Mutasjoner er utgangspunktet for all kreft. Livshistorien til 21 brystkreftsvulster viser at de har gått gjennom svært ulike mutasjonsprosesser. Det kan få betydning for framtidig behandling.
Alle former for kreft starter med mutasjoner i DNA-et i normale celler. Nå har en internasjonal forskergruppe med deltagere fra Oslo universitetssykehus funnet ut at disse mutasjonene ser svært forskjellige ut fra svulst til svulst.
– Brystkreft er ikke én sykdom, men veldig mange forskjellige. Vi må forstå prosessene som forårsaker brystkreft for å kunne håndtere den så effektivt som mulig, sier Anne-Lise Børresen-Dale, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Oslo universitetssykehus.
Der har de blant annet tatt et dypdykk i genomet på 21 brystkreftsvulster ved hjelp av såkalt helgenomsekvensering.
Den avanserte teknologien gjør det mulig å studere hele genomet. Det omfatter ikke bare de kodende genene som styrer proteinproduksjon, men også alt annet DNA som spiller en rolle i ulike kontrollmekanismer, i å skru gener av og på og i celledelingen.
Resultatene fra dypdykket avslørte en rekke nye mutasjonsprosesser som spiller inn på utviklingen av brystkreft.
For eksempel fant forskerne hos noen en mutasjonsprosess hvor deler av genomet er utsatt for en massiv, akutt opphopning av mutasjoner – noe forskerne har kalt kategesis som er gresk for tordenstorm. Hos andre ble det derimot gradvis flere mutasjoner i brystkreftcellene over mange år, men i stadig høyere tempo.
Kan gi bedre behandling
– Hver svulst kan til slutt bestå av opptil 100 000 mutasjoner, forteller Børresen-Dale.
Hver mutasjonsprosess etterlater seg tydelige spor. Ved å følge sporene tilbake til start, kan forskerne forstå hvordan bestemte svulster utvikler seg i tiårene før en diagnose.
– Når vi kjenner til livshistorien til en svulst, kan vi også prøve å finne ut årsaken. Kanskje har det med livsstil å gjøre, kanskje er et snakk om barnefødsler, hormoner eller andre former for eksponering. Når vi finner ut mer om årsaker, kan vi forebygge bedre, forklarer Børresen-Dale.
– Med mer detaljkunnskap kan vi også lettere utvikle nye metoder for diagnostisering og behandling. For eksempel kan vi forstå hvorfor noen svulster responderer på behandling mens andre ikke gjør det, påpeker hun.
Svulsten dukker opp igjen
Selv om det er snakk om en rekke ulike mutasjoner, finnes det et system i kaoset. Kreftcellene samler seg nemlig i ulike undergrupper, såkalte subkloner, og det er alltid én av subklonene som dominerer i hver enkelt svulst.
Børresen-Dale mener dagens kreftbehandling ikke tar hensyn til at det finnes ulike subkloner.
– Ofte blir bare den dominante subklonen behandlet. Dermed risikerer man at en av de mindre subklonene reproduserer seg og blir dominerende, og svulsten dukker opp igjen, forklarer hun.
Minst 10 ulike typer brystkreft
Annonse
Børresen-Dale og kollegene har også bidratt til flere andre viktige funn som er publisert i anerkjente tidsskrift, deriblant Nature, den siste tiden. I en studie av 2000 brystkreftsvulster har de fastslått at det finnes minst 10 ulike typer brystkreft.
Anne-Lise Børresen-Dale er en av Norges mest kjente kreftforskere. (Foto: Radiumhospitalet)
– Sannsynligvis vil vi kunne dele disse opp i flere undergrupper når vi går enda dypere inn i materien, sier Børresen-Dale.
I en annen studie hvor 100 brystkrefttilfeller er inkludert, har forskerne funnet ni nye gener som er mutert og som driver brystkreftprosessen. Dermed er det så langt kartlagt minst 40 ulike gener som er knyttet til utvikling av brystkreft.
– De nye studiene gir en helt ny innsikt i hvordan kreftsvulster utvikler seg. Neste skritt på veien er å forstå hvordan den enkelte svulst kan angripes på bakgrunn av hvilke prosesser som driver den, og å omsette det til behandling, sier Børresen-Dale.
Hva med dattersvulstene?
Forskningsrådets kreftsatsing har gjennom flere år finansiert Børresen-Dales forskning. Kreftsatsingen har blant annet bidratt til pionerarbeidet som klassifiserte brystsvulster på molekylært nivå i 2000, og med oppbygging av en brystkreftdatabase som inneholder omfattende molekylær informasjon. Dette materialet er brukt inn i EU BASIS-prosjektet som er en del av det store ICGC-prosjektet.
I et nytt prosjekt som er finansiert av Forskningsrådets program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet, skal forskere med Gunnhild Mælandsmo og Børresen-Dale i spissen studere utviklingen av metastaser, såkalte dattersvulster.
– Dagens kreftbehandling baseres på at metastasen ligner originalsvulsten, som gjerne er fjernet med kirurgi og analysert. Men kanskje viser det seg at det er andre mutasjonsprosesser og subkloner som kjennetegner metastasene. Det er i så fall viktig å få kunnskap om, påpeker Børresen-Dale.
