Denne artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre - les mer.
Pasienter kan få behandling for angst og traumer slik at de er bedre i stand til å gjennomføre tannbehandling.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Slik kan de med mest tannlegeskrekk få orden på tennene
De som har vært usatt for tortur og overgrep, unngår ofte å gå til tannlegen. Derfor får de et helt spesielt tilbud for at de skal våge å gjennomføre behandling.
Tortur, overgrep og ekstrem angst for tannbehandling, såkalla odontofobi, fører ofte til at enkelte unngår all tannbehandling. Dette kan
igjen føre til alvorlig tannråte og påvirke generell og psykososial helse.
Odontofobi gir ofte sterk forventingsangst i forkant av tannlegebesøk og kroppslige symptomer på angst både før og under behandling, som hjertebank, svimmelhet og kvalme.
I Norge
tar en spesifikk tjeneste, TOO-tjenesten, sikte på å lindre angsten for tannbehandling og forbedre munnhelsen for denne gruppen pasienter. Denne tjenesten har Emilie
Bryne, forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRogaland), grundig evaluert i arbeidet med sin doktorgrad.
Hun har undersøkt hva det er i TOO-tjenesten som virker, for hvem, under hvilke
omstendigheter og hvorfor.
Emilie Bryne har gjennomført en studie om behandling av angst for tannbehandling. Hun er forsker hos Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland.(Foto: TkRogaland)
Bryne har intervjuet både TOO-behandlere, pasienter og de ansvarlige for utarbeidelsen av spesialtjenesten.
Hva er TOO-tjenesten?
TOO-tjenesten innebærer angstbehandling eller annen behandling av psykolog. Deretter får pasientene tannbehandling for å gjenopprette deres orale helse.
Både den psykologiske behandlingen og tannbehandlingen er gratis frem til tennene er rehabilitert og pasienten mestrer vanlig tannbehandling.
Tilbudet består av to deler hvor den ene er psykologisk, og hvor den andre innebærer tannbehandling. Den psykologiske delen innebærer eksponeringsterapi (å øve på å konfrontere det du frykter). Den skal være så virkelighetsnær som mulig. Dermed er det tannleger som leverer eksponeringsterapien.
Skreddersydd behandling
Bryne sier at selv om en vurdering skal gi svar på hva som virker, er det sjeldent bare én ting å
peke på.
– Noe av det som ser ut til å
virke, er at de individuelle TOO-teamene skreddersyr behandlingen til å møte de
individuelle behovene pasientene har. De ansvarlige får bruke tiden de trenger, de får bruke faglig skjønn til å utøve behandlingen og de samarbeider med psykologer.
Tjenesten er ikke
standardisert til at «one size fits all», forklarer hun.
Teamene styrer i stor grad seg selv. De ser pasientenes behov og tilpasser seg disse.
– Teamene klarer å
tilrettelegge for de ulike behovene, bruker tid til å bygge tillit og gradere
behandlingen til det pasienten klarer å ta imot. De skaper et trygt
miljø hvor pasienten klarer å gjenvinne kontrollen og ikke føler seg vurdert.
Å gradere behandlingen handler om å holde
behandlingen innenfor et såkalt toleransevindu. Det er rammen hvor behandleren
kan utfordre pasienten mens pasienten fremdeles kan tenke, reflektere og føle.
Hvis man er utenfor vinduet, kan man få en kamp/flukt-reaksjon eller en
frys/kollaps-reaksjon, som pasienten ikke vil ha nytte av.
Se hele mennesket
Bryne har også hørt med
pasientene om hva de sier at virker.
– Pasientene sier angstbehandlingen
virker fordi behandlerne gir dem rom til å gjenvinne kontroll, at skammen
reduseres og at de har behandlere som bryr seg om dem. De
følte seg sett og ivaretatt som en hel person, forteller hun.
Det handler altså om mye mer enn bare tennene. Bryne trekker frem at dette er det viktigste funnet, og at denne kunnskapen også kan brukes utenfor TOO-tjenesten og tannhelse.
– Det handler om at pasientene
ikke bare skal være et nummer i rekka. Det gjelder like mye hos fastlegen og på
sykehus som hos tannlegen. Det handler om å se personen fremfor å bare se en
pasient med de symptomene han eller hun kommer inn med.
Annonse
Studien viser at pasientene verdsetter en
tannlege som gir en rolig og helhetlig tilnærming, positive vurderinger og
forutsigbarhet. De følte seg forstått og ivaretatt. De opplevde mindre skam og bedre selvfølelse. Når de opplevde kontroll, så lindret dette tannlegeangsten.
For pasienter både med og uten traume
Bryne intervjuet tidligere
TOO-pasienter som hadde kommet gjennom programmet. Disse var da i en av de tre
gruppene som er inkluderet i TOO-tjenesten: de utsatt for tortur, de utsatt for
overgrep og de med odontofobi.
– Tjenesten ser ut til å ha
utfordringer med å nå ut til overlevende etter tortur. Men overgrep og tortur kan se
likt ut fra et pasientperspektiv, sier hun.
Hun forklarer at for pasienter så kan altså et overgrep oppleves som tortur.
Pasientene skiller dermed ikke på
samme måte som inntakssystemet til tjenesten mellom overgrep og tortur.
– Det handler altså mer om at
det var en traumatisk opplevelse enn om det var overgrep eller tortur. Tjenesten
fungerer altså for dem med ekstrem tannbehandlingsangst, både med og uten
traumer.
Utfordring med å rekruttere
torturoverlevende
Utfordring med å rekruttere torturoverlevende mener hun kan forklares med
utfordringer som denne gruppen har i migrasjonsprosessen.
– Jeg tror at vi sliter med å
nå det tjenesten kaller torturutsatte fordi strukturen til tjenesten kan virke overveldende.
De som er torturutsatte, har ofte flyktet fra andre land. De har allerede
hatt en omfattende prosess bare med å komme til Norge. Når de først kom til
Norge, kan psykologer allerede ha vært en del av pakken. Det å få en ny psykolog
som del av tannbehandling, virker da unødvendig eller overveldende, forklarer Bryne.
Frihet til å bruke fagkompetansen
Tjenesten er bygget opp både
fra topp og fra bunn, med føringer fra staten, men også lokal selvstendighet
med selvhjulpne team som arbeider etter ressurser og behov.
Annonse
Bryne mener studien viser at tjenesten fungerte på grunn av retningslinjene.
– Det
var rom for tolkning og muligheter for regioner å benytte seg av regionale
ressurser. Dermed kunne de tilrettelegge hva tjenesten kunne tilby til hva
pasientgruppene trengte. De strukturelle rammene har dermed påvirket utfallet
av tjenesten, forteller Bryne.
TOO-tjenesten ser altså ut til
å fungere på grunn av dens struktur og rammer. Retningslinjene påvirker hva
teamene kan gjøre og gir dem friheten til å bruke egen fagkompetanse.
TOO-tjenesten er god for
pasientene slik den er i dag
Bryne trekker frem at effektivisering kan ha påvirket helsetjenesten. Det kan føre til at den mellommenneskelige relasjonen forsvinner.
– Norge har ikke vært så
veldig påvirket av New Public Management med dens effektivisering og måling,
men vi har likevel blitt påvirket av tankegangen, hvor pasienten forsvinner
litt. Det er viktig å passe seg for at pasienter ikke bare blir et nummer i rekken, sier hun.
Så, har TOO behov for endringer?
– Det spørs nok hvem du spør. Spør
du pasientene, ville de nok svart at det fungerer godt, i alle fall de jeg
snakket med. Fra politisk hold er det nok likevel et ønske om at det burde
blitt effektivisert og mer strømlinjeformet, men ut fra mine funn vil jeg anta
at dette kan påvirke pasienten. Både effektivisering og standardisering er noe
jeg ville vært skeptisk til, og noe man må trå veldig varsomt med, sier Emilie Bryne.
Referanser:
Emilie Bryne mfl.: How a dental anxiety service for torture, abuse and dental phobia patients works and why: A realist evaluation. Doktoravhanding, Universitetet i Stavanger, 2023. Sammendrag.
