Presset på naturen øker, også i Norge. De siste årene har alle større byer hatt en betydelig vekst. Bygninger, veier og annen infrastruktur har vokst fram på bekostning av blå og grønne områder. Samtidig mister vi sakte men sikkert inngrepsfri natur i de store utmarksområdene. Ifølge tall fra Miljødirektoratet taper vi nesten 200 kvadratkilometer i året.

Det er ingen tvil om at fiskeoppdrett, landbruk, vind- og vannkraft, hyttebygging har bidratt til velferd for mange, men det representerer også inngrep i norsk natur.

Like før utgangen av 2015 fikk vi en ny handlingsplan for naturmangfold i Norge. Stortingsmelding 14: Natur for livet er regjeringens melding til Stortinget om hvilke utfordringer naturforvaltningen står overfor, og hvordan vi skal løse disse for å ta vare på naturgrunnlaget.

Stortingsmeldinger skaper sjelden de store overskriftene, men denne handlingsplanen er viktig. Summen av mange tilsynelatende små naturinngrep er blitt store.

Planer og forskrifter fungerer

Siden 2005 har Artsdatabanken i Norge bidratt med kunnskap om hvordan arealbruk, klima og andre drivkrefter har påvirket arter og naturmangfold. I 2011 fikk vi Naturmangfoldloven, som er en samling med regler om hvordan vi skal bruke naturen på en god og bærekraftig måte. Den er blitt et kraftfullt verktøy for å omsette kunnskap om naturmangfold til politisk handling.

Vi har også fått handlingsplaner og forskrifter for hvordan vi skal ivareta rødlista arter og naturtyper, og for hvordan vi skal begrense spredning og skadevirkninger fra fremmede arter.

Og disse planene virker: motorveier og andre utbygginger har blitt stoppet og verdifull natur har blitt tatt vare på fordi politikerne og forvaltningen har fått kunnskap om effekter på naturmangfold.  

• Les også: Naturen i Oslo er verdt milliarder

Trenger bedre oversikt over naturgodene vi har

Naturen gir oss likevel mye mer enn biologisk mangfold. Arter er grunnlaget for velfungerende økosystemer som gir oss en rekke goder på land og i vann. Med økosystemer mener vi alt fra de grunnleggende livsprosessene til tjenester som regulerer naturen, forsyner oss med viktige goder som mat og energi, og gir oss opplevelse og kunnskap (se figur helt nederst i saken). Vi kaller det økosystemtjenester eller naturgoder. Alt er gratis og grunnleggende for våre liv og vår velferd.

Naturgoder som rein luft og godt drikkevann, grønne områder og fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og akvakultur oppleves ofte som en selvfølge i Norge. Men hvor selvfølgelig er disse godene i dag, om 10 år, og 50 år?

Det finnes mye kunnskap, men den er ikke sammenstilt på en måte som forvaltningen kan bruke. Vi mangler derfor oversikt over hvilke naturgoder som finnes i ulike typer natur i Norge og hvordan disse endres med menneskelig påvirkning og andre drivkrefter, som for eksempel klimaendringene.

Skal gi politikerne argumentene for bevaring

Internasjonalt har Norge vært en sterk pådriver for kunnskapsoppbygging for bevaring av økosystemtjenestene. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, IPBES) vil gjennomføre en oppdatert vurdering av kunnskap om hvordan mennesker endrer og ødelegger natur, og hvilke konsekvenser dette har for vår velferd.  Handlingsplanen slår fast at Norge skal spille en viktig rolle i Naturpanelet.

Høsten 2015 startet Naturpanelet utredningen for Europa. Gjennom de neste tre årene skal forskere gjennomgå og oppsummere kunnskapsstatus for naturmangfold og naturgoder. Arbeidsplanene for disse utredningene er utarbeidet i nær dialog med ulike beslutningstagere. Dette er kunnskap som skal gi politikere argumenter for samfunnsendringer som er nødvendig for å ta vare på Europas natur og de godene som velfungerende økosystem produserer.

God kunnskap fra de enkelte land er en forutsetning for at en statusrapport skal bli et godt verktøy for å bedre naturtilstanden. I dag mangler vi en slik status for naturgoder i Norge.

• Les også: Hva er vår viktigste natur?

Hvorfor er en slik naturgodeutredning viktig?

Vi vil vektlegge fem hovedtema som har vært sentrale i tilsvarende utredninger andre steder i verden: Vi trenger kunnskap om (1) hvordan for eksempel skoger og grasmarker regulerer pollinering, flom, luft og vannkvalitet og et stort antall andre naturgoder i andre typer natur. Vi må også få svar på hvordan utviklingen for disse naturgodene har vært, og hva vi forventer fremover. 

(2) Vi må også få svar på hvilke drivkrefter som fører til endringer for naturgodene og (3) hvilke verdier som er knyttet til dem. (4) I tillegg må vi få en bedre forståelse av hvordan endringer i naturen påvirker vår velferd, og (5) hvordan vi kan sikre naturgodene vi nyter så godt av for fremtidige generasjoner.

Svar på disse spørsmålene vil gi nyttig kunnskap for de utredninger som foregår regionalt i Europa og globalt. En norsk utredning er derfor en viktig brikke for å forstå mer storskala endringer av naturgoder. Slik kan også politikere i andre deler av verden bedre forstå egne utfordringer samt lettere ta hensyn til våre.

Slaget står hver dag

Nytten av en naturgodeutredning vil likevel være størst i Norge. Oppdatert kunnskap om naturgodene er viktig for at norske politikere og andre beslutningstakere kan ta de nødvendige beslutningene og dermed sikre tilgang på naturgoder for fremtidige generasjoner.

Slaget står hver dag - når forslag om små og store inngrep i natur kommer opp.

Klimapanelet (IPCC), parallellen til Naturpanelet, har brukt mer enn 30 år på virkelig å få gjennomslag politisk. Erkjennelsen av at naturmangfold og velfungerende natur gir oss en rekke naturgoder som er grunnleggende for vår velferd er økende.

Vi håper at det vil ta kortere tid før bevaring av naturgoder kommer opp på den politiske dagsorden. Da må den nasjonale handlingsplanen for naturmangfold prioritere ny kunnskap om hvilke naturgoder vi har i norsk natur og hvordan vi kan sikre disse for fremtiden.