Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Familie på tur i Nordmarka utenfor Oslo. Omgitt av verdier for milliarder av kroner.

Naturen i Oslo er verdt milliarder

Norske forskere har satt en prislapp på bynaturen for at vi skal forstå hvor uvurderlig den er for oss.

3.5 2015 05:01

Fin natur. I tillegg til olje er det liksom greia til Norge. Fjorder og fjell. Villreinflokker over Hardangervidda. Nordlys. En elg som kaver i laussnø. Fisk og fuglefjell. Fin utsikt og folketomme skoger.

At alt dette er verdt milliarder høres rimelig ut. Men naturen i Oslo – er den noe å snakke om?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor høye summer vi kom opp i.

Det forteller David Barton. Han er økologisk økonom ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med flere andre forskere har han prøvd å regne ut hva noen av Oslos urbane økosystemtjenester er verdt.

Økosystemtjenester er kort sagt tjenestene og godene naturen produserer, som vi mennesker drar nytte av. Flere er av den livsnødvendige sorten: Naturen gir oss rent vann, mat på bordet, den tar opp CO2 og frigjør oksygen.

– Jeg tror mange som lever midt i Oslo føler at de ikke er avhengig av naturen de har rundt seg. Særlig siden maten ofte er produsert langt unna, sier Barton. 

Naturen har likevel nok å gjøre – også i byen. Jorda samler opp regnvann og hindrer flom. Trærnes røtter binder jorda, slik at store vannmengder ikke skyller den vekk. Vegetasjon demper støy og samler opp forurensende partikler, slik at luften blir reinere.

Den viktigste kilden til naturopplevelser

I verdivurderingen valgte imidlertid forskerne å fokusere på en annen sjanger av urbane økosystemtjenester – nemlig tjenester knyttet til rekreasjon og psykisk og fysisk helse.

Samfunnsviter Rasmus Reinvang i VISTA analyse, som også har jobbet på prosjektet, forklarer at det er her de største verdiene innen urbane økosystemtjenester ligger. Ganske enkelt fordi de er mest verdt for folk flest.

– 80 prosent av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning, sier Reinvang.

For oss som bor i et land med så mye spektakulær natur kan det være lett å glemme den naturen vi lever med til daglig. De trærne vi går forbi på vei til bussen. Parken vi soler oss i om sommeren. Vi kaster lange, vellystige blikk mot naturen vi mesker oss med i ferien – og glemmer hverdagsnaturen vi våkner opp ved siden av hver dag.

En rekke studier peker imidlertid på at den naturen vi omgir oss med til daglig gjør mye godt for helsa.

I Danmark har forskere observert nedgang i selvrapportert sykdom hos folk som bor mindre enn en kilometer fra grønne områder, sammenliknet med de som bor lenger unna. I USA har de sett mindre overvekt hos barn som bor innen 500 meter fra parker eller andre utearealer. En annen amerikansk studie viste at barn med ADHD hadde mindre symptomer i åpne grøntområder med trær, sammenliknet med lekeplasser innendørs. 

– Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter. Den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker, sier David Barton.

Selv om grøntområdene i Oslo altså er viktig for folkehelsa, har forskerne ikke gode metoder for å fastslå hvor mye de er verdt økonomisk. 

Milliardregnestykke

De måtte derfor gå noen omveier for å sette en verdi på trivselseffekten av grønne områder.

I Oslos byggesone, det vil si bybegyggelse, finnes det omtrent 28 kvadratkilometer med grønne områder, fordelt på over 500 steder. Forskerne undersøkte først hvor mye en leilighet økte i verdi hvis den lå i nærheten av parker, kirkegårder, fjorden eller markagrensa.

– Et lavt anslag for merverdi av leilighetene i Oslo kommune med nærhet til grønne områder var 19 milliarder. Da har vi ikke tatt med eneboliger og rekkehus i beregninga, sier Barton.

Dernest gikk forskerne gjennom 20 utenlandske studier, der folk ble spurt om hva de var villige til å betale for at urbane grøntområder skulle vernes eller oppgraderes. Ut fra disse kom de fram til en gjennomsnittssum, som de justerte i forhold til norsk inntektsnivå, størrelsen på hvert grøntareal og befolkningstettheten i Oslo.

