En svært fourenset strand på Bali. (Foto: Maxim Blinkov, Shutterstock.com)
En svært fourenset strand på Bali. (Foto: Maxim Blinkov, Shutterstock.com)

Slik skal vi slutte å ødelegge naturen, ifølge FNs naturpanel

Rapporten fra FNs naturpanel forteller om en svært negativ utvikling i forholdet mellom mennesker og naturen, men den gir også noen forslag til hva politikerne bør gjøre.

Publisert

Ifølge sammendraget av den nye rapporten fra FNs naturpanel står mennesker i fare for å gjøre ubotelig skade på naturen. Rapporten vil bli offentliggjort her på naturpanelets nettside.

– Overveldende bevis fra et bredt spekter av forskjellige forskningsfelt tegner et et dystert bilde, sier Robert Watson i en pressemelding fra IPBES. Han er professor og miljøforsker og leder FNs naturpanel - IPBES.

I deres første, store rapport har de samlet kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene og naturen rundt oss. I dag offentliggjøres første del av rapporten, som er basert på tusenvis av offentlige rapporter og forskningsartikler.

– Helsetilstanden til økosystemer som vi og alle andre arter avhenger av forverrer seg raskere enn noen gang. Vi sliter vekk grunnlaget for økonomien, levebrødet, matsikkerhet, helse og livskvalitet over hele verden.

Blant annet slår rapporten fast at en million arter av plante- og dyreliv står i fare for å dø ut. Totalt er det rundt 8 millioner arter på jorden. Her er noe av det rapporten sier om menneskets bruk av naturen:

  • Mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate.
  • Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes nå til jordbruk eller dyrehold, og tre fjerdedeler av ferskvannsressursene på jorden går til denne bruken.
  • Utnyttelse av naturressurser har økt svært mye de siste femti årene. Landbruk har økt med 300 prosent siden 1970, og skoghogst har økt med 45 prosent. Totalt utvinnes det 60 milliarder tonn med ressurser hvert år, som inkluderer både fornybare (som skog) og ikke-fornybare (som mineraler). Dette er en dobling siden 1980.
  • Plastforurensningen er 10 ganger så stor i dag som i 1980. Flere hundre millioner tonn med giftig avfall går også ut i havene på jorda hvert år.

Fakta om naturpanelet

* Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.

* Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.

* Rundt 130 land er i dag medlemmer av IPBES. Landene utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan.

* Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPBES' rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.

* Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.

* IPBES fungerer på en måte som minner om FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.

* Naturpanelet offentliggjør mandag 6. mai en av de mest omfattende rapportene om naturens tilstand noensinne.

* I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak for naturmangfoldet.

* Neste år møtes verdenssamfunnet i Kina, og etter planen bli enige om en ny internasjonal avtale som skal stanse tapet av naturmangfold. Slik klimaarbeidet har Parisavtalen, skal naturmangfoldarbeidet få en Kina-avtale.

Kilde: NTB

Tiltak som kan gjøres

130 land har godkjent rapporten. Foreløpig er kapittelet med råd til beslutningstakere sluppet, og her skisserer panelet mange tiltak som det anbefaler for å gjøre menneskers bruk av naturen mer bærekraftig.

Rapporten legger blant annet fram forslag til hvordan folk kan tenke nytt om samfunnene de lever i. De nevner at ideen om et godt liv ikke trenger å henge sammen med et stadig økende forbruk av materielle goder.

Ellers er det mange områder som bør prioriteres, ifølge rapporten. Dette er bare et lite utvalg:

  • For eksempel må alle kostnadene ved produksjon og forbruk bli tydeligere, og det bør bygges inn i lovverk og forskrifter. Dette kan for eksempel bety straff for å forurense, ifølge en pressemelding fra Miljødirektoratet.
  • Bruke og utvikle økonomiske gulrøtter som skal beskytte økosystemer. Samtidig må økonomiske fordeler som er skadelige for det biologiske mangfoldet bli fjernet.
  • Mer helhetlig planlegging rundt bruk av landjord og ferskvannsressurser.
  • Redusere matsvinn i alle ledd, fra produksjon til transport, salg og forbruk.
  • Rapporten er også klar på at urfolk og lokale grupper bør tas med i naturforvaltning. Forskningen sier at de negative naturkonsekvensene i områder som er forvaltet av urfolk er mindre eller fraværende, sammenlignet med andre menneskepåvirkede områder.
  • Legge til rette for bærekraftig jordbruk, og generelt være mer opptatt av å ivareta det biologiske mangfoldet i jordbruk, havbruk og skogbruk.
  • Mer gjennomsiktighet i de globale matmarkedene, slik at man kan spore for eksempel lokal forurensning.
  • Økt samarbeid mellom land om å forvalte havene.
  • Mange forskjellige tiltak for å gjøre byer og byplanlegging mer bærekraftige.

