Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre - les mer.

Tannimplantat kan løsne: – Det er ofte en stille sykdom 

Pasienter med tannimplantat er stort sett fornøyde åtte år etter behandlingen, men noen har større risiko for å få betennelse rundt implantatet.

– Vi synes det er interessant å evaluere hvordan det går med behandlingen siden det er en vanlig behandlingsform. Det brukes en del offentlige midler på å finansiere behandlingen, forteller Erik Klepsland Mauland.
Publisert

I sin forskning har Erik Klepsland Mauland undersøkt hvordan det har gått med pasienter, åtte år etter behandling for tannimplantat. 

Mauland er tannlege med spesialisering i periodonti, tannkjøttsykdommer. Han er nå godt i gang med en doktorgrad om tannimplantater.

Hvordan går det med tannimplantatene?

I løpet av åtte år er det mye som kan skje. 

Siden tannimplantat er såpass vanlig, ville Mauland sammen med et team av medforskere evaluere hvordan det faktisk går med tannimplantatene.

– De fleste er fornøyde med behandlingen de hadde gjennomgått, sier tannlege Erik Klepsland Mauland.

– Vi synes det er interessant å evaluere hvordan det går med behandlingen siden det er en vanlig behandlingsform. Det brukes en del offentlige midler på å finansiere behandlingen. En undersøkelse som dette kan også gi svar på om det finnes faktorer som påvirker behandlingen, og som kan føre til tryggere og mer forutsigbar behandling i framtiden, forteller spesialisten.

I studien har de sett på pasientene som fikk delvis finansiering fra HELFO for behandlingen i 2014. 

De fleste må betale tannlegeregningen sin selv, men HELFO gir støtte til noen grupper av pasienter.

– De som får HELFO-subsidiert behandling, er de som trenger behandlingen mest. Dette gjelder pasienter som har mistet mange tenner på grunn av tannkjøttsykdom, pasienter som er født uten anlegg for permanente tenner, og det gjelder de som har vært utsatt for en ulykke, forklarer Mauland. 

De fleste pasientene som har fått HELFO-refusjon, viste seg å enten mangle mange tenner, eller å mangle fortann/fortenner i overkjeven.

Svar fra 1.300 pasienter

Mauland og medforskerne sendte et spørreskjema til over 3.000 personer som fikk operert inn tannimplantat i løpet av 2014, fordelt på alle landsdeler.

– Vi fikk 1.300 svar, nesten 45 prosent svarte altså. Det er ganske mange. Det kan bety at de som har tannimplantat, er opptatt av dette, at det kan ha hatt en betydning for dem, forteller han.

Studien fra Norge skiller seg ut internasjonalt. Dette fordi grunnlaget for undersøkelsen er behandlinger utført på mange tannklinikker i hele landet. Forskerne kan altså vurderer effekt på samfunnsnivå. 

De fleste tidligere undersøkelser er gjort på et universiteter eller på utvalgte spesialistklinikker.

Pasientene er fornøyde

Over 90 prosent var fornøyde med behandlingen de hadde gjennomgått. Like mange ville gjort det om igjen hvis det var behov for det.

– Hvis du sammenligner det med utskifting av kne, hofte og andre kroppsdeler vi kan bytte ut, kan resultatene absolutt måle seg med disse behandlingsteknikkene, forteller spesialisten.

De har også spurt om hvilken påvirkning munnen har for hvordan pasientene har det. Her har deltakerne rapportert livskvalitet, og pasientene har tilsvarende opplevd livskvalitet som resten av befolkningen.

– Behandlingen er altså vellykket med tanke på at pasientene etter implantatbehandlingen har god evne til å tygge, de er ikke sjenerte på grunn tennene, og unngår ikke sosiale sammenhenger for å gjemme bort smilet, sier Mauland.

Det tyder på at behandlingen har effekt.

– Dette er en behandling vi bør fortsette med, presiserer han.

Klinisk undersøkelse av implantatene

I tillegg til spørreundersøkelsen gjorde teamet klinisk undersøkelse av 250 personer med over 700 implantater. De undersøkte pasienter både i Oslo, Rogaland, Vestland, Trøndelag og Troms.