– Et forsiktig anslag på verdien av grøntarealet i Oslos byggesone er da på om lag én milliard per år, forklarer Barton.


Akerselva med Bentsebrua i bakgrunnen. Utsikten fra forskning.nos kontorer er nok verdt noen tusenlapper.

Nye undersøkelser gjorde at forskerne også visste at voksne Oslo-borgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. For å finne ut hva disse timene er verdt gjorde forskerne et par overslag.

– Vi kan tenke oss at fritid brukt i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningssenter. Ut fra det kan vi anslå at timene i marka er verdt omtrent 2,7 milliarder i året, forklarer Barton.

– Dersom vi antar at alternativet til fritid er lønnet arbeid blir verdianslaget hele 13,3 milliarder kroner. Det viktigste her er kanskje ikke akkurat hvilket tall som er riktig. Poenget er heller å vise at det er snakk om verdier i milliardklassen.

Trærne er våre medborgere

Den siste verdivurderingen forskerne gjorde, var på bytrær.

– Her fokuserte vi bare på trær som er mer enn fem meter høye. Det er anslått mellom 0,7 og 1,2 millioner trær av denne størrelsen i Oslo by, basert på lasermåling fra fly.

Barton innrømmer at han hadde noen personlige motiver for å ta med trærne i beregninga.

– I mitt nabolag på Nesodden har jeg opplevd at gatetrær som har betydd mye for meg har blitt hugd ned, sier Barton.

– Det var viktig for meg å peke på at hver Oslo-borger deler byrommet med en eller to store trær. De er våre medborgere. Mange av dem var der før du ble født og vil kunne leve også etter at du er borte. Trær som står i forsteder nå, vil bli bytrær når Oslo vokser seg større. De har en stor verdi både i seg selv og for fellesskapet som helhet.

For å finne trærnes verdi brukte Barton kommunens takstmodell. Du må nemlig betale økonomisk erstatning til Oslo kommune dersom du skader et bytre på kommunal grunn.

– Vi har gjort et tankeeksperiment: Hva om erstatningsansvaret også gjaldt for trær på privat grunn eller annen offentlig eiendom?

Barton forklarer at erstatningstaksten avhenger av blant annet treets alder og estetiske kvaliteter. Siden forskerne ikke hadde inngående kunnskap om hvert enkelt bytre, brukte de en gjennomsnittlig verdi på om lag 40 000 kroner.

– Ut fra det kan vi anta at det totale erstatningsansvaret er på mellom 28 og 42 milliarder kroner. Tallet varierer så mye fordi vi ikke vet nøyaktig hvor mange trær på over fem meter som finnes i byggesonen, forklarer David Barton.

Millionby om få år

Oslo er i toppen blant de aller raskest voksende byene i Europa, og dersom prognosene slår til vil Norges hovedstad passere 800 000 innbyggere i 2027. Rundt år 2040 kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere dersom veksten fortsetter i samme tempo som nå.

– Vi må sørge for at byene våre blir både mer klimavennlige og mer klimarobuste mens de vokser. Da er det viktig å ta vare på økosystemtjenestene våre, slik at vi slipper å bruke kunstige løsninger, sier Rasmus Reinvang.

Han er enig i at tallene i dette prosjektet er hypotetiske, men mener de likevel er viktige.

– Hvis man ikke har tall å slå i bordet med, blir grønne områder veldig fort handlet bort når utbyggingspresset er stort – slik som i Oslo. 

David Barton påpeker at vi likevel må akseptere å miste noe av de grønne områdene når byen vokser.

– Men da er det ekstra viktig at økologiske verdier er synlige, slik at vi vet hva vi må verne om og hva vi kan gi slipp på til andre byformål, sier Barton.

– Paradokset er at befolkningsvekst også gjør at de grønne strukturene blir mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. De fremtidige verdiene er derfor mye høyere enn de vi har beregnet nå, sier Reinvang.

Referanse:

David N. Barton mfl: Naturen i Oslo er verdt milliarder – Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur, NINA-rapport 1113, 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse