Mer enn 1,3 milliarder tonn plastsøppel vil ende opp på land og i havet mellom 2016 og 2040 om det fortsetter som i dag, ifølge forskere bak en ny studie.

Det er det samme som vekten av 16,5 millioner passasjerfly - med passasjerer.

Mange forskere har forsøkt å beregne akkurat hvor mye plast som havner i havet. Men tallene er svært usikre. En mye omtalt studie beregnet at det var cirka 8 millioner tonn plast som endte i havet i 2010.

Det er det samme som å tømme ut 16 poser med plast per meter langs hele verdens kyst, unntatt Antarktis, ifølge forskerne bak studien.

Nå har en annen gruppe forskere kommet med en ny beregning.

11 millioner tonn plast i havet

De kom fram til at det havner omtrent 11 millioner tonn plastsøppel i havet årlig. I tillegg blir 30 millioner tonn dumpet på land og 50 millioner tonn blir brent under åpen himmel.

Denne årlige forurensningen forventes å nær tredobles innen 2040, dersom det fortsetter som nå.

Forskningsprosjektet har vært et samarbeid mellom den ideelle organisasjonen The Pew Charitable Trusts, tenketanken SYSTEMIQ Ltd. og forskere fra forskjellige land. I tillegg er 100 eksperter fra ulike områder konsultert.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Science og i en rapport fra Pew.

Kaste eller brenne plast?

Alt tyder på at plastproduksjonen og forbruket vil stige i årene fremover som følge av befolkningsvekst og en økende middelklasse i sør.

I dag mangler to milliarder mennesker et system for søppelhåndtering. Denne andelen vil bli nær fire milliarder i 2040, ifølge forskerne.

- I mangel på avfallstjenester må folk ta vanskelige valg om hvordan de skal håndtere søpla selv, enten ved å brenne det i under åpen himmel, dumpe det på land eller kaste det rett i elver eller sjøen, sier Costas Velis, som var med på studien og som er forsker ved University of Leeds, i en pressemelding fra universitetet.

Det bidrar at mengden plast som havner i havet og i uregulerte fyllinger på land vil øke jevnt og trutt i årene fremover. Kapasiteten for søppelhåndtering er ikke stor nok.

I 2040 vil 29 millioner tonn plast finne veien til sjøen i løpet av et år, ifølge forskernes beregninger. Dette skjer dersom dagens utvikling fortsetter. Det er det samme som å heve 50 kilo plast ut i vannet langs hver meter av verdens kyst, eller 5000 ti-grams plastflasker per meter.

Søppelplukkere samler mest

Forfatterne brukte en rekke kilder for å beregne den globale flyten av plastsøppel og fire typer mikroplast. De tok hensyn til at plastforbruket og avfallshåndtering er forskjellig i ulike deler av verden, samt folks nærhet til vann og andre forhold.

Ifølge Costas Velis har de nå fått et bedre bilde av plastens veier fra det blir produsert til den skal vekk.

I mangel på avfallstjenester mange steder, har den uregulerte søppelhåndteringen vokst. Det estimeres at 11 millioner mennesker lever av å plukke søppel. De leter i landfyllinger etter ting de kan selge og frakte til resirkulering.

Ifølge forskerne samler søppelplukkere 58 prosent av alt plastmaterialet som resirkuleres i verden. Det er mer enn offentlige aktører og private selskaper til sammen.

- Søppelplukkere i sør er heltene vi ikke hører om. Uten dem hadde mengden plast som havner i vannet, vært betydelig større, sier Velis.

Forskerne så også på en annen side av plastproblemet: mye brennes åpent. Det kan gjøre skade på helse og miljø.

- Brenning er et tveegget sverd. Det minsker mengden plast som havner i havet og på land, men det skaper også mange andre miljøproblemer, inkludert et betydelig bidrag til global oppvarming, sier Ed Cook, også fra University of Leeds.

Ikke nok å bare samle inn mer plast

Forskerne brukte dataene til å beregne hvordan ulike tiltak kan få ned mengden plast på avveie.

Ved å redusere mengden plast og bruke andre materialer, kan mengden plast på avveie i 2040 reduseres med 59 prosent. Men det er likevel 28 prosent over 2016-nivå, ifølge beregningene. Men ikke all plast kan erstattes, og andre materialer påvirker også miljøet. Så dette holder ikke som tiltak alene, mener forskerne.

Det vil være effektivt å øke kapasiteten for søppelhenting og -håndtering. Dette tiltaket alene kan begrense den årlige mengden plast som havner i miljøet med 57 prosent i 2040. Men det vil fremdeles tilsvare 18 prosent over 2016-nivå. Men dette tiltaket kan føre til at landfyllingene tårner seg opp.

Derfor er det nødvendig å bruke en kombinasjon av løsninger, skriver forfatterne. Da kan plastforurensningen reduseres med 80 prosent i 2040.

Foreslår løsninger

For å få til en så stor nedgang, bør følgende tiltak iverksettes, mener forskerne:

• veksten i plastproduksjon og -forbruk bremses. Det fjerner en tredel av fremtidig produksjon.
• plast blir erstattet av papir og komposterbare materialer der det lar seg gjøre.
• det blir utviklet produkter og emballasje for gjenvinning
• kapasiteten for avfallshåndtering økes i mellom- og lavinntektsland- til rundt 90 prosent i alle byområder og rundt 50 prosent i landlige områder, samt støtte uregulert søppelsamling
• anlegg bygges for å kvitte seg med 23 prosent av plasten som ikke kan resirkuleres
• reduksjon i eksporten av plastavfall fra rike land med 90 prosent innen 2040.

Rike land bør fokusere på å forbruke mindre plast, resirkulere mer, designe bedre produkter og redusere eksport. Lav- og middelsinntektsland bør øke innsamlingen av plast og investere i sortering og resirkulering.

En nedgang i plastforurensning på 80 prosent i 2040 vil tilsvare en nedgang på 40 prosent fra dagens nivå. Men på tross av tiltakene vil det akkumuleres 710 millioner tonn plast i miljøet som ikke blir tatt hånd om. Men det er bedre enn alternativene, ifølge forskerne.

De peker på at det kreves mer nytenkning for å bringe verden nærmere en nullvisjon for plastforurensning.

- En vekker

Bjørn Einar Grøsvik er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber blant annet med plastforurensning i havet.

Han har sett på den nye studien og synes det virker å være et solid arbeid. Studien har likheter med den nevnte studien fra 2015, som viste at det havnet omtrent 8 millioner tonn plast i havet i 2010.

- Studien prøver å nøste opp i det som skjer på en enda mer detaljert måte. Det er en vekker både for vanlige folk, forvaltning og politikere. Det går ikke å fortsette som før. Problemet er så stort at vi rett og slett må handle i fellesskap, både lokalt og globalt for å få til noe som monner, sier Grøsvik til forskning.no.

Som med studien fra 2015, sier Grøsvik at det også i den nye studien er knyttet stor usikkerhet til tallene.

- Tallene ganges opp på stor skala. Samtidig gir en det knagg å henge problemet på. Du kan få et tall som du er enig eller uenig med. Så kan en ny forskergruppe jobbe videre med dette i neste omgang. Jeg tenker at det er et skritt i riktig retning.

Brent plast havner kanskje langt avsted

Bjørn Einar Grøsvik synes det er et tankekors at så mye plast brennes hvert år.

- Det var interessant at de fikk fram tall på de forskjellige måtene å håndtere søppel. Det er en stor andel plast som blir brent åpent. Kanskje det kan forklare at vi finner mikroplast i luftstrømmer, i nasjonalparker og i Arktis.

- Vi kan alle være med ved å redusere plastforbruket, sortere og legge press på industrien og forvaltningen for å prøve å få til bedre materialbruk og bedre produktdesign.

Det er et stort problem at mange plastprodukter ikke lar seg gjenvinne fordi det er laget av flere typer plaststoffer, sier Grøsvik.

- Plasten får ikke god nok kvalitet når den gjenvinnes. Vi kan stille krav til industrien slik at det lages produkter som faktisk er gjenvinningsvennelige.

Norge eksporterer plast

Forskning.no har tidligere skrevet om at plastavfall hva som skjer med plast i Norge etter den er sortert. Plastavfall fra norske forbrukere sendes til Tyskland.

Grøsvik mener at Norge burde klare å ta seg av mer av plasten sin selv.

- Det er en fallitterklæring fra Norge at vi ikke har noen god ordning for plastgjenvinning. Vi eksporterer det til Sverige og Tyskland, sier Grøsvik.

Problemet er at de får for mye sier han, og resten eksporteres videre igjen.

- Det blir kanskje satt på et skip til Malaysia. Vi kan ikke gjøre oss avhengig av å eksportere problemet.

Kilder:

Winnie W. Y. Lau m. fl: «Evaluating scenarios toward zero plastic pollution», Science, 23. juli 2020.

Breaking the Plastic Wave, The Pew Charitable Trusts, juli 2020.

Vekt for gjennomsnittlig fly: Travel on the fly.

Vekt for plastflasker: petresin.org

Les også:

90 prosent av all plast som renner ut i havet kommer fra 10 elver