Bakgrunn: Humledronninga summer våren inn

Har du sett de store, tunge humlene som svever rundt i vårlufta og ser ut som de ikke helt vet hvor de skal? De er dronninger - og i praksis et flygende humlebol.

Published

Som seg hør og bør for en kongelig, skiller humledronninga seg ut ved at den er større enn arbeiderne og hannene. Dronningene på høyfjellet er visst de aller største. De lodne insektene har sovet hele vinteren.

Familie på 400

Forsker Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet forteller at han ofte får telefoner om våren fra folk som vil si fra om at vepsene er så store i år. Men faktisk gjelder det samme prinsippet her.

- Dronningen er den eneste som overvintrer, både når det gjelder humler og vepser. Alle de andre dør når vinteren kommer, forteller han.

Skal legge egg

Nå er det vår igjen, og da våkner de, børster støvet av vingene, summer seg litt, og flyr ut i den kjølige lufta for å lete etter et sted hvor de kan lage bol. Dronningene ble nemlig befrukta i fjor høst, og skal nå i gang med å legge egg.

Det er altså humledronninga som er ansvarlig for å sette i gang humlebolet, og uten henne skjer det fint lite. For de som skulle vurdere å angripe henne med for eksempel ei sammenrulla avis, vil det kanskje forandre saken å vite dette: Å ta livet av humledronninga er det samme som å utslette opp til 400 humler i humlefamilien hun er i ferd med å starte. Vepsesamfunnet er enda mer tallrikt.

Svimmel?

Ottesen vil ikke være helt med på at de nyvåkna dronningene ser lettere forvirra ut der de flyr sjanglete rundt fra en vårblomst til en annen.

- De er store insekter, og ikke så raske. Det er kanskje derfor du mener de ser litt rusa ut, sier han. Men så avslører han at humlene sliter med å stå opp om morgenen.

- Humlene er vekselvarme. Men når de flyr har de en kroppstemperatur som er ganske lik vår egen. Derfor må de varme opp før start, sier han.

Hvorfor humla summer

Og denne oppvarminga er hemmeligheten bak den karakteristiske lyden. Humla må bokstavelig talt summe seg for å komme i gang.

- Tidlig om morgenen er de pinne stive. Da kan du snakke om trege humler, sier Ottesen, og forklarer at humlenes evne til å varme opp er grunnen til at vi faktisk kan se dem så tidlig om våren, mens det enda er ganske kaldt.

- Jeg har sett humler komme susende forbi i snøvær på fjellet i mai, kommer det fra entomologen.

For å varme opp seg selv lar humla vingene gå lynraskt opp og ned, som om den skulle fly, men vingene er ikke innstilt på flyging.

- Den varmer opp motoren liksom, sier Ottesen.

Arbeidsom

Noen humledronninger vil gjerne bo under bakken hvor de bruker gress eller mose som de former til en ball. Dronninga kan lage en tunnel på mellom en halv og en meter ned til bolet. Andre, som trehumler (med en rødfarge på bakparten), flyr ofte oppover for å finne redesteder i trærne. Når humla har funnet redet, drar hun ut igjen og samler ny pollen. Dette er proteinkilden for larvene som skal klekkes.

- Humlene har sånne hvite knapper på bakbena, dette er sammenkittet pollen i det vi kaller pollenkurver. Humla samler gjennom et sinnrikt system, hvor pollen blir sittende fast i hårene på kroppen. Den kjemmer det så av med bakbena, og samler det opp i pollenkurvene, forklarer Ottesen.

Matpakke

Når humla kommer hjem, legger hun fra seg pollenklumpene, og dekker dem gjerne med et vokslag - som en matpakke. Så legger hun sitt første kull. Hun stiller også opp honningkrukker, og lager honning som hun skal ha mens hun passer på sine første larver.

Når larvene klekkes, ligger de i pollenansamlingene og spiser. Dronningen gulper også opp mat og nektar som hun fordelere rundt til larvebarna sine. I det første kullet er det ca 12 av dem.

Etter hvert som det blir nok arbeidere, så produksjonen i bolet kommer skikkelig i gang og det er nok av pollen og nektar, blir dronninga for det meste innendørs. Men det tar gjerne en tre-fire uker fra hun begynner å legge egg, til de første arbeiderne klekker.

Nye dronninger

Mot sensommeren blir noen larver oppfostret med et bestemt næringsrikt sekret kalt dronninggelé, slik at de utvikler seg til dronninger. Både arbeidere og dronninger er egentlig hunner og genetisk like, og om de skal utvikle seg til dronning eller arbeider kommer an på næringa. Hanner kommer fra ubefruktede egg.

Om høsten vil de nye dronningene fly ut og pare seg med andre hanner, og etter det finner de seg et sted hvor de kan overvintre, før de setter i gang med bolet om våren.

Gjøkhumler

- Om de ikke er tyvhomler da, eller gjøkhumler som vi også kaller dem. De legger nemlig egg i andre humlereir, og får andre humler til å foreta oppfostringa. De er noen skikkelige luringer, sier Ottesen. De er faktisk utspekulerte når det gjelder nektar også. Mens andre humler har enn lang tunge for å nå ned i blomsten, biter tyvhumlene rett og slett bare hull i bunn. Disse humlene er litt blankere og glattere enn de andre.

Mens dronninga hos honningbia kan bli flere år gammel, varer ikke humledronninga i mer enn ett år, og den dør utpå høsten en gang.