De siste hundre årene har menneskelige aktiviteter hatt svært uheldige konsekvenser for Europas bier.

– Bier påvirkes sterkt av våre inngrep i landskapet, sier Markus Sydenham, doktorgradsstipendiat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Når vi for eksempel bygger boligområder, veier og åkre, så forsvinner samtidig de mangfoldige blomsterengene med mengder av nektar og pollen. I tillegg blir avstandene mellom områdene med mat større og veldig ofte fullstendig isolert fra hverandre.

– En del arter er allerede utdødd som følge av dette, påpeker Sydenham.   

En ny trussel

Både fagmiljøer, organisasjoner og myndigheter bekymrer seg for bienes fremtid. Av de 208 artene som er registrert i Norge, anses en fjerdedel som nær truet eller truet, og seks prosent anses som utdødd.

Regjeringen har derfor varslet at det skal lages en nasjonal strategi for bier og pollinering.

I tillegg til arealendringer, banker en annen stor utfordring på døren. En som forskerne foreløpig bare aner konturene av, nemlig klimaendringer.

– Vi forventer at klimaendringene vil ha til dels store innvirkninger på biene, sier Sydenham.
Eksempelvis vil så mange som 36 prosent av verdens humlearter antakelig oppleve svært store reduksjoner i leveareal som følge av disse. Humler tilhører biefamilien Langtungebier.

Høyde og mangfold

Sydenham har undersøkt hvordan Norges ville bier reagerer på store endringer i leveområdene sine.

– Bier responderer sterkt på endringer i leveområdets kvalitet, altså hvilke planter som vokser der og hvor mange det er av dem, sier han.

Mangfoldet av biearter synker med høyde over havet, og øker i takt med plantenes mangfold.  

– Biearter kan sammenlignes med familienavn

I tillegg fant han store forskjeller mellom regionene i Norge, altså hvorvidt biene holdt til i nord, sør, øst eller vest.

– Hvilke biearter vi finner hvor avhenger i stor grad av hvordan de er i slekt med hverandre, sier bieforskeren.  

– Det kan sammenliknes litt med hvordan noen familienavn hos mennesker dominerer lokalt som følge av historisk slektskap. I én bygd er det mange med etternavnet Hansen, og i en annen er det mange Jensener, og så videre.

Bier reagerer ikke nødvendigvis likt på endringer. Hansen og Jensen kan ha svært forskjellige responser på for eksempel at det blir varmere.

– Dette betyr at effektene av klimaendringer på den enkelte region vil variere. De vil særlig avhenge av hvilke arter som dominerer hvor, sier Sydenham.

«Nasjonal» ikke godt nok

Sydenham har en klar bestilling til regjeringens strategi.

– Strategien må utvikles i tett samarbeid med fagfolk og forskere, og den må ned på regionnivå, altså nord, sør, øst og vest. Det er så store forskjeller mellom disse regionene at planen er nødt til å inkludere dette for at den skal være noe verdt, påpeker han.

Hvor skal man begynne?

Norge er et langstrakt land, og bier er små og lette å overse. Sydenham poengterer at det kan være smart å fokusere på områder med store mengder av forskjellige typer blomster.

– I forsøkene mine fant jeg at biene klumper seg sammen i områder med høyt mangfold av blomstrende planter. Spesielt liker de erteblomster og andre åpne blomster.

Bieforskeren påpeker at det er mange lokale krefter som kan bidra i strategiarbeidet.

– For eksempel botaniske foreninger og andre liknende organisasjoner. De har ofte svært god lokalkunnskap med et høyt detaljnivå.

Referanse:

Sydenham, M.A.K.,mfl. The effects of habitat management on the species, phylogenetic and functional diversity of bees are modified by the environmental context i Ecology and Evolution, februar 2016. Sammendrag.