De er samstemte om én ting, både EAT-Lancet-teamet og forskerne fra oppdragsforskningsfirmaet Epix Analytics som nå har gått igjennom rapporten:
Vi må gjøre noe drastisk, både med den truende klimakrisa og helseskadelig kosthold.
Fagfolkene er bare ikke enige om at den strenge EAT-dietten er den beste vitenskapelige løsningen. I hvert fall ikke på helseproblemene.
Forskerne bak EAT-Lancet-rapporten lanserte i 2018 en standarddiett for hele klodens befolkning. Her skal halve tallerkenen fylles av grønnsaker og frukt, mens bare et ørlite hjørne består av kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter. Ifølge forskerne kan et slikt kosthold hindre millioner av dødsfall hvert år.
Men det er ikke klart hvordan forskerne har kommet fram til denne dietten, og det finnes spor av metodiske feil i modellene, skriver nå forskerne fra Epix Analytics, i et innlegg i forskningstidsskriftet The Lancet.
Oppdrag fra Matprat
Oppdraget om å gå igjennom EAT-Lancet-rapporten kommer, ikke helt uventet, fra en gruppe organisasjoner som fremmer kjøtt og andre produkter fra dyr, blant annet norske Matprat.
– Vi i Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt har stilt spørsmål ved hvordan EAT-Lancets Commission on healthy diets from sustainable food systems på flere områder kommer frem til helt andre anbefalinger enn de fleste andre kunnskapsoppsummeringer og kostholdsråd, skriver Matprat i en epost til forskning.no.
– Vi har ikke klart å lese oss frem til hvilken metode som er brukt til å tallfeste dietten, eller finne systematikk i utvalget av studier som er lagt til grunn for rapporten, og hvilke som er utelatt.
Da Matprat ikke fikk svar fra forskerteamet bak EAT-Lancet-rapporten, bestemte de seg for å få det uavhengige analyseinstituttet Epix Analytics til å gå gjennom EAT-forskernes metoder.
Og nå får rapporten altså kritikk fra i Francisco Zagmutt, Jane Pouzou og Solenne Costard fra Epix Analytics.
Basert på summen av tidligere forskning
Mye av kritikken handler nettopp om at EAT-forskerne ikke er åpne om hvordan de kommer fram til svarene sine.
Anbefalingene deres baserer seg på en gjennomgang av forskningen som er gjort på sammenhengen mellom mat og helse. Men det er ingen enkel oppgave. Det finnes et ufattelig antall enkeltstudier av mat og helse, og disse er igjen oppsummert i mange ulike oppsummeringsstudier.
Dermed sier det seg selv at forskerne må gjøre et utvalg, hvor de siler ut de mest relevante studiene.
Men hvilke studier er det? Her er det rom for tolkning.
Derfor er det viktig at forskerne beskriver hvordan utvelgelsesprosessen foregikk, slik at andre forskere kan vurdere om utvalget og kriteriene er godt balansert.
Uklart hvordan EAT-forskerne valgte ut studier
Zagmutt og co kritiserer altså EAT-forskerne for ikke å beskrive hvilke metoder de bruker. Og for heller ikke å ha reflektert rundt hvilke ulike faktorer som kan ha forstyrret resultatene.
Dessuten stemmer ikke EAT-rapportens tall for risiko alltid med studiene de er hentet fra, skriver Zagmutt.
Et annet poeng er at EAT-forskerne har sammenlignet den strenge, kalorispesifikke dietten sin med kostholdet folk har i dag, når de beregnet hvor mange dødsfall som kunne unngås med en ny diett.
Da Zagmutt og kollegaene gjorde egne analyser over den amerikanske befolkningen, kom de imidlertid til at EAT-dietten ikke ville redde flere liv enn en annen kost med like få kalorier.
Hindrer ikke nødvendigvis dødsfall
En tidligere studie støtter dette argumentet.
Anika Knuppel fra University of Oxford og kollegaene hennes rangerte deltagerne i en stor studie etter hvor nært de lå idealene fra EAT-dietten, og sammenlignet dette med hvor god helsa var.
Det viste seg at de som levde mest i tråd med EAT-anbefalingene, hadde lavere risiko for hjerteinfarkt og diabetes, sammenlignet med de som spiste minst likt EAT-dietten. Men det var ingen forskjell i risikoen for hjerneslag og ingen klar kobling til risikoen for tidlig død.
