– Dagens klima er en konsekvens av utslipp som skjedde for flere tiår siden, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.

Han forklarer at klimasystemet er stort og komplekst. Det er en treghet i dette store systemet som gjør at utslipp fra fortiden henger igjen og påvirker været vi opplever.

– Det betyr ikke at vi ikke bør gjøre noe. Utslippskutt vi gjør i dag, vil ha stor betydning for framtidige generasjoner, sier Hygen. 

Størst endring fram mot midten av århundret

Når vi reduserer utslipp av klimagasser, vil det først få effekt i andre halvdel av dette århundret. Ved lavere utslippsscenarioer vil utviklingen flate ut etter midten av århundret og fram mot slutten av århundret, mens ved høyt scenario vil utviklingen fortsette. 

– Det er snøen der folk flest bor som vil gjennomgå store endringer fram mot 2050, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker på Meteorologisk institutt og leder av Norsk klimaservicesenter.

Neste generasjon nordmenn kan ikke ta på seg skia utenfor huset og bruke nærområdet sitt som før. Framover må vi lenger vekk fra kysten og høyere opp til fjells for å finne bra skiføre. 

– Godt skiføre vil være forbeholdt dem som har hytter i høyfjellet eller ressurser til å ta med seg familien på tur til snørike områder, sier Dyrrdal. 

Hun understreker at vi fortsatt kommer til å oppleve kalde vintre med masse snø slik fjoråret var et eksempel på. Men de vil komme sjeldnere.

– De fleste steder vil en normal vinter bety lite snø og kort skisesong, sier Dyrrdal. 

Så mye vil skisesongen endre seg

Meteorologisk institutt har valgt ut tre populære skisteder i Norge og sett på hvordan skisesongen beregnes å endre seg i framtiden.

I denne saken er bra skiføre definert som dager med minst 30 centimeter natursnø. Produksjon av kunstsnø er ikke tatt hensyn til. 

For å si noe om hvor mange dager med bra skiføre vi alt har mistet, har vi sammenlignet normalperiodene 1961–1990 med 1991–2020. 

For å si noe om hvor mange dager med godt skiføre vi kan miste i fremtiden, har forskere regnet ut fremtidsscenarioer fram mot slutten av århundret og sammenlignet dette med hvordan skiføret var i perioden 1971–2000. Tallene er fra Norsk klimaservicesenter. 

– Siden vi bruker en periode som er en del år tilbake i tid som referanse for fremtidsendringer, vil noen av endringene alt ha skjedd, understreker Dyrrdal. 

Trondheim

Granåsen i Trondheim har mistet cirka 50 dager med bra skiføre siden 1960-tallet. 

I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 50 dager. 

Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 15 til 20 dager til. Endringen fram mot slutten av århundret er ikke så mye større, som betyr at de største endringene skjer de neste tiårene. 

– Resultatet vil være at en kan forvente rundt en måned bra skiføre i dette området mot midten av århundret, sier Hygen. 

Lillehammer

Birkebeineren skistadion i Lillehammer har mistet omtrent 20 dager med bra skiføre siden 1960-tallet. 

I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 104 dager. 

Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 40 til 50 dager til.

– Dette er et område med ganske lang skisesong i dag, men dette kuttet vil oppleves som vesentlig, sier Hygen. 

Oslo

Bjørnholdt i Nordmarka har mistet omtrent 40 dager med skiføre siden 1960-tallet. 

I dag ligger en normal sesong med bra skiføre på rundt 95 dager. 

Frem mot midten av århundret forventer vi å miste 30 til 40 dager til. 

– Det vil bli en betydelig kortere skisesong i dette området som historisk har hatt stabile snøforhold, sier Hygen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.