Forskerne i NINA har i telt såkalte pollinerende insekter på dyrket mark med vekster som er avhengig av bestøvning.

De ville se om det var en sammenheng mellom tilstedeværelse og mangfold av pollinerende insekter og avkastninger i jordbruket. Målet var å påvise insektenes effekt på bøndenes avlinger.

Datainnsamlingen er hovedsakelig gjort i utviklingsland, og en rekke internasjonale forskere er med på prosjektet. Som eneste europeiske deltakerland er det også samlet inn data fra norske eplegårder i Telemark, Buskerud og Vestfold, og fra dyrkere av Rødkløverfrø i Vestfold, Buskerud, Østfold og Akershus.

Dette arbeidet ble av NINA-forskere i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gjennom prosjektet «PolliClover».

Viktige bier

De innsamlede dataene fra landene viser samme trend, nemlig at det er viktig å ha mange og ulike arter pollinerende insekter, som bier, fluer, biller og sommerfugler i tilknytning til dyrket mark. Fremfor alt er ulike bier, deriblant humler, viktige pollinatorer og førte til større avlinger.

– Den positive effekten som pollinerende insekter har på bondens avlinger så vi spesielt på små jorder. På større jorder var det også viktig å ha et mangfold av ulike pollinerende insekter, og man så en tydelig negativ effekt ved lavt biologisk mangfold på markene, sier Jens Åström, en av NINA-forskerne i prosjektet.

Få insekter gav mindre mat

Til sammen 35 forskere deltok i studien, mange fra utviklingsland, og det ble samlet inn data på samme måte i totalt 344 felt fra 33 avlingssystem i 12 land. Foruten Norge var deltakerlandene i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Vi fant at dyrkede marker med få pollinerende insekter hadde dårligere avlinger, og at tilstedeværelsen av pollinatorer kunne forklare en stor del av variasjonen i avling mellom ulike felter.

– Det kan derfor virke fornuftig for bøndene å ta vare på naturmangfold og pollinerende insekter både i det tradisjonelle og i det moderne jordbrukslandskapet, sier Åström.

Færre bier i verden – hva så?

Studien er den første på global skala som demonstrerer at kjente nedganger av pollinatorer, som humler, sannsynligvis allerede har hatt en påvirkning på avlinger rundt i verden. Siden funnene om insektenes viktige rolle er spesielt tydelig på små områder med dyrket mark, og dette er drift som er vanlig i utviklingsland, har de stor betydning for verdens matsikkerhet.

– Tilstedeværelse og mangfold av pollinerende insekter, samt størrelsen på jordbruksområdene virker alle sammen på bøndenes avlinger. Ved å ta vare på insektene i jordbrukslandskapet kan man øke produksjonen av mat til verdens befolkning, og til de som trenger maten mest, sier Åström.

Metoden som går ut på å øke avlinger gjennom å ta vare på det biologiske mangfoldet i jordbruket kalles «økologisk intensifiering». Det skiller seg fra mer tradisjonell intensifiering, som gjødsling og plantevernmidler. Økologisk intensifiering tar også bedre vare på artsmangfold i områdene og er bra for miljøet i og rundt jordbruksfeltene.

– Et økt fokus på å øke mengden pollinatorer rundt jordbruksdrift kan bidra i utvikling av bærekraftige jordsbrukssystemer rundt omkring i verden, forklarer Åström.

Fant ulemper ved store jordbruksområder

Et annet resultat som forskerne fant var at storskala jordbruksdrift på store, sammenhengende områder, kan gå utover avlingene. Feltene havner nemlig for langt unna naturlige leveområder for pollinatorene.

– Resultatene tyder på en uønsket effekt av storskala jordbruksdrift der man lager store ensartede landskap. Avlingene i slike områder sliter i større grad med å få de beste pollinatorene til å fly inn i de store feltene, fordi de ikke kan fly like langt og/eller har gått tapt i slike storskala og ensartede landskap, avslutter Åström.

Referanser:

L. A. Garibaldi mfl: Mutually beneficial pollinator diversity and crop yield outcomes in small and large farms. Science, 22. januar 2016