Vi har et tidsvindu på ti år til å handle, ifølge FNs klimapanel, som tirsdag la frem andre del av den sjette klimarapporten.

De sammenligner valgene vi tar de neste årene med å velge ulike stier.

Havner vi på feil sti, kan det være vanskelig å finne tilbake igjen til den som fører til en verden som vil tåle klimaendringene.

– Da vil det være en del ting man ikke klarer å gjøre noe med uansett hvor mange ressurser og klimatilpasninger man setter inn, sier professor Siri Ellen Hallstrøm Eriksen ved NMBU til forskning.no.

Hun har vært med på å skrive den nye delrapporten.

Klimaendringene er her allerede

Så hva innebærer det egentlig at vi står ved et slikt veiskille?

– Hvis ikke vi får ned utslipp veldig raskt så ender vi opp med en oppvarming godt over 1,5 grader. Selv om man skulle få den ned igjen senere, setter vi i gang en del irreversible prosesser, sier Eriksen.

Vi merker nemlig effektene av klimaendringene allerede. Flere arter er utryddet og den globale oppvarmingen vil nå 1,5 grad rundt år 2050.

Spørsmålet er altså heller hvor mye mer enn 1,5 grad vi vil oppleve om vi ikke gjør noe.

Uten drastiske tiltak de neste årene vil vi være fanget på en sti som er vanskelig å komme bort fra, ifølge rapporten.

Utryddede arter og høyere havnivå

Med andre ord vil den globale oppvarmingen ha gjort uopprettelig skade.

Flere arter av dyr og planter vil bli utryddet, breer vil smelte, og permafrosten vil tine.

Ikke minst vil havnivået stige. Det vil true både øysamfunn og mange som lever langs kysten i byer og tettsteder verden over.

Alt dette er vanskelig å få gjort noe med hvis det først har skjedd.

Vi må tilpasse samfunnene til klimaendringene

Klarer derimot verden å samle seg om å snu skuta, kan vi unngå mange av de dystreste spådommene.

Da må vi kutte utslippene så mye at den globale oppvarming ikke overstiger 1,5 grader innen utgangen av dette århundret. Men det i seg selv er ikke nok.

Vi må også tilpasse samfunnene våre, påpeker FNs klimapanel.

Det handler både om å ta bedre vare på naturen og dyrene som lever der. Og å ruste menneskene til å tåle klimaendringene som kommer. Både rike og fattige må være beskyttet mot stormer og flom, tørke og hetebølger.

Byer som beskytter innbyggerne

Og her ligger det mange muligheter fremover dersom vi gjør ting riktig, påpeker Eriksen.

Innen 2050 vil nemlig en milliard mennesker bo i kystnære tettsteder og byer, anslår FNs klimapanel. Det er en del av en urbaniseringstrend som gjelder hele verden.

Med andre ord skal infrastrukturen som vi skal ha med oss langt inn i fremtiden, bygges i løpet av de neste tiårene. Alt av hus, møteplasser, veier, kollektivtransport og avfallshåndtering skal planlegges.

Da kan vi enten fortsette som før eller vi kan bygge byer som både legger til rette for at innbyggerne kan leve klima- og miljøvennlig og at de er beskyttet mot for eksempel styrtregn, flom og havstigning.

– Spesielt er det viktig at tiltak er sosialt rettferdige og bidrar til bærekraftig utvikling, legger Eriksen til.

Mange kan få heterelaterte sykdommer

Hete og tørke kan også gjøre skade på naturen som er vanskelig å snu.

Ti prosent av jordbruksarealene på jorda kan bli ubrukelig innen 2050. Rett og slett fordi de tørker ut.

− Langsiktige konsekvenser styres av snarlige tiltak, sa forsker Halvard Buhaug ved Institutt for fredsforskning (Prio) på pressekonferansen om rapporten i regi av Miljødirektoratet.

Han trakk også frem et fenomen som vil dukke opp om klimaendringene får eskalere. Nemlig at negative konsekvenser av den globale oppvarmingen dukker opp samtidig. Som for eksempel hetebølger og tørke.

Da er det ikke bare jordbruket som vil lide. Folk og dyr vil mangle ferskvann og kan bli rammet av heterelaterte sykdommer.

Miljøministeren lover ikke endring om oljeboring i Nord

FNs klimapanel vil ikke komme med politiske utspill. Rapportene deres skal være et kunnskapsgrunnlag som verdens ledere kan bruke.

Samtidig påpeker de at det ikke holder med enkelttiltak. Endringene må være gjennomgripende, og hele verden må bidra. Naturen må beskyttes, klimautslipp må kuttes, samfunnene våre må tilpasses til endringene og sosiale forskjeller må utjevnes.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide mottok den nye delrapporten på pressekonferansen til Miljødirektoratet. Han påpekte alvoret i situasjonen.

− Vi har ingen tid å miste. Det er dette tiåret vi har.

Samtidig svarte ministeren at vi ikke kunne fase ut fossile energikilder over natta, da han fikk spørsmål fra salen om regjeringen ville skrinlegge oljeboring i Arktis.

Referanse:

IPCCs arbeidsgruppe II: Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability, andre delrapport av IPCCs sjette hovedrapport.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Universitetet i Oslo:

Beskjed fra FNs klimapanel: For noen arter og økosystemer er det allerede for sent