Genforskning ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen viser at medisiner mot depresjon og psykoser aktiverer gener som påvirker fettproduksjonen i kroppens celler.
Det er forskere i Dr. Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri, ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, som står bak funnet.
Gruppen på Haukeland Universitetssykehus er også en del av Bergen Mental Health Research Center.
Forskerne har brukt DNA-mikromatriseundersøkelser for å lete etter endringer i genaktiviteten ved bruk av forskjellige medikamenter som brukes i behandling av depresjon og psykoser.
Forskerne har isolert RNA fra dyrkede lever- og hjerneceller som har blitt behandlet med antipsykotika og antidepressiva, og deretter undersøkt hvilke gener som blir aktivert, eller «skrudd på», under behandlingen.
"Vidar M.Steen og Johan Fernø har sammen med kolleger funnet at visse medisiner mot psykoser og depresjon påvirker gener som regulerer kroppens fettsyntese."
- Til sammen er et 20-talls gener kraftig aktivert. Det viser seg at alle disse tilhører fettsyntesen. Særlig kolesterolproduksjonen, forteller professor Vidar M. Steen.
I tillegg viser det seg at de tilsynelatende mest effektive medikamentene gir den sterkeste aktiveringen av disse fettproduksjonsgenene.
Mange av de samme medisinene kan også gi uttalt fedme og sukkersyke som bivirkninger.
Nå vil forskerne undersøke om mekanismen som fører til overvekt har sammenheng med de mekanismene som gjør at medisinen fungerer.
Kolesterol: helsefarlig, men livsviktig
Helsefarene forbundet med kolesterol er allment kjent, men kolesterol er også et svært viktig stoff som produseres i kroppen.
Ikke minst i hjernen, der det brukes i blant annet produksjonen av myelin, et isolasjonsstoff rundt nerveceller.
Forstyrrelser i myelinproduksjonen er nylig vist å ha sammenheng med utvikling av psykosene schizofreni og manisk-depressiv sinnslidelse.
Dannelsen av kolesterol foregår flere steder, særlig i leveren, men kolesterolen som lages der kommer ikke opp i hjernen på grunn av blod-hjernebarrieren.
Risikoen for overvekt
Kolesterol som skal brukes i hjerneceller må derfor produseres inne i selve hjernen.
DNA-mikromatriser
DNA-mikromatriseundersøkelser brukes til å studere endringer i genaktivitet under bestemte forhold.
For eksempel etter behandling med ulike medikamenter, slik at man får ny viten om hvordan de virker.
En måte å bruke teknikken på, er å dyrke frem en bestemt type celler, og dele denne i to grupper.
En celleprøve får behandling, en annen gruppe brukes som kontroll. Etter behandlingen isoleres RNA fra de to prøvene.
Prøven som har fått behandling blir tilsatt ett fargestoff, rødt, mens kontrollgruppen tilføres et annet, grønt.
Etterpå blandes prøvene sammen, og legges oppå en DNA-mikromatrise med omkring 30 000 genbiter, der hvert gen hos mennesket er representert ved et punkt på matrisen.
Da vil RNA fra begge prøvene «finne tilbake» til sine gener.
Når matrisen lyses på med laserlys i bestemte bølgelengder, vil genene som har blittaktivert under behandlingen vises som røde punkter, gener som er «skrudd av» som grønne punkter, mens gener som ikke påvirkes av behandlingen blir gule.
Kilde: Universitetet i Bergen.
- Og kolesterolsyntese i hjernen er helt essensielt for at nervesystemet skal utvikle seg og fungere normalt, forklarer stipendiat Johan Fernø.
Annonse
Dermed kan det tenkes at medisiner som motvirker sinnslidelser ved å øke produksjonen av nødvendig kolesterol i hjernen samtidig gir risiko for overvekt gjennom stimulering av fettdannelsen ellers i kroppen.
Om virkning og bivirkning viser seg å være relatert, så kommer det kanskje ikke som en overraskelse for enkelte kliniske psykiatere - som anekdotisk har rapportert at pasienter med god effekt av medikamentene ofte er dem som plages mest av bivirkninger som vektøkning.
Men Steen vil ikke trekke den konklusjonen riktig ennå.
Kan gi bedre design av legemidler
- Det er ikke forsket nok på mekanismen ennå. Det er det neste vi jobber med, forklarer Steen, som karakteriserer dette arbeidet som typisk translasjonsforskning:
- Nå har vi sett denne sammenhengen i cellesystemer i reagensrør. Neste skritt er å se om vi også kan finne det i dyreforsøk, og så til slutt om vi kan undersøke prøver fra pasienter og påvise en sammenheng der også, forklarer han.
- Det er også sikkert at mange av pasientene kan ha god effekt av medisinene uten at de opplever overvekt og tilsvarende bivirkninger, presiserer Fernø.
Han legger til at forskere tidligere har forsøkt å finne en genetisk kobling mellom fedme og sinnssykdom, uten å lykkes.
Schizofreni og forekomst av diabetes
Det er imidlertid en kjent sammenheng mellom schizofreni og økt forekomst av type 2-diabetes i visse familier, og den typen sukkersyke har klar sammenheng med overvekt.
I tillegg håper UiB-forskerne å kunne utvikle enkle tester som kan fortelle om pasienter vil respondere på behandlingen eller ikke.
- Kanskje kan vi også bidra med kunnskap som kan benyttes til bedre design av nye legemidler, sier Steen.
