Utsatte folkegrupper som har opplevd ulike former for overgrep får ofte kompensasjon i form av en sjekk. Men hvor stort skal beløpet være, hvordan skal pengene brukes, og hvem skal få? (Foto: La Comisión Multisectorial de Alto Nivel, Peru)
– Offerbegrepet har en tendens til å ekspandere, i den forstand at flere og flere har en tendens til å ende i denne kategorien ettersom tiden går.
Dette påpeker Jemima Garcia-Godos, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Bakgrunnen er årtier med overgrep i Guatemala, Colombia og Peru, der hun selv er født og oppvokst.
Når fortiden skal bearbeides – eller ”opprettes” dukker spørsmålene opp: Hvordan ivaretas ofrenes interesser, hva konstituerer et overgrep, hva defineres som et overgrep og hvem, og hvor mange, er ofrene?
– Mitt hovedpoeng er at erstatningens form og omfang, samt hvem som oppfattes som kvalifisert til erstatning, sier mye om et samfunn. Og det sier mye om hvordan samfunnet oppfatter fortiden, sier Garcia-Godos.
Fotballbane som erstatning
– Forståelsesrammene er dessuten under konstant debatt, og influerer sterkt på både historieskrivningen og samfunnsbyggingen generelt. Erstatningenes form kan dessuten avføde mange spennende og spesielle debatter:
– En gruppe ville for eksempel ha erstatningen utbetalt i form av en fotballbane, forteller Garcia-Godos.
Menneskene det dreide seg om kunne fortelle om overgrep i form av tvangsforflytninger. Som barn hadde de bokstavelig talt blitt rykket opp med roten fordi de befant seg i ildlinjen for myndighetenes kamp mot geriljaen. Så havnet de i slumområder det det ikke var fysisk plass eller mulighet for en barndom.
– Nå er de selv voksne, og ønsker å ”opprette” egen barndom gjennom å bygge fotballbane og lekeareale for egne barn.
Offerbegrepet utvides
Jemima Garcia-Godos.
– Det å bli klassifisert som offer gir dessuten mennesker en plattform de kan trenge for i det hele tatt å få gehør for egne krav, sier Garcia-Godos.
Hun påpeker at det langtfra er noen tilfeldighet at hun er tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter:
– I flere latinamerikanske land blir nettopp rettighetsvernet knyttet til i hvilken grad du og dine nærmeste kan klassifiseres som ”ofre”. Dersom man kan vise til overgrep i egen fortid, vil man også vinne gehør for egne krav.
– Derfor inneholder offerbegrepet sin egen dynamikk, statusen som offer kan legitimere helt alminnelige krav.
Fare for misbruk?
– Er det ikke en fare for misbruk av offerbegrepet når det til de grader settes inn i ganske varierende nasjonale og politiske sammenhenger?
Annonse
– Jo, misbruk er mulig. Og nettopp derfor er det viktig å kartlegge og klargjøre mekanismene som er med på å bestemme hva man oppfatter seg selv som i kjølvannet av et nasjonalt traume eller en nasjonal krise.
– Det er først når vi kjenner disse at vi også har redskaper som muliggjør et så rettferdig og balansert oppgjør som mulig, sier Garcia-Godos.