– Vi må endre verdiene våre

– Situasjonen er ikke bra, men vi vet hvordan vi kan gjøre den bedre. Rapporten viser at det finnes muligheter for å analysere hva som ikke fungerer og hva vi kan gjøre, sier Graciela Monica Rusch til forskning.no.

Seniorforskeren ved Norsk institutt for naturforskning har vært med på å skrive rapporten fra Naturpanelet.

Vi må endre ikke bare vår direkte påvirkning som forurensning, fremmede arter og bruk av arealer. Men hele synet vårt på naturen, framhever rapporten.

– Vi må endre verdiene våre og vårt syn på forbruk. Hva er velstand? Hva er det vi setter pris på?

Gjenvinning og mer effektiv bruk av ressurser er selvsagt viktig. Men vi må også slutte å se på oss selv som løsrevet fra naturen.

– Naturen er ikke skilt fra oss mennesker. De andre artene som finnes på kloden, har også rett til å finnes.

Vil inkludere urbefolkning

Her har vi mye å lære av urfolk, ifølge Rusch.

– Mange urbefolkningsgrupper har sine regler og normer for bruk av naturen. Alle trenger mat og vann, men de har kanskje en annen måte å forholde seg til forbruk på.

Naturpanelet er opptatt av å inkludere lokalbefolkning og urbefolkning og deres kunnskap om naturen for å forvalte den på en bedre måte.

Noen ganger går vern ut over urfolks bruk.

– Alle tiltak for å verne natur er kontekstavhengige og må utarbeides og gjennom inkluderende prosesser som sikrer en rettferdig fordeling av ressurser, sier Rusch.

Må endre matproduksjonen

Matproduksjonen og vår ressursbruk må endres drastisk, ifølge rapporten.

– Å fjerne subsidier som er skadelige for naturen, er et virkemiddel. Vi må skape praksiser som er bra for naturen. Og kanskje må vi også straffe handlinger som er skadelige, sier Rusch.

Subsidiser til plantevern og kunstgjødsel bør fjernes, konkluderer rapporten.

– Avrenning av gjødsel fra landbruket er en stor kilde til vannforurensning i verden. Det blir også mindre av de naturlige biologiske prosessene i jorda, og det påvirker pollinering.

Blir det nok mat med mindre kunstgjødsel?

– Rapporten viser alternativer til effektivt jordbruk uten intensiv bruk av gjødsel. Og det er viktig ikke å sløse med ressursene. Matsvinn er et stort problem.

Deler av løsningen er mer lokalproduksjon av mat og mindre import av soya som fôr fra Sør-Amerika. Åkrene der bør i stedet produsere mat for mennesker.

– Norge trenger sikkert å importere en del mat, for jordbruksarealet er så lite. Men vi har mye hav. Og det finnes mange beitemarker som ikke beites.

Konflikt mellom klima og naturmangfold

Rapporten hevder at vi i iveren etter å redde klimaet ofte har glemt å ta hensyn til naturmangfoldet.

– I visse tilfeller kan klimatiltak være skadelige for naturen.

Planting av trær er et klimatiltak. Men planting kan forstyrre det biologiske mangfoldet.

– Det kan være ødeleggende å plante skog i åpne naturtyper. Man kan også innføre fremmede arter når man planter. Det er et stort problem.

Også fornybar energi kan komme i konflikt med naturen. Vindmøller i sårbare områder av Norge er et eksempel, mener hun.

– Man har kanskje tenkt at det løser problemet med fornybar energi, fordi det blåser mye. Og så har man ikke tatt andre hensyn i tilstrekkelig grad. Da kan det bli konflikt for eksempel i områder som er viktige for hekking.

Får rapporten noen virkning?

Det er umulig å nå de målene som verdenssamfunnet hadde satt seg innen 2020 gjennom FNs bærekraftmål og Aichi-målene for naturmangfold. På lengre sikt vil det kreve omfattende samfunnsendringer, ifølge Naturpanelet.

Kan den nye rapporten egentlig gjøre noen forskjell?

– Dette er en utredning, ingen forpliktende avtale, sier Rusch.

Men rapporten er en forberedelse til neste møte om konvensjonen for biologisk mangfold, forklarer hun. Der kan verdens land velge å forplikte seg til en avtale, slik de gjorde rundt Paris-avtalen for klimaet.

– Rapporten belyser problemene og gir noen alternativer til hvordan man kan gjøre ting bedre.

Saken er oppdatert 28/5-19