Denne artikkelen er produsert og finansiert av TANNHELSETJENESTENS KOMPETANSESENTRE - LES MER.
Målet var å gjøre tannundersøkelsen til en positiv opplevelse for barna, og å til slutt få gjennomført en grundig undersøkelse.(Foto: Colourbox)
Ny metode: Barn med autisme klarer å gå til tannlegen
Barn som har slitt med å gjennomføre en tannundersøkelse, klarte nå å komme seg gjennom den.
Else KarinBjørheim
Tannhelsetjenestenskompetansesentre
Publisert
Barna som fikk et spesialtilpasset program for tilpassing, mestret besøket hos tannlegen.
Nå tror forskerne at erfaringen og verktøyene fra forskningsprosjektet også kan hjelpe flere barn som har utfordringer hos tannlegen.
Det er tannleger og forskere ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland som har utviklet og testet en persontilpasset tilvenningsprotokoll. Målet er å gjennomføre tannundersøkelse hos barn med autisme.
Autisme, eller autismespekterforstyrrelser (ASF), er en utviklingsforstyrrelse. Den gir utfordringer knyttet til sosialt samspill og kommunikasjon, begrenset og repeterende adferd og interesser.
De som har diagnosen, er ofte ekstra sensitive for lys, lyd, smak og lukt. Dette kan gi problemer når de skal til tannlegen. Et tannlegebesøk gir helt andre inntrykk enn en hverdagsrutine.
Ti trinn
Målet var å gjøre
tannundersøkelsen til en positiv opplevelse for barna og til slutt å få
gjennomført en grundig undersøkelse.
Barna gikk gjennom et titrinnsprogram. Det har med alt fra å gå inn på tannlegekontoret til å gjennomføre
røntgen.
Prosjektet ble gjennomført våren 2021 med lærere og elever ved Eiganes skoles STOLT-avdeling. Forkortelsen står for «særskilt tilrettelagt opplæringstilbud». Dette er en skoleklasse for barn med ASF.
17 deltakere fra denne avdelingen var med i studien. Av disse gjennomførte 14 barn tannundersøkelse etter tilvenningsprogrammet.
Tilpasning
til barnas utfordringer
Virkemidlene
er hentet fra forskning og teknikker som pedagogene bruker ved
STOLT-avdelingen.
For å komme i mål med tannundersøkelse har tilvenningen
til tannlegestolen startet allerede i klasserommet hvor lærerne forberedte
barna til tannlegetimene.
I
samarbeid med miljøveiledere og spesialpedagoger ved STOLT-avdelingen ble det
satt sammen en verktøykasse av hjelpemidler for å gjennomføre tannundersøkelser:
Visuelle
hjelpemidler, som sosiale historier, bilder og video.
Tilvenning til konkrete
objekter som speil og røntgenholder.
Gradvis eksponering
for de enkelte prosedyrene i tannundersøkelsene.
Miljøveiledere,
lærere og spesialpedagoger ved skolen hadde ansvaret for det forberedende
arbeidet som foregikk i skoletiden. De fulgte barna til tilvenningstimene.
Samarbeid
for en bedre helse
Initiativet
til prosjektet kom fra allmenntannlege Anke Schwob, som er godt kjent med
utfordringene knyttet til tannlegetimer for barn med ASF.
Annonse
Andrzej
Adam Pawlowski utviklet tilvenningsprogrammet i samarbeid med Schwob og
forsker Lene Myhren ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland. Pawlowski er spesialist i barnetannpleie ved spesialisttannklinikken på kompetansesenteret. Han og Schwob gjorde også de
kliniske undersøkelsene.
Forskningsprosjektet var et samarbeid
mellom forskere, tannleger og lærere, noe Myhren mener at har vært gunstig.
Samarbeid med skole og lærere var viktig for å gjennomføre
suksessfulle tannbehandlinger for barn med autisme. Det var også individualisering av programmet.
– Munnen
er en del av kroppen vår, og god oral helse er viktig for generell helse og
livskvalitet. Jevnlige tannundersøkelser og behandling er nødvendig for å kunne
ha god tannhelse. Jeg synes dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan
samarbeid på tvers av profesjoner og institusjoner kan føre til bedre tjenester
for våre pasienter, sier Myhren.
Resultater
ett år etter
Ett
år etter tilvenningen gjennomførte 13 av barna en ny tannundersøkelse.
Barna
som fullførte alle stegene i første runde med behandling, samarbeidet også godt
på ettårsundersøkelsen.
– Dette
tyder på at barna har tilegnet seg kunnskapen fra prosjektet og har lært seg å
samarbeide og mestre situasjonen med tannlegebesøk. Dette kommer til gode for
både barna, omsorgspersoner, behandlere og for samfunnet generelt med et
folkehelseperspektiv, sier Pawlowski.