Forsker mener hun fikk for dårlig tid til arbeidet med Naturindeksen, og at den i for høy grad er basert på ekspertvurderinger fremfor overvåkningsdata. Prosjektlederen er uenig i kritikken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Naturindeksen for 2010 konkluderer med at det går bedre med havet, kystvannet, ferskvann og fjell, men ikke like bra med skog- og myrområder. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto) "
Fakta om Naturindeksen:
Norge er det første landet i verden til å lansere en nasjonal naturindeks som skal gå over tid.
Miljøverndepartementet ga Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for å gjennomføre naturindeksprogrammet.
Indeksen skal måle tilstand og utvikling for biologisk mangfold i 9 ulike økosystemer ved hjelp av 309 indikatorer.
Indikatorene måler avvik fra en økologisk bærekraftig tilstand, og er basert på modeller, overvåkningsdata og ekspertvurderinger.
Metodene som ligger til grunn for indeksen ble utviklet av en forskergruppe som ble nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning og består av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Bioforsk og Skog og Landskap.
Kilde: Naturindeks for Norge 2010
Målet om en nasjonal naturindeks ble lagt frem i den første Soria Moria-erklæringen som kom i 2005.
Prosjektet ble først prøvd ut lokalt i Midt-Norge i 2008, og ideen var at den nasjonale indeksen skulle bli ferdig i løpet av 2010, som er FNs biomangfoldår.
Indeksen ble ferdig i september i år, og ble også lagt frem for et internasjonalt publikum under møtet for medlemmene av FN-konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i oktober (COP10).
Men flere forskere mener at arbeidet med rapporten har gått for fort, og at indeksen ikke er så god som den kunne blitt.
- Tidsrammen var for kort
Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet hadde ansvaret for å samle inn og levere tidsserier for marine miljøer. Hun er hovedforfatter for havkapittelet i indeksen, og bidro også til delen om kystvann.
Tidligere denne uken hadde Havforskningsinstituttet en intern workshop som del av et oppfølgingsprosjekt rundt Naturindeksen.
- Tidsrammen som ble gitt var for kort for å bli ferdig i Naturmangfoldsåret 2010, og vi vil gjerne gjøre et litt mer grundig arbeid, sier van der Meeren til forskning.no.
Hun er spesielt kritisk til at store deler av rapporten er basert på ekspertvurderinger, og ikke objektive data.
Naturindeksen skal være et nøytralt måleverktøy for å måle tilstanden for det biologiske mangfoldet i norsk natur, men ekspertvurderingene er basert på forskeres egne erfaringer og observasjoner,og ikke nødvendigvis publiserte studier eller offentlig tilgjengelige data.
- Vi har i overkant mye ekspertvurderinger i forhold til hva vi liker. De som har uttalt seg har god erfaring og tyngde, og jeg har tillitt til dem, men vi vil veldig gjerne ha mer konkrete data.
van der Meeren forteller at bare halvparten av indikatorene som omhandler hav er basert på data.
- Det er klart at vi ikke er helt fornøyde med det, og andelen data i forhold til ekspertvurderinger må opp, sier hun.
Av de 72 indikatorene som er laget for å kunne vurdere tilstanden i skogen frem til 2009, er det bare seks om er basert på målinger. Disse er gjort av Landsskogstakseringen. Resten er basert på ekspertvurderinger gjort av forskere.
- Manglende data
Geir-Harald Strand ved Norsk institutt for skog og landskap har også vært svært kritisk til metodene som er brukt.
Under en konferanse holdt av NORSKOG, medlemsorganisasjonen for norske skogeiere, i oktober, sa han at grunnlaget for indeksen ikke er akseptabel.
Annonse
- Når det gjelder indikatorene som Naturindeksen bygger på, er disse basert på manglende data og sporadiske observasjoner.
- En løsning må være å omdisponere ressurser for et mer langsiktig arbeid med å sikre solid datagrunnlag, uttalte han, ifølge skoginfo.no.
- Skyter over mål
"Signe Nybø, prosjektleder for arbeidet med naturindeksen, etter lanseringen av indeksen ved COP10-møtet i Nagoya i oktober. (Foto: Bjørnar Kjensli) "
Men prosjektleder for Naturindeksen, Signe Nybø ved Norsk institutt for naturforskning, er uenig i kritikken.
- I slike store prosjekter har man alltid dårlig tid, men jeg synes ikke et helt år på å samle inn data om hav- og kystområder er spesielt dårlig tid. Jeg synes det er å skyte litt over mål, sier hun til forskning.no.
Hun legger også vekt på at et av formålene med indeksen er å få frem en kunnskapsstatus og å ta rede på hvor det trengs mer kunnskap.
- Kunnskapshullene har vi visst om hele tiden, men nå har vi dokumentert hvor store manglene egentlig er.
Hun synes heller ikke andelen ekspertvurderinger i forhold til data nødvendigvis er for høy.
- Ekspertvurderingene er også basert på forskning og observasjoner, så selv om vi ikke nødvendigvis har dataserier i alle tilfeller, så er det mye kunnskap bak hver vurdering, avslutter hun.
van der Meeren forteller at en forskningsartikkel om arbeidet med Naturindeksen nå er inne til fagfellevurdering slk at den skal kunne publiseres.
- Aksept fra tidsskriftet vil vise at metoden vår henger sammen og at indeksene i en stor grad er gjenkjennelig for de som er eksperter, til tross for en forholdsvis kort prosjektperiode.
