Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Brystkreft er vanlig i en rekke vestlige land. Hvert år får cirka 4000 kvinner brystkreft i Danmark, og omkring 1300 dør av sykdommen. Overlevelsen er relativt god, men omkring åtte prosent lavere enn for eksempel i Sverige. (Foto: Colourbox)
Overdiagnostikk:
I nasjonale screeningsprogrammer har overdiagnostikken ifølge Peter Gøtzsche vært på omkring 50 prosent.
Hvis man oppdager 100 krefttilfeller uten screening, vil man altså oppdage 150 krefttilfeller med screening.
Overdiagnostikk vil si at kreften enten utvikler seg så langsomt at de ikke ville være blitt oppdaget av kvinnen i hennes levetid, eller at den forsvinner igjen av seg selv. Det er altså snakk om kreft som er ufarlig for kvinnen, sier Gøtzsche.
Strid om statistikk:
Striden mellom den danske professoren Peter Gøtzsche og den engelske professoren Stephen Duffy tar utgangspunkt i det faktumet at screeningen har ført til en stor pukkel i antallet oppdagede brystkrefttilfeller.
En del av disse tilfellene er kreftknuter som kvinnene selv ville ha oppdaget senere, mens resten er harmløse, enten fordi de vokser langsomt, eller fordi de forsvinner av seg selv. De harmløse krefttilfellene omtales som «overdiagnostikk».
Gøtzsche kritiserer Duffy for å ikke ta høyde for overdiagnostikk i modellene sine. Sa ser det ut som at screening rykker fram diagnosetidspunktet for farlig kreft med flere år.
Det innebærer at screening finner kreften flere år før de ville være blitt funnet av kvinnene selv.
Denne antakelsen kan man kontrollere ved å se på randomiserte forsøk. Kreftknutene i den screede gruppen var 16 mm store i gjennomsnitt, mot 21 mm i den ikke-screenede gruppen, forteller Gøtzsche.
– Siden det bare tar 7–8 måneder i gjennomsnitt å vokse fra 16 mm til 21 mm, rykker diagnosetidspunktet fram med mindre enn et år. Når man justerer statistisk for en fremrykning som er altfor stor, kan man få selv en betydelig grad av overdiagnostikk til å «forsvinne», skriver han.
– Kjære kvinner: Ikke gå til mammografi. Den har neppe noen gunstig effekt, og har skadelige bivirkninger.
Det er budskapet i den nye boka «Mammography Screening: Truth, Lies and Controversy», av den danske medisinforskeren Peter Gøtzsche, som er leder for Nordic Cochrane Center ved Rigshospitalet i København.
Boka hans henvender seg først og fremst til kvinner, som før eller siden vil bli tilbudt mammografi. Men den er også tiltenkt de myndighetene som bærer det overordnede ansvaret for programmene.
Overdiagnostikk fører til feilbehandling
Gøtzsche vurderer effekten av mammografiprogrammer i en rekke land på bakgrunn av tolv år med analyser av den vitenskapelige litteraturen på området. Fokuset er på det svenske programmet, som var det første i verden, og som derfor har vært gjenstand for flest vitenskapelige studier.
I boka argumenterer han for hvorfor mammografi er en dårlig idé. Han sammenligner myndighetenes påstander om gunstige effekter med resultatene fra egne analyser, og fra andre uavhengige forskere.
– Effekten sterkt overvurdert
Helsemyndighetene i de respektive landene oppmuntrer kvinnene til å bli screenet. Argumentet er at det kan redusere antallet brystkreft-dødsfall med 30 prosent. Gøtzsche mener bare 1 av 2000 screenede kvinner reddes fra å dø av brystkreft.
Det vil si at det bare reduserer antallet dødsfall med 0,05 prosent.
– Derfor har det etter alt å dømme ingen positiv effekt, fordi behandling av de mange overdiagnostiserte, friske kvinnene øker risikoen for å dø av andre årsaker, for eksempel av hjertesykdom og andre kreftformer.
– Hver gang man screener 2000 kvinner, får ti av dem en uriktig kreftdiagnose, forteller han.
Uriktige modeller kamuflerer overdiagnostikk
Overdiagnostikk er et sentralt emne i boken. Gøtzsche mener en unødig kreftdiagnose har store konsekvenser på grunn av den risikable behandlingen: operasjon, ofte strålebehandling og cellegift.
