Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

Barnebidragssaker i Nav: – Det er de økonomiske sårbare som oftest ser lite til barnet sitt

Forskning viser hvem som har større sannsynlighet for å tilbringe liten eller ingen tid med barnet sitt.

Foreldre med lav inntekt uten arbeidstilknytning, mottakere av sosialhjelp, eller helserelaterte ytelser fra Nav, har større sannsynlighet for å tilbringe liten eller ingen tid med barnet sitt.

(Foto: Brittani Burns / Unsplash)

Anja Tho Angell kommunikasjonsrådgiver

NAV

Publisert 05.03.2025 - 00:03

I en fersk analyse har forskere i Nav undersøkt hva som er med å påvirke hvor mye tid barna tilbringer med forelderen de ikke bor fast hos, den såkalte samværsforelderen.

I 2023 var det 70.000 barn det ble betalt barnebidrag for gjennom Nav.

Siden over 9 av 10 samværsforeldre er fedre, har forskerne sett på hva som påvirker hvor mye tid far og barn er sammen.

Økonomi kan være en hindring

Et av virkemidlene for å oppmuntre til at samværsforelderen og barnet skal tilbringe mer tid sammen er samværsfradraget i barnebidraget.

Samværsfradrag innebærer at tiden de tilbringer sammen er avgjørende for størrelsen på barnebidraget. Jo mer tid de bruker samme, jo lavere blir bidraget.

Likevel viser forskningen at noen foreldre har større sannsynlighet for å tilbringe liten eller ingen tid med barnet sitt. Det gjelder særlig de med lav inntekt uten jobb, mottakere av sosialhjelp eller helserelaterte ytelser fra Nav.

– Det er de økonomiske sårbare som oftest ser lite til barnet sitt. Det kan være et tegn på at økonomi er et hinder for samvær , sier forsker Åshild Male Kalstø.

– Det vil også være slik at noen har så lav inntekt at de ikke kan betale barnebidrag. Disse vil da nødvendigvis heller ikke få et fradrag når de er sammen med barnet. Det å tilbringe tid med barnet vil da kunne gi en økonomisk utgift

Det er også viktig å ha med seg at lav inntekt og økonomiske utfordringer henger sammen med å ha mer ustabile relasjoner.

At disse oftere tilbringer lite tid med barnet sitt etter samlivsbruddet kan derfor henge sammen med at relasjonen har vært mer ustabil også før samlivsbruddet.

– Vi ser at det er lite samvær i mange av bidragssakene, også i saker der samværsforelderen har god økonomi. Det kan bety at det også er en del andre forhold og konflikten mellom partene som gjør at samværsforelderen og barnet tilbringer lite tid sammen, sier Kalstø.

Reiseavstand er viktig for samvær

Å bo nær hverandre er viktigst for hvor mye samværsforeldre og barn er sammen.

Når de bor i samme fylke, øker sannsynligheten for at de tilbringer mye tid sammen. Hvis de bor i forskjellige fylker, er det større sjanse for at de ser hverandre lite eller ingenting.

I familiene som har en bidragssak i Nav er det over 40 prosent av barna som ikke bor i samme fylke som samværsforelderen.

I en god del av familiene bor en av partene i utlandet, som sannsynligvis gjør det enda vanskeligere å se hverandre.

Ser vi kun på de sakene der alle er bosatt i Norges er det 25 prosent av barna som ikke bor i samme fylke som samværsforelderen.

Dette tyder på at det i stor grad også er praktiske hindringer som gjør at det er lite samvær mellom barna og samværsforelderen blant familiene med en bidragssak i Nav.

Reiseavstand og trang økonomi spiller sammenAnalysen kan ikke si noe om begge foreldre har vært involvert i beslutningen om hvor barnet skal bo, men slik det er i dag er det bostedforelderen som har det siste ordet hvis man er uenig.

I forslaget til ny barnelov foreslås det at begge foreldrene skal involveres i viktige beslutninger i barnets liv, blant annet beslutningen om hvor barnet skal bo.

– I vår undersøkelse ser vi tydelig at det å bo i nærheten av hverandre er viktig for at samværsforelderen og barnet skal kunne tilbringe tid sammen. Det kan derfor tenkes at en slik regelendring kan være med på å påvirke hvor mye samværsforelder og barn er sammen, sier Kalstø.

Reiseavstand og trang økonomi kan også spille sammen. Reisekostnader er ikke noe man får dekket når man er sammen. Dermed kan det være økonomiske hensyn som vanskeliggjør samvær når barnet og samværsforelderen bor langt fra hverandre.

Stadig flere ser barna lite

I familiene som har en bidragssak ser halvparten av barna samværsforelderen kun en natt eller mindre i måneden.

Andelen har også økt fra 46 prosent i 2014 til 51 prosent i 2023.

I delte familier generelt er det rundt syv prosent av samværsforeldrene som ikke er sammen med barnet en vanlig måned.

Nær halvparten av barna bor like mye hos begge foreldrene. Kun fire prosent av barna med bidragssak i Nav har delt bosted.

– De som har en bidragssak i Nav ser ut til å skille seg fra delte familier generelt på flere områder. Foreldre som får barnebidraget fastsatt av Nav har også lavere inntekt og mottar i større grad livsoppholdsytelser og sosialhjelp fra Nav enn det man ser i befolkningen generelt, sier Kalstø.

Barnebidrag

Foreldre som ikke bor sammen med barnet sitt skal, hvis mulig, betale barnebidrag til forsørgelse og utdanning. Foreldre står fritt til å løse dette selv, gjennom private avtaler. Hvis de ikke blir enig, kan de søke om at Nav skal fastsette og innkreve bidraget.

Når Nav fastsetter barnebidrag tas det utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn. Kostnaden fordeles mellom foreldrene etter inntekten deres. Den med den høyeste inntekten skal dekke den største delen av kostnaden til barnet.

Barnebidraget er samværsforelderens andel av kostnaden. Barnebidraget prøves mot samværsforelderens bidragsevne, og deretter gis det samværsfradrag med utgangspunkt i hvor mye tid samværsforelderen og barnet tilbringer sammen.

Samværsforelder betaler barnebidrag og er den forelderen som barnet ikke bor fast sammen med, eller som barnet som regel bor minst hos.

Bostedsforelder mottar barnebidraget og er den forelderen som barnet bor fast sammen med.

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.