Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer

Fra miljøprat til miljøvalg

Vi vet godt hva vi skal gjøre for å oppføre oss miljøvennlig, men det er langt mellom liv og lære. Vi gir myndighetene skylden for gapet.
26.4 2012 05:00


Vi vet hvordan, men lar være. BI-studie avdekker gapet mellom liv og lære. (Foto: Silje Pileberg)

Det er få som vil bekjenne at de ikke synes miljø og ressursvern er viktig. Det mangler heller ikke på kunnskap om hva vi kan gjøre for å opptre mer miljøvennlig. Dette har likevel ikke resultert i en mer bærekraftig utvikling for verden.

– De færreste er villige til å endre sitt forbruk, konstaterer Caroline Dale Ditlev-Simonsen.

Hun er forsker og nestleder ved Senter for bedriftens samfunnsansvar ved Handelshøyskolen BI.

Gap mellom liv og lære

Ditlev-Simonsen har gjennomført  en studie av gapet mellom liv og lære innen miljøvern i Norge.  Hun tar for seg fem konkrete områder der vi sier noe annet enn det vi faktisk gjør. Dette er områder der det er fullt mulig å endre sin atferd.

1. Avfallssortering:
63 prosent i Oslo synes det er svært viktig at den enkelte husstand kildesorterer sitt avfall. Samtidig er det bare 40 prosent som deltar i den utvidede kildesorteringen. 

2. Energiøkonomisering:
Over 60 prosent sier de på bakgrunn av ny informasjon om menneskers påvirkning på global oppvarming, vil redusere energiforbruket sitt. Vannbåren varme er en viktig kilde til å redusere strømforbruk. Likevel er det bare 25 prosent av norske nybygg som er basert på vannbåren gulvvarme.

3. Kollektivtransport:
67 prosent av Norges befolkning er opptatt av hva de personlig kan gjøre for å verne om miljø og natur ressurser. Likevel er det kun fire prosent som velger tog når de skal ut og reise.

4. Sparedusj:
Over 60 prosent sier at de på bakgrunn av ny informasjon om menneskers påvirkning på global oppvarming vil redusere energiforbruket sitt.  Allikevel utgjør salget av sparedusj i det private markedet bare 25 prosent av salget (selv etter økt markedsføring).

5. Økologisk mat:
44 prosent sier at de er villige til å betale mer for sosialt og miljøansvarlige produkter. Regjeringen har som mål at 15 prosent av matomsetningen skal være økologisk i 2015. Tre prosent av det bøndene produserer er økologisk, men vi kjøper bare én prosent økologisk mat (de resterende to prosent blandes inn i standard mat).

Hvem har skylden?

- Det er ikke mangel på informasjon og kunnskap som er årsaken til at vi ikke endrer forbruket vårt, konstaterer BI-forskeren.

Og vi gir også uttrykk for gode intensjoner. Hva er det som er årsaken til at vi ikke gjør som vi sier?

Hvem er det som har skylden for dette gapet? Ligger skylden hos oss selv, burde vi ikke nå faktisk ta oss sammen? Eller er det samfunnet som har skylden? Hvis bare folk rundt oss hadde vært mer miljøvennlige, så ville vi også ha vært det. Kanskje er det myndighetene som har skylden, burde de ikke ha et ansvar for å bruke regulering og priser for å få oss til å ta til fornuft?

Ditlev-Simonsen har gjennomført en studie blant et tilfeldig utvalg på 540 ansatte i tre store norske bedrifter, og fikk svar fra i overkanten av halvparten.

Skylder på myndighetene


Caroline Dale Ditlev-Simonsen undersøker hvorfor vi ikke gjør som vi sier innen miljøvern.

For hver av de fem miljøområdene ble intervjupersonene spurt om hvordan de tror folk vil forklare gapet mellom liv og lære. På en skala fra 1 (irrelevant) til 5 (veldig relevant) ble de bedt om å vurdere om de tror folk skylder på seg selv, samfunnet eller myndighetene.

Deltakerne i studien legger hovedskylden på myndighetene på fire av de fem undersøkte miljøområdene.

Deltakerne tror folk skylder på seg selv når de ikke har begynt å bruke sparedusj. På de fire andre områdene mener deltakerne at folk i hovedsak skylder på myndighetene.

Når vi ikke er flinkere til å sortere avfallet vårt, blir også samfunnet rundt tillagt en del av skylden. Hadde bare naboene sortert avfallet sitt, skulle jeg også gjort det.

- Myndighetene må i sterkere grad gripe inn ved å endre pris, tilgjengelighet, og utvalg av miljøteknologi, produkter og tjenester om vi skal styre mot en mer bærekraftig fremtid, avslutter Ditlev-Simonsen. 

Referanse:

Caroline Dale Ditlev-Simonsen (2012): Gapet mellom liv og lære innen miljøvern (pdf),   Forskningsrapport fra Senter for bedriftens samfunnsansvar ved Handelshøyskolen BI. Studien er finansiert av UNI-Stiftelsen.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse