Nå tar EU grep for å hindre at mennesker og miljø blir forgiftet og syke av stadige utslipp av kjemiske stoffer som vi daglig omgås.

– Målsetningen med denne storsatsingen er null forurensning, sier koordinator for prosjektet, Sarah Hale.

Hun og andre forskere startet i oktober i fjor det EU-støttede forskningsprosjektet ZeroPM under ledelse av NGI – Norges Geotekniske Institutt.

Målet er å få en slutt på forurensningen av de såkalte vedvarende, mobile stoffer. Forskerne bruker det engelske begrepet PM, som står for «persistent and mobile substances».

Fint på jakka, dårlig for grunnvannet

4. juli i 2020 ble det forbudt å bruke det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA i Europa. Stoffet er vann- og smussavstøtende. Det ble derfor mye brukt i stekepanner, matemballasje, kokekar og klær.

Stoffet kan skade immunforsvaret og er på flere måter helseskadelig for mennesker og miljø.

PFOA er en av mange typer perfluorerte stoffer, kalt PFAS. Disse stoffene er et eksempel på kjemikalier som lett tas opp i vann og skader mennesker og økosystem.

Men det finnes hundrevis av lignende kjemikalier i mye av det vi mennesker daglig er i nærkontakt med, som vaskemidler, klær og kjøkkenredskaper og ting som har overflatebehandlinger.

Vannløselige miljøgifter

PM er samlebetegnelsen for tusenvis av slike stoffer. På norsk sier forskerne at disse stoffene er vedvarende og «mobile» i vann, eller veldig vannløselige. Det betyr at de lett blir transportert i vann.

Når regnet preller av både allværsjakken og sykkelkjedet mens du er på tur i marka, så vil noe av stoffene fra disse overflatene renne med vannet ned på bakken og gjennom jord og grunnvann. Mange slike stoffer forsvinner ikke. I neste omgang er de kanskje i et glass med vann.

Giftige PM-stoffer kalles PMT – Persistent Mobile and Toxic.

De forskjellige PM-stoffene har ulike fysiske og kjemiske egenskaper, noe som gjør at det varierer hvordan vi får i oss disse stoffene.

På kjøkkenet

Oppvaskmiddel kan for eksempel inneholde benzotriazole, som skal forhindre korrosjon. Kanskje har du dekketøy som er laget av bambus? I så fall er risikoen stor for at skålene og asjettene inneholder det syntetisk framstilte materialet melamin for å hindre riper og at serviset skal tåle mye.

Benzotriazole og melamin er PM-stoffer som vi omgir oss med til daglig.

PM-stoffer blir overført gjennom mat og drikke, via overflater, luft og vann. Stoffene forurenser derfor drikkevannet for mange mennesker i mange land.

Fra prat til handling

Forskere og beslutningstakere har lenge diskutert hvilke drastiske tiltak som trengs for å beskytte folk – og spesielt vann – fra disse vedvarende, mobile stoffene.

I regi av EUs grønne giv, European Green Deal, tas det nå flere grep. EU-kommisjonens omfattende politiske program for grønn vekst handler også om tydelige mål knyttet til miljøforurensning.

I oktober 2020 lanserte EU en strategi for å få til overgangen til bærekraftige kjemikalier – «Chemicals Strategy for Sustainability», og i mai 2021 en tiltaksplan for innen 2050 å oppnå nullforurensning til luft, vann og jord.

– Gjennom de mange tiltakene som tas i regi av EU og dette forskningsprosjektet, vil vi utvikle nye rammeverk og metoder slik at vi kan gå fra prat til handling, sier Hale.

Forskere, beslutningstakere og næringsliv går sammen

I ZeroPM vil mer enn 60 forskere jobbe sammen med beslutningstakere, industri og frivillige organisasjoner for å finne gode, bærekraftige løsninger for forurensende PM-stoffer.

– Prosjektet bringer sammen forskere, næringsaktører – inkludert kjemisk industri – og offentlige og private aktører i vann- og avløpssektoren. At ZeroPM blir en slik møteplass for å snakke om problemene og sammen finne løsninger, er veldig viktig, sier visekoordinator i ZeroPM, Hans Peter Arp.

Forurensningen fra PM-stoffer er kompleks og påvirker mye i samfunnet vårt.

– PM-stoffer brukes i dag i mange produkter. Gjennom hele forsyningskjeden kan det skje utslipp. Derfor må vi se på alt fra hvordan kjemikaliene blir produsert og lagret, hvilke produkter som inneholder PM, avfallsbehandling og hva som skjer når kjemikaliene kommer ut i naturen, sier Arp.

Han sier at ingen har oversikt over hvor mange PM-stoffer som finnes i miljøet i dag. Men det er snakk om tusenvis. Et fellestrekk er at de brytes svært langsomt ned i naturen. I ZeroPM skal forskerne også finne ut hva som skjer med miljøgiftene mot slutten av livsløpet.

Forhindre, prioritere og fjerne

Forskerne deler oppgaven i tre: Forhindre. Prioritere. Fjerne.

– Som et rammeverk for sammen å kunne jobbe med konkrete løsninger, er denne tredelingen en nøkkel for å oppnå målet om nullforurensning, sier Hale.

Her er målene:

1. De vil utvikle nye metoder for å finne miljøvennlige alternativer til dagens PM-stoffer.
2. De vil forsterke implementeringen av nye regelverk fra EUs Green Deal, som vil være et viktig incentiv for å innføre miljøvennlige erstatninger.
3. De vil støtte industrien med å erstatte PM-stoff med miljøvennlige alternativer.

Prioriterer de mest skadelige PM-stoffene

Med så mange farlige miljøgifter i bruk vil det ikke være mulig å regulere ett og ett stoff. Men hvor bør man rette innsatsen for å oppnå best effekt?

– Her trenger vi mer kunnskap om hvilke PM-stoffer som brukes i dag som gjør mest skade for miljø og folks helse, sier Hale.

Forskerne skal gruppere stoffene og utvikle verktøy for å finne ut hvilke PM-stoffer som er farligst for miljø og helse.

De må også finne svar på hvordan det er mulig å forhindre at et stoff blir erstattet med noe som er like farlig eller kanskje enda verre.

– Ett eksempel på en slik dårlig erstatning er hvordan PM-stoffet PFOA, som brukes til å produsere teflon i stekepanner og det beskyttende laget mot vann i allværsjakker, ble erstattet med det farlige PM-stoffet GenX. Så dukket GenX opp i drikkevann i Amerika og i Europa. Nå må samfunnet bruke mye ressurser på å fase ut GenX, sier Arp.

Når er det riktig å rense opp?

Den siste strategien er å fjerne PM-stoffer fra miljø og drikkevann. I tre europeiske testfelt – to i Tyskland og ett i Hellas – foregår arbeid som skal hindre at forurensningen spres videre i naturen til drikkevann og jordsmonn.

– I ett av testområdene, Rastatt i den øvre delen av Rhinen-området, er restavfall fra industrien blitt brukt som gjødsel. Rastatt er i dag et av Europas mest forurensede områder med mobile PFAS, en viktig gruppe av PM-stoffer. Det brukes i dag store ressurser på å rehabilitere området, inkludert drikkevann. Målet vårt er å utvikle løsninger som hindrer nye Rastatt-områder, sier Arp.

Å fjerne utallige PM-stoffer fra miljøet er en tidkrevende og kostbar prosess. Forskerne må derfor prioritere. Hva er de mest bærekraftig løsningene for samfunnet med tanke på teknologi, økonomi og miljø?

– Vi prøver å finne vippepunktet for når en bør rense opp og når ressursene burde brukes andre steder, sier Hale.

Høy samfunnsgevinst

– Jobben vi har påtatt oss er stor og omfattende. Men det er også gevinsten som vi håper at samfunnet kan høste, sier Hale.

Hun peker på at å redusere forurensningen av disse farlige stoffene i miljøet, vil være viktig for livskvaliteten til folk og økosystemer både på kort og lang sikt. Et mål er at forskningen skal bidra til at kjemiindustri og teknologi renser opp PM-substanser.

– Vi er optimistiske og tror det er mulig å få til en overgang til bærekraftige, alternative PM-stoffer, sier Hale.