– Selv om det blir mer regn totalt framover, får vi ikke nødvendigvis flere regnværsdager, sier klimaforsker Kajsa Parding fra Meteorologisk institutt. 

Hun forklarer at vi kan forvente en økning i intensiteten.

– Når det først regner, vil det altså regne kraftigere. Det har vi sett flere eksempler på i 2024.

For å se hvordan nedbøren vil endre seg i Norden, brukte forskerne data fra globale klimamodeller og historiske observasjoner.

Mest intenst langs vestkysten av Norge

Klimaforskerne Rasmus Benestad, Kajsa Parding og Andreas Dobler har nylig publisert en studie. 

Den viser at Norges vestkyst har størst sjanse for å få mange dager med mye regn over 30 millimeter, nå og i fremtiden.

De tre klimaforskerne ved Meteorologisk institutt fant ut at Norges vestkyst har størst sjanse for å få mange dager med mye regn over 30 millimeter, nå og i fremtiden. Resultatet ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Hydrology and Earth System Sciences.

Men den største økningen sammenliknet med den nedbøren vi har i dag, er det Nord-Finland som får.

– Nord-Finland ser ut til å få den største prosentvise økningen i intens nedbør, men siden Nord-Finland i dagens klima er et ganske tørt område, er økningen i mengde nedbør større på Vestlandet, forklarer Parding. 

Denne intense nedbøren er følsom for klimagassutslipp.

– Hvis vi slipper ut mer klimagasser, blir regnet kraftigere. 

Hun sier at når klimaet er endret, kan vi ikke gå tilbake. 

– Selv om vi skulle skru ned «kranen» som slipper ut klimagasser, så endrer ikke klimaet seg umiddelbart. Det er ikke sånn det fungerer. Men mindre utslipp kan dempe hvor mye mer intenst regnet blir, sier Parding.

Voss har skjønt det 

– Ekstremværepisoder som Jakob på Vestlandet høsten 2024 viser hvorfor det er viktig å forstå hvordan nedbøren endrer seg, sier klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal. 

Hun er også leder for Norsk klimaservicesenter og jobber sammen med NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret om en ny rapport om klimaet i Norge. 

Dyrrdal påpeker at det er behov for gode løsninger i kommunene for å demme opp for store mengder nedbør og gi vannet mer plass. Et godt samspill mellom langsiktig forebygging og god varsling og beredskap er viktig.

– Voss, for eksempel, har investert mye i å håndtere ekstremvær, blant annet ved å kunne sette opp flomgjerder raskt, sier hun.

Dyrrdal forteller at de store byene leder an i klimasatsingen, men at flere og flere mindre kommuner deltar i nettverk og samarbeider med nabokommuner om klimatilpasning.

– Målet er å unngå store skader og beskytte liv og eiendom.

Referanse:

Rasmus E. Benestad, Kajsa M. Parding mfl.: Downscaling the probability of heavy rainfall over the Nordic countries. Hydrology and Earth System Sciences, 2024. Doi.org/10.5194/hess-29-45-2025

Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret. KSS leverer kunnskap om klimaendringer i Norge slik at samfunnet kan tilpasse seg dagens og fremtidens vær. 

Rapporten «Klima i Norge» lanseres høsten 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.