– For hele landet endte nedbøravviket i mars måned nær normalen. Men østafjells fikk flere stasjoner fra 250 til 330 prosent av normalen. I Møre og Romsdal og Trøndelag fikk flere værstasjoner under 10 prosent av den normale nedbøren, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt (MET).
Det har også blitt satt flere rekorder for tørreste mars i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.
– Det ble satt 17 stasjonsrekorder for døgnnedbør, 27 rekorder for høy månedsnedbør og 28 rekorder for lav månedsnedbør, utdyper Mamen.
Klimaforsker Jostein Mamen.(Foto: MET)
De våteste stasjonene var:
Flekkefjord i Agder med 257,9 millimeter. Det er 48 prosent mer nedbør enn normalt.
Gullfjellet i Bergen, Vestland med 257,3 millimeter. Det er 19 prosent mindre nedbør enn normalt.
Lyngdal i Agder med 256,6 millimeter. Der er det ingen normal ennå.
Gjennomsnittet av største månedsnedbør i mars i normalperioden 1991–2020 er 399 millimeter.
De tørreste stasjonene var:
Bjorli i Lesja, Innlandet med 4,3 millimeter. Det er 94 prosent mindre nedbør enn normalt.
Åndalsnes - Kamshaugen i Rauma, Møre og Romsdal med 4,4 millimeter som er 96 prosent mindre nedbør enn normalt.
Leinstrand i Trondheim, Trøndelag med 4,5 millimeter. Det er 93 prosent mindre nedbør enn normalt.
Høyeste døgnnedbør var 61 millimeter og ble registrert 23. mars på Hovlandsdal i Fjaler, Vestland. Gjennomsnittet av største døgnnedbør i mars i normalperioden 1991–2020 er 100 millimeter.
To stasjoner med rekordmye snø
Ved månedens slutt var det fortsatt det østafjelske som relativt sett hadde mest snø. Der var det over 300 prosent av normal snømengde i enkelte områder.
To værstasjoner med mer enn 15 års drift, blant dem Tunhovd i Nore og Uvdal, Buskerud med målinger tilbake til 1896, satte rekord for største snødybde i mars.
Varmt i Tafjord
Tafjord i Fjord kommune på Sunnmøre har hatt målinger siden 1930. I mars endte gjennomsnittstemperaturen på 6,7 grader. Det er den nest høyeste som er registrert. Bare Landvik med 6,8 grader fra mars 2012 er høyere.
Til sammen ble det satt fem rekorder for høy månedstemperatur i mars.
I det meste av landet var mars «Normal, mild» eller «Varm», men i Møre og Romsdal og Trøndelag kunne enkelte områder klassifiseres som «Svært varme» og til dels «Ekstremt varme».
Landet i sin helhet var 1,9 grader over normalen i mars. Det er den 13. varmeste i måleserien som går tilbake til 1901.
De varmeste stasjonene var:
Annonse
Tafjord i Fjord, Møre og Romsdal med 6,7 grader. Det er 3,4 grader over normalen.
Lysebotn i Sandnes, Rogaland med 6,1 grader, som er 2,9 grader over normalen.
Fister-Sigmundstad i Hjelmeland, Rogaland, Eidfjord III i Vestland og Sunndalsøra III i Møre og Romsdal hadde alle 5,9 grader. Det er henholdsvis 2,3 grader over normalen, ingen normal ennå og 3 grader over normalen.
De kaldeste stasjonene var:
Cuovddatmohkki i Karasjok, Finnmark og Sihccajavri i Kautokeino, Finnmark med -7,3 grader. Det er henholdsvis 2,1 grader og 2,2 grader over normalen.
Kautokeino i Finnmark med -7,2 grader, som er 2 grader over normalen.
Reinhaugen i Nesseby, Finnmark med -7,1 grader. Det er 1 grad over normalen.
Temperaturen på Arktis litt over og litt under normalen
Jan Mayen var den varmeste stasjonen med et gjennomsnitt på -3,2 grader. Det er 0,5 grader over normalen. Kvitøya var kaldest med -18,5 grader i gjennomsnitt. Der er det ingen normal ennå.
Ny-Ålesund hadde en gjennomsnittstemperatur på -13,1 grader, noe som er 1,5 grader under normalen.
På Hopen var månedstemperaturen -13,3 grader. Det er 2,8 grader under normalen. Svalbard lufthavn hadde en gjennomsnittstemperatur på -14,3 grader, 2,3 grader under normalen.
Hopen registrerte den kaldeste mars-måneden siden 2013. Svalbard lufthavn hadde den kaldeste mars siden 2020.
Bjørnøya endte 2 grader under normalen, med en middeltemperatur på -7,4 grader.
Månedens høyeste maksimumstemperatur var 3,9 grader. Den ble målt 20. mars på Jan Mayen. Den laveste minimumstemperaturen ble målt på Karl XII-øya den 29. mars med -31,4 grader.
Normal utbredelse av sjøis i Arktis
Sjøisen i Arktis er i mars målt til 14.89 millioner kvadratkilometer. Det er den 15. laveste utbredelsen for mars som har blitt observert med satellittmålinger. I forhold til referanseperioden defineres dette som en normal utbredelse.
Annonse
Rundt Svalbard er isutbredelsen nå 0.59 millioner kvadratkilometer. Det er en normal utbredelse for mars.
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Fra og med januar 2022 gikk MET over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig. I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene «svært kald», «kald», «normal», «varm» eller «svært varm».
Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som «svært tørr», «tørr», «normal», «våt» eller «svært våt».
Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem. Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.
Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles persentiler eller prosentiler (en verdi som deler et tallmateriale slik at en gitt prosentandel av målingene er mindre eller lik prosentilen, ifølge Store norske leksikon). De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991–2020 som normalperiode.
Klasseinndelingen er:
«Ekstremt kaldt/tørt»: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991–2020
«Svært kaldt/tørt»: mellom 0- og 10-persentilene
«Kaldt/tørt»: mellom 10- og 25-persentilene
«Normalt mild/tørr»: mellom 50- og 75-persentilene
«Normalt kjølig/våt»: mellom 25- og 50-persentilene
«Varmt/vått»: mellom 75- og 90-persentilene
«Svært varmt/vått»: mellom 90- og 100-persentilen.
«Ekstremt varmt/vått»: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991–2020
Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen, er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet. For eksempel mellom kyst og innland for hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.
