Vet for lite om humla

Bier og humler har en avgjørende rolle både i naturen og for mennesket. En tilbakegang kan få svært alvorlige konsekvenser, men per i dag vet vi for lite om våre vanligste humlearter.

Publisert
Humlene har tilpasset tungelengden til plantene de henter nektar fra. Dette er lushatthumle som nesten utelukkende besøker tyrihjelm (lushatt). (Foto: Arnstein Staverløkk, NINA)
Humlene har tilpasset tungelengden til plantene de henter nektar fra. Dette er lushatthumle som nesten utelukkende besøker tyrihjelm (lushatt). (Foto: Arnstein Staverløkk, NINA)

Nylig ble det kjent at fire av åtte studerte humlearter i USA har blitt redusert med opptil 96 prosent de siste 20 årene. Også i Europa har mange humler gått sterkt tilbake, viser studier.

I Norge ble utdøelsesrisikoen for humler for første gang vurdert i Norsk rødliste for arter 2010. Analysene viste at også seks av de 34 norske humleartene risikerer å bli utryddet. I tillegg står så mye som en tredjedel av de om lag 200 biene vi har i Norge på rødlisten.

Bier og humler har viktige roller som bestøvere av et mangfold av både ville planter og jordbruksvekster. En stor tilbakegang av disse insektene vil både ha alvorlige økologiske så vel som økonomiske konsekvenser.

Opptil 30 prosent av maten vi spiser er bestøvet av bier og humler. I Norge finnes hele 14 prosent av verdens humlearter, og humlene er de viktigste bestøverne på våre breddegrader.

Kan finne flere truete humler

– På grunn av humlenes viktige bestøverrolle er det essensielt at vi i tillegg til å overvåke de truete humleartene også oppdager eventuelle nedganger hos de vanlige humlene, sier insektforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Populasjonsendringer hos de vanligste humlene har vi svært lite kunnskap om i dag, konstaterer Ødegaard.

Han påpeker at det er tross alt en nedgang hos de humlene som står for massene av bestøving som vil ha de mest kritiske konsekvensene.

Ødegaard og forskerkollegene Sandra Öberg og Jan Ove Gjershaug ved NINA, jobber med å utvikle metoder for overvåking av humler og dagsommerfugler i Norge. Prosjektet tar sikte på kartlegging og måling av bestandsendringer også for de vanligste artene.

– Det kan tenkes at ytterligere humlearter er truet i tillegg til de seks som er rødlistede per i dag. For eksempel vil vi kunne avdekke arter som har gått tilbake, men som fremdeles er relativt vanlige, sier Öberg.

Det er imidlertid behov for et tilstrekkelig omfang av data, både med geografisk og tidsmessig spredning, for å si om bestandsendringer skyldes permanente endringer i miljøet eller naturlige variasjoner, slik som svingninger i værforhold.

Jordbruksendringer utgjør en fare

– Årsaken til tilbakegangen av bier og humler er sannsynligvis sammensatt, men endringer i jordbruket de siste 100 år har trolig mye av skylden, sier Ødegaard.

Bier og humler har behov for et variert landskap, noe som kjennetegner det gamle jordbrukslandskapet. Overgangen til et intensivt jordbruk på den ene siden og gjengroing av jordbruksarealer på den andre, gir disse insektene en dårligere tilgang på planteartene de foretrekker.

Feltregistrering av humler og dagsommerfugler. (Foto: Jan Ove Gjershaug, NINA)
Feltregistrering av humler og dagsommerfugler. (Foto: Jan Ove Gjershaug, NINA)

I jordbrukslandskapet bygger bier og humler sine bol på restarealer, slik som gressbakker og åkerholmer. Med intensiveringen av jordbruket har det blitt færre slike relativt uforstyrrete områder med åpen mark.

I tillegg til mangel på reirplasser og færre pollenplanter blir også avstandene mellom reirplasser og pollenplaner for store.

– Populasjoner som først er blitt svekket gjennom for eksempel arealendringer er også mer følsomme for andre påvirkninger, sier Öberg.

For en svekket humlepopulasjon kan det tenkes at eksempelvis klimaendringer kan være utslagsgivende for om den til slutt forsvinner.

– Prosessene som gjør at humlearter er truet eller utdødd vil trolig ikke gjøre seg mindre gjeldende i fremtiden, legger Öberg til.

Det gjenstår å finne ut om de samme årsakene som gjør at mange humlearter er i ferd med å dø ut også har konsekvenser for de vanligste artene. Slik kan det iverksettes tiltak for å opprettholde levedyktige bestander.

Biologisk mangfold

Humler og dagsommerfuglers sårbarhet for miljøendringer gjør dem til viktige indikatorer på naturens tilstand. Ett av målene med overvåkingen er å levere grundige data på humler og dagsommerfugler til Naturindeks for Norge.

Naturindeksen, som ble etablert i 2010, skal gi et mål på om hvorvidt Norge har nådd sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å stanse tap av biologisk mangfold, samt endringer i mangfoldet over tid.

Tilstanden på det biologiske mangfoldet vurderes ut fra en rekke utvalgte indikatorer. Disse indikatorene er i hovedsak sentrale arter i de ulike økosystemene. Invertebrater (virvelløse dyr), hvor insektene utgjør en viktig andel, dominerer i alle økosystemer.

– For best mulig kunnskap om det biologiske mangfoldet er det høyst nødvendig med bedre data for invertebrater i ulike naturtyper i Norge enn det vi har per i dag. Det gjelder også humler og dagsommerfugler, sier prosjektleder for naturindeksen Knut Simensen ved Direktoratet for Naturforvaltning.

Referanser:

Öberg, Gjershaug, Diserud & Ødegaard: Videreutvikling av metodikk for arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler. Naturindeks for Norge, NINA Rapport 663, 2011.

Ødegaard, Gjershaug, Öberg & Mjelde: Status for humler (Hymenoptera, Apidae, Bombus spp.) i Norge 2010, Fauna 62(4), 2009, s. 94-104.