Det finnes dessuten tegn til at de som spiste mest likt EAT-dietten generelt hadde en sunnere livsstil, konkluderte Knuppel i The Lancet i sommer.
Har publisert metodebeskrivelsene i etterkant
Som seg hør og bør, har forskerne bak EAT-rapporten fått svare på kritikken. I samme nummer av The Lancet skriver Walter Willett, Johan Rockström og Brent Loken:
– I rapporten vår kunne vi ikke beskrive detaljene i tre ulike metoder som ble brukt for å vurdere antallet dødsfall blant voksne som kan forhindres. Men disse er nå blitt publisert separat.
Willett og co skriver videre at alle de tre analysene, med ulike metoder, ga samme resultat: EAT-dietten ville kunne hindre rundt 11 millioner tidlige dødsfall i verden hvert år.
– Zagmutt og kollegaene kommer ikke med noen motbevis, skriver de.
Willett mener også at de slett ikke hadde kalorikutt med i sine beregninger. Dersom vi hadde gått ut fra at alle skulle bli normalvektige, ville mange flere dødsfall blitt forhindret, skriver de.
EAT-forskerne fikk dessuten sterk støtte fra flere norske ernæringsforskere tidligere i år. EAT-dietten er faktisk forbausende lik de vanlige norske kostrådene, skrev de i en kronikk på forskning.no.
I en annen kronikk skrev de norske forskerne dessuten at EAT-rapporten aldri har hevdet at dietten er en fasit på sunn kost.
På oppdrag fra kjøtt-organisasjoner
Det er verdt å merke seg at oppdragsgiverne bak den nye rapporten er organisasjoner som skal fremme bruken av kjøtt, egg og melkeprodukter – nettopp maten EAT-Lancet-rapporten nesten kutter fra kosten.
Dette skal i utgangspunktet ikke ha noen innvirkning på rapporten fra Epix Analytics. Men det finnes mange historier om at oppdragsgivere påvirker resultatene.
Oppdragsgiveren kan for eksempel ha formulert forskningsspørsmålene på en måte som favoriserer visse resultater, eller de kan stoppe publisering av resultater eller rapporter de ikke liker.
EAT-forsker tidligere kritisert for overforenkling
På den annen side er heller ikke universitetsforskere alltid uten økonomiske, idealistiske eller personlige bindinger.
Willett, en forkjemper for plantebasert kosthold, ble for noen år siden kritisert i en leder og en reportasje i forskningstidsskriftet Nature.
Den kjente ernæringsforskeren fikk kritikk for å rakke ned på studier som gikk imot hans egne livsstilsråd, men samtidig å trekke fram undersøkelser med de samme svakhetene, dersom resultatene støttet hans syn.
– Det er risikabelt å overforenkle vitenskapen med hensikt å skape en tydelig folkehelse-melding, skrev redaktøren.
Mye uenighet i ernæringsforskningen
Den nye kritikken av EAT-Lancet-rapporten føyer seg inn i en rekke faglige diskusjoner rundt kosthold og helse.
Debatten har for eksempel lenge rast rundt helseeffekten av ulike typer fett.
Og nylig ble det stor oppstandelse da en ekspertgruppe mente at vi ikke trenger å kutte ut rødt kjøtt for helsas skyld.
Noe av grunnen til all kranglingen innen ernæringsforskningen, er at resultatene ofte er usikre.
Basert på studier med mye usikkerhet
Forskningen er mye basert på befolkningsstudier, hvor forskerne kartlegger livsstilen til en stor gruppe mennesker. Så følger de med på hvordan det går med helsa deres over tid.
Slik kan det for eksempel vise seg at folk som spiser mye kjøtt, i gjennomsnitt dør tidligere enn de som spiser lite.
Problemer med slike studier er at de ikke sier noe om hva som fører til hva, og at resultatene ofte kan være forstyrret av feilrapportering og underliggende faktorer. Er folk ærlige om hvor mye kjøtt de spiser? Og er det kjøttet som dreper, eller har kjøttelskere generelt en mer usunn livsstil enn folk som spiser mest plantekost?
Til tross for alle kontroversene kan ernæringsforskere likevel enes om noe. Det kan du lese om her.
Referanser:
F. J. Zagmutt, J. G. Pouzou, S. Costard, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach?, The Lancet, september 2019.
W. Willett, J. Rockström, B. Loken, The EAT–Lancet Commission: a flawed approach? – Authors' reply, The Lancet, september 2019.