– Vi har ofte hørt at screening, på tross av den lille effekten, likevel kunne hjelpe noen kvinner. Men det kan man si om nesten alt. Noen legemidler hjelper også enkelte pasienter, selv om de med tiden viser seg å være så skadelige at de blir tatt av markedet, sier Gøtzsche.
I boken forteller Gøtzsche også hvordan Cochrane-forskerne når fram til en betydelig overdiagnostikk, i motsetning til andre forskere.
Engelsk professor i kryssilden
Gøtzsche griper særlig fatt i én forsker, Stephen Duffy, professor i kreftscreening ved Wolfson Institute of Preventive Medicine i London, som han mener også finner betydelig overdiagnostikk i analysene sine.
Annonse
Denne overdiagnostikken forsvinner etter at Duffy har kjørt dataene sine gjennom en komplisert statistisk modell som han selv har bygget opp.
– Kollegene mine og jeg har vist at Duffys statistiske modeller er bygget opp på feil forutsetninger. De rommer åpenlyse metodiske feil, sier Gøtzsche.
– Vi har veldig gode grunner for å mene at noen av forskerne har konstruert modellene slik med fullt overlegg. Mammografiscreening er blitt en religion for dem. Nå manipulerer forskerne med tallene slik at de passer med budskapet, sier Gøtzsche.
Får svar på tiltale
Stephen Duffy har per e-post sendt følgende uttalelse til Videnskab.dk:
«Jeg har enda ikke hatt mulighet til å lese boken, men hvis anklagen er korrekt referert, er den upresis og støtende. I min estimering av overdiagnostikk har jeg vært svært omhyggelig med å justere for fremrykning av diagnosetidspunktet (lead time, red.), slik at jeg ikke blander krefttilfeller som oppdages tidlig som følge av screening med krefttilfeller som er overdiagnostisert», skriver han.
«Når det har vært nødvendig, har jeg også omhyggelig tatt høyde for endringer i brystkreftforekomsten som opptrer uavhengig av screening. Jeg tror dette er hovedårsaken til forskjellen mellom mine estimater og estimatene til professor Gøtzsche. Generelt sett er det verken vitenskapelig eller fornuftig å beskylde kolleger for uærlige motiver eller handlinger. Det ødelegger debatten og gir inntrykk av at man har tapt den vitenskapelige diskusjonen.»
Peter Gøtzsche svarer at han også har tatt høyde for fremrykning av diagnosetidspunktet og for endringer i brystkreftforekomsten, og at det derfor ikke kan være årsaken til at Duffy får andre resultater.
Etterlyser reaksjon fra myndighetene
Peter Gøtzsche kritiserer ikke bare forskerne, men klandrer også myndighetene for å ikke ta innover seg at modellene er feil.
– Jeg forstår ikke hvorfor helsemyndighetene foretrekker manipulerte tall. Helsemyndighetene velger ikke bare å se bort fra resultatene fra Det Nordiske Cochrane Center, men også data fra andre uavhengige forskningsinstitusjoner, som det anerkjente U.S. Preventive Services Taskforce, sier han.
– Jeg håper helsemyndighetene blir mer lydhøre når de har lest denne boken. Det kan ikke forsvares at langt de fleste kvinnene møter opp til screening uten å vite at det er skadelig. Jeg håper disse programmene blir nedlagt. Forskningen vår har ført til at man i Storbritannia har satt ned en uavhengig komité som skal granske mammografiprogrammet i landet, avslutter Gøtzsche.
Annonse
Danske myndigheter avviser kritikk
Videnskab.dk har lagt fram Gøtzsches kritikk for Søren Brorstrøm, som leder Enhet for Sygehusbehandling og Beredskab i den danske Syndhetsstyrelsen. Han vil ikke kommentere påstanden om manipulerte forskningsresultater, men konsentrerer seg om den delen av kritikken som er myntet på myndighetene.
– Vi følger løpende området, og vi vet at det i flere andre land er igangsatt vurderinger av mammografiprogrammene – blant annet i Storbritannia, hvor man har satt ned et ekspertpanel. Vi avventer hva som skjer i de utenlandske panelene.
– I Danmark er det tatt en politisk beslutning om at man fra 2013 vil overvåke de tre nasjonale screeningprogrammene for brystkreft, tykktarmskreft og livmorhalskreft. Politikerne har bedt oss om å iverksette en resultatoppfølging for å sikre at programmene har den ønskede effekten og faglig utviklingen, sier Brostrøm.
– Derfor er jeg ikke enig med Peter Gøtzsche i at vi overhører kritikken.