De kliniske undersøkelsene innebar en fullstendig kartlegging av tann- og munnhelse. 

Dette inkluderte grundig kontroll av implantatene og å se etter komplikasjoner og tegn på betennelsessykdom rundt implantatene.

– Av over 700 implantat som vi undersøkte klinisk, var det få pasienter som rapporterte at det hadde løsnet eller falt ut. Mindre enn 4 prosent av implantatene var gått tapt etter 8 år. Det er veldig gode resultat.

Festet i kjevebeinet

Mauland forklarer det interessante her:

– Det som er spesielt med tannimplantat, er at det står i kjevebeinet og går opp gjennom bløtvevsbarrieren, gjennom slimhinne og tannkjøtt, og ender i et infisert område som munnen jo er. Man skulle kanskje tro at dette førte til mye betennelse, men tallene for peri-implantitt er likevel relativt lave.

– 17 prosent av pasientene hadde peri-implantitt. Det er en betennelsessykdom som fører til tap av feste på tannimplantatene. Dersom dette ikke oppdages eller blir behandlet, kan de løsne, forklarer han.

– Det var ganske mange som ikke selv rapporterte om opplevd betennelse, som faktisk hadde peri-implantitt. Ofte merker du ikke selv om du har peri-implantitt før det er gått en stund, og noen ganger får en ikke symptomer før implantatet faller ut, forteller spesialisten. 

Det er ofte en stille sykdom, og dette understreker viktigheten av jevnlig oppfølging av disse pasientene. Det viste seg også at pasienter som synes det var vanskelig å holde implantat-tennene rene, hadde større sannsynlighet for å få peri-implantitt.

De med større risiko

Noen grupper hadde likevel enda større risiko for å få peri-implantitt.

– De som hadde alvorlig tannkjøttsykdom, og de som var storrøykere, hadde større risiko.

Mauland presiserer at det ikke bare er et ja-nei-spørsmål om røyking.

– Særlig hvis du røyker mer enn ti sigaretter, øker sannsynligheten for å få betennelse rundt implantatet, forteller spesialisten.

I planleggingen av behandling ønsker han alltid at pasienten trapper ned på røykingen og helst slutter. Noen ganger er det et absolutt krav på grunn av en veldig stor risiko for peri-implantitt.

– Det er færre voksne som er røykere nå enn tidligere, men det er en sammenheng mellom hvem som røyker og hvem som mangler tenner. Røykere er derfor oftere kandidater for tannimplantatbehandling.

Peri-implantitt behandles med nøye renhold utført av den enkelte pasient, oftest i kombinasjon med profesjonell rengjøring av implantat og kirurgisk behandling for å fjerne betennelsen. Det beste er imidlertid å unngå tilstanden.

– Behandling av peri-implantitt kan være ubehagelig, og det kan påvirke det estetiske resultatet, forteller Mauland. 

Det kan også være krevende å få til stabile langtidsresultater dersom man har utviklet peri-implanittt. Å forebygge sykdommen og å avdekke den tidlig er derfor det man forsøker å få til.

Antall sigaretter påvirker

Det er ikke nytt at røyking påvirker munnhelsen. Men ofte har tannleger stilt spørsmålet om folk røyker med svarene ja eller nei. Ved svaret nei har beskjeden vært at dette må du slutte med.

Nå tyder forskningen også på noe annet:

– De som røyker mange sigaretter hver dag, får mye høyere risiko for peri-implantitt. Mens en lavere røykeintensitet har ikke den samme risiko. Vi må ikke bare tenke ja-nei om røyking, men også mengden av røyking har betydning, forklarer Mauland.

Referanser:

Erik Klepsland Mauland mfl.: Patient‐reported outcomes following dental implant rehabilitation according to reason for missing teeth: A survey from a Norwegian population 8 years following treatment. Journal of Clinical Periodontology, 2024. Doi.org/10.1111/jcpe.13895

Erik Klepsland Mauland mfl.: A Cross‐Sectional Study of Peri‐Implant Diseases in a Random Norwegian Population: Prevalence, Risk Indicators, and Clinical Validation of Patient‐Reported Outcomes. Clinical Oral Implants Research, 2025. Doi.org/10.1111/clr.14371

Powered by Labrador CMS