sanksjoneres de.

Unge og innvandrere fra utenfor EØS er prioritert til å få tettere oppfølging av Nav. Det betyr også at det vil være lettere for veileder å oppdage om disse bryter aktivitetsplikten enn de som ikke får like tett oppfølging.

Grunner til ikke å sanksjonere

Nav-veilederne oppgir en rekke grunner til at de unngår å sanksjonere. 

Det kan blant annet være av hensyn til mottakeren selv, men også med tanke på barna deres. 

Veilederne er også opptatt av å opprettholde en god dialog med dem de følger opp.

– Videre oppgir veilederne at sanksjonering er tidkrevende. Det skaper merarbeid både for veileder selv og andre i Nav. I tillegg trekkes det frem at brudd på aktivitetsplikten ikke nødvendigvis er gjort med hensikt. Det kan heller skyldes manglende digital kompetanse eller språkproblemer. Veilederne vegrer seg da for å sanksjonere disse, sier Sørbø.

Viktig å ha mulighet til å stanse dagpengene

Selv om det er få som faktisk blir ilagt en sanksjon og mister dagpengene, mener veiledere at det er nyttig å kunne advare om at du kan få en sanksjon. 

Regelverket brukes dermed ikke nødvendigvis for å stanse pengene. Det brukes for å få den arbeidsledige til å gjøre det man ønsker.

– Slike påminnelser er ofte effektive for å få kontakt med dem som ikke svarer og for å få dem til å følge opp avtalte aktiviteter. Det kan enten skje gjennom en uformell melding eller telefon, eller et formelt forhåndsvarsel, sier Sørbø.

Det norske systemet med dagpenger bygger på en tillit om at mottakeren søker på jobber og aktivt forsøker å komme seg i jobb. Navs veiledere har ikke mulighet til å kontrollere at hver enkelt dagpengemottaker gjør dette. 

Forskeren mener det derfor trolig er viktig at det ligger en mulighet for sanksjonering i regelverket.

Innstramminger ser ut til å ha lite å si

Sanksjonene for de som bryter aktivitetsplikten ble strengere både i 2016 og 2021. 

I 2016 ble perioden uten dagpenger økt fra 8 til 12 uker. I 2021 økte den ytterlig til 18 uker. Det betyr at dersom du for eksempel takker nei til en jobb eller sier opp jobben selv, så vil du nå miste dagpengene i 18 uker. 

Disse innstrammingene ble begrunnet med at de skulle styrke insentivene for arbeid.

Forskerne finner likevel ikke noen tydelig nedgang i bruken av sanksjoner etter 2016. En grunn til det kan være at veiledere i liten grad kjenner detaljene i regelverket.

– Innstrammingene i regelverket ble blant annet gjort for å underbygge kravet om å være aktiv arbeidssøker. Det ser imidlertid ut til at veiledere legger liten vekt på varigheten av slike sanksjoner i sitt arbeid. De er først og fremst opptatt av trusseleffekten, sier Sørbø.

Han forteller at når veilederne i liten grad forholder seg til detaljene i regelverket, er det kanskje liten grunn til å forvente store effekter av de endringene som ble gjort i 2016 og 2021. 

Tidligere forskning har også funnet liten støtte for at strengere sanksjoner har større effekt enn mildere sanksjoner. 

– Det som ser ut til å være viktigst, er at det ligger en mulighet for sanksjoner i regelverket.

Referanser:

Kristine von Simson og Johannes Sørbø: Strengere sanksjoner for dagpengemottakere har ikke ført til at færre blir sanksjonert. Arbeid og velferd, 2023.

Ragnhild Ekelund og Johannes Sørbø: «Jeg er ikke her for å stanse penger». NAV-veilederes bruk av sanksjonsregelverket for dagpenger.» Arbeid og velferd, 2024.

Espen Steinung Dahl og Johannes Sørbø: Lønner det seg alltid å jobbe for dagpengemottakere? Arbeid og velferd, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NAV:

• 

  Hvordan påvirker det barns fremtid at foreldrene dør tidlig?

• 

  Ny analyse: Studenter som jobber ved siden av studiene, har bedre jobbmuligheter

• 

  Flere ukrainere er i jobb. Samtidig har mange behov for bistand fra NAV

• 

  Norge har ikke hatt flere på sosialhjelp på over ti år

• 

  Kan dette få folk til å vente med å ta ut pensjon?

• 

  Enslige forsørgere jobber mer enn før