Det er ventet at stadig mer plast vil havne på avveie i havet og naturen de neste tiårene, dersom det fortsetter som nå.

Samtidig produseres det 50 ganger så mye kjemikalier som på 1950-tallet, og hvis det fortsetter, vil produksjonen være tredoblet i 2050, ifølge en studie fra januar.

Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien.

I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet.

– Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen. Men alt tyder på at forurensningen stiger så raskt at det fører til irreversible skadevirkninger, sa Morten Ryberg ved Danmarks Tekniske Universitet til Videnskab.dk.

Land i FNs miljøforsamling har nå bestemt at det skal opprettes et internasjonalt panel for kjemikalier, avfall og forurensning. Det skal fungere på samme måte som FNs klimapanel og Naturpanelet.

– Den tredje globale miljøtrusselen

Saken ble tatt opp møte i FNs miljøforsamling i Kenya 28. februar til 2. mars. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ledet møtet.

Sveits var initiativtaker til å opprette et forurensnings-panel. Norge var et av 14 land som sammen med Sveits la fram forslaget til forsamlingen.

Alle land var enige om at vi trenger et internasjonalt forskerpanel for kjemikalier, avfall og forurensning. Det ble bestemt at det skal forhandles om mandatet til panelet i to år. Panelet skal etter planen etableres i 2024.

– Forurensning, blant annet fra miljøgifter, er den tredje globale miljøtrusselen verden står overfor sammen med klimaendringene og tap av naturmangfold, sier Barth Eide i en skriftlig uttalelse til forskning.no.

– Vi har allerede et klimapanel og et naturpanel, begge avgjørende for å drive frem ny politikk og globalt regelverk. Derfor er det svært viktig at FNs miljøforsamling nå har tatt et avgjørende skritt i retning av å etablere et kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensning.

Forskere sendte oppfordring

I forkant av møtet sendte forskere brev til miljøministere i flere land med oppfordring om å støtte forslaget. Over 2000 forskere har undertegnet oppropet.

Hans Peter Arp forteller at organisasjonen International Panel for Chemical Pollution i Sveits i flere år har vært pådrivere for et internasjonalt panel for forurensning.

I Norge var Arp en av initiativtakerne til å skrive et brev til Klima- og miljødepartementet. Han er forsker ved Institutt for kjemi ved NTNU og NGI - Norges Geotekniske Institutt.

Arp og ni andre tok kontakt med forskningsinstitusjoner og forskere med forespørsel om å signere.

– I løpet av cirka to uker hadde 192 forskere signert. Nesten alle vi snakket med var entusiastiske. Vi har ikke snakket med en forsker som tenkte det var en dårlig ide, sier Arp til forskning.no. Se brevet hos NGI.

Regjeringen hadde allerede bestemt seg for å støtte opprettelsen av et forurensningspanel. Barth Eide sier at det var gledelig å se hvordan norske forskningsmiljøer sluttet opp om ideen.

– Støtten ble en motivasjon for oss og Norges pådriverrolle under forhandlingene i Nairobi.

Mer miljøgifter

Arp synes det er viktig at det opprettes et forurensningspanel fordi de eksisterende internasjonale regelverkene ikke er brede nok og ikke får med seg «nye utfordringer og den nye kompleksiteten».

– Forurensningssituasjon har blitt mer kompleks, global og vanskelig å forstå. Det produseres flere forskjellige kjemikalier enn vi noen gang har gjort og i større mengder.

– Noen av disse kjemikaliene er også miljøgifter. Det betyr at det er mer og flere miljøgifter enn før.

Arp sier han mener det trengs et globalt panel med forskere som kjenner problemstillingene i eget land.

Tok test

Fra før av finnes det avtaler og regelverk om regulering av miljøgifter. Norge og EU har strenge regler for å hindre at skadelige stoffer havner i miljøet. Ikke alle land har samme regler.

Likevel havner skadelige stoffer i miljøet her også. Før Barth Eide reiste på møtet med FNs miljøforsamling, fikk han testet blodet sitt.

– Jeg har fått disse utfordringene mye tettere på meg etter at jeg fikk analysert blodet mitt for kjemikalier, og fant blant annet spor av stoffer som brukes i plast, blant annet ftalater som brukes til å gjøre plast mykere.

– Som mange andre går jeg altså rundt med en rekke helseskadelige stoffer i kroppen. De kommer ikke fra det naturlige miljøet, men fra menneskeskapte produkter vi omgir oss med, og som så lekker til naturen. Vi trenger mer kunnskap, særlig for å få et mer effektivt globalt regelverk for de farligste kjemikaliene, sier Barth Eide.

Kunstige stoffer som fraktes i vann

Arp forteller om en av problemstillingene han har jobbet mye med i det siste.

EU har som mål å få slutt på forurensningen med såkalte vedvarende, mobile stoffer som fraktes i vann, slik som PFAS-stoffer. De brukes for eksempel i belegg på kjeler, som impregnering i klær, i maling og emballasje.

– De akkumulerer i Arktisk miljø, i sjø og i drikkevannskilder verden rundt. Vi kan se en økende konsentrasjon. Vi trenger ikke bare et europeisk mål for å unngå disse stoffene, vi trenger et globalt mål.

Bedre avfallshåndtering

Arp tror også et internasjonalt forskerpanel kan bidra til bedre samarbeid om løsninger på avfalls-problemer. Nå hoper det seg opp søppel i lavinntektsland som forventes å ordne opp.

– En stor del av problemet er koblet til eksport. Vi i Norge eksporterer mye plastavfall til for eksempel Tyskland, men det går videre ut i verden.

– Vi trenger sterkere restriksjoner mot plastavfall-eksport enn det vi har nå. Hvis vi hadde stoppet eksport av plast i Norge, måtte vi ha funnet en lokal løsning. Når flere land tenker på løsninger på sitt eget problem, så kommer vi kanskje raskere med løsninger.

På FNs miljøforsamling i Kenya ble det også vedtatt at det skal lages en global avtale mot plastforsøpling, som skal diskuteres i to år.

– Vi har klima- og naturpanelet fra før. Trengs det et panel til?

– Jeg tenker at mange av disse problemstillingen er koblet. Jeg tror vi trenger de forskjellige panelene, men det er også fint at de kan snakke sammen. Det vil være forskere med forskjellige spesialiteter i de ulike panelene, sier Hans Peter Arp.