Ifølge forskere vil det bli mer av isglatte veier, vanskelige kjøreforhold og dager det kan være nyttig med brodder på skoene. 

Klimaforskere ved Meteorologisk institutt har sett på hvor mange flere dager vi har fått med nullgradpasseringer. Dette er dager der temperaturen veksler mellom minus og pluss, som igjen fører til is på bakken, glatte veier og hålkeføre. 

Fra minus til pluss

– Global oppvarming har mange konsekvenser. Flere dager med nullgradpasseringer i områder som tidligere har hatt ganske stabilt kalde vintre, er et eksempel på det, sier leder for Norsk Klimaservicesenter, Anita Verpe Dyrrdal. 

Økningen i dager med nullgradpasseringer preger først og fremst vintermånedene, mens det om våren og høsten har vært en reduksjon de fleste steder. 

Hålke og sørpe flytter seg innover i landet 

Samtidig er det slik at når vinteren blir mildere, vil denne grensen flytte seg innover i landet. 

Det betyr at områder som til nå har hatt en økning i antall dager med nullgradpasseringer vil få færre slike dager fordi det rett og slett blir så mildt at temperaturen oftere vil ligge over null.

Men områder som til nå har hatt stabilt kalde vintre og lite hålke, vil få mildere vintre og mer hålke. 

– Glattere veier, sørpeføre og bruk av brodder vil dermed bli vanligere i områder som til nå ikke har opplevd så mye av det. Det er viktig å være forberedt, da det kan bli økt behov for vedlikehold av veier i disse områdene, sier Dyrrdal. 

Slik har temperaturen om vinteren endret seg i januar 

Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har sett på hvordan temperaturen har endret seg i januar i noen utvalgte byer. 

Han har laget grafer som viser utviklingen der blått er minus og rødt er mildvær.

Det blå feltet viser stabile og kalde dager der temperaturen har vært mer enn minus ti eller kaldere. Det røde feltet viser dager der temperaturen var over 0 grader.

– Mye rødt viser at vinteren har gått fra den klassiske kalde vinteren, til mer sørpevinter, sier Hygen.

Tidligere var det flere dager med lave temperaturer i januar, som vist med de høye blå toppene. Etter hvert som årene har gått, ser vi at de røde områdene og toppene har blitt mer dominerende, spesielt i de senere årene.

– Dette viser en tydelig trend hvor kalde dager har blitt færre, mens varme dager har blitt flere. Det betyr mer hålke og vanskelige kjøreforhold, sier Hygen. 

Her ser du grafene:

Oslo (Blindern)

Kristiansand (Kjevik)

Bergen (Bergen-Florida)

Trondheim (Værnes)

Tromsø (Tromsø)

Røros (Røros og Røros Flyplass)

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.