Professor Johan Rockström og Gunhild Stordalen presenterte EAT-Lancet-rapporten i januar i år. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
Professor Johan Rockström og Gunhild Stordalen presenterte EAT-Lancet-rapporten i januar i år. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Mye av kritikken og fordømmelsen av EAT-Lancet-rapporten er basert på misforståelser

KRONIKK: Vi må tåle ubehaget med å måtte justere livsstilen vår. Det handler ikke bare om vår egen helse, men også våre barn og barnebarns fremtid.

Published

Trettisju anerkjente forskere og eksperter publiserte EAT-Lancet-rapporten «Food in the Anthropocene» i det velrenommerte tidsskriftet Lancet 17.januar 2019. Hovedbudskapet er at et kosthold med rikelig plantebasert mat og færre animalske matvarer vil være det beste for helsen, men også bidra til å løse klima- og miljøproblemene.

Det globale forbruket av frukt, grønnsaker, nøtter og belgfrukter må dobles mens forbruket av rødt kjøtt og sukker må mer enn halveres før 2050.

Et ubehagelig budskap for mange, og i Norge er rapporten blitt utsatt for kritikk og fordømmelse, oftest basert på misforståelser.

Vi må jobbe på alle plan

Nødvendigheten av tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten, men like fullt går store deler av kritikken på at budskapet ikke passer for norske forhold.

Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser, i tillegg til de positive helseeffektene.

Å følge rådene er også god defensiv praksis: Med stadig mer ekstremvær, reduksjon av biologisk mangfold (som for eksempel insektdøden), forørkning, erosjon og eutrofiering kan vi fort komme i en situasjon hvor nok, sunn og trygg mat heller ikke hos oss kan tas som en selvfølge.

For å komme på et bedre spor, må vi jobbe på alle plan, både i våre private matvalg, med produksjon, foredling, matkjedene, offentlige tiltak og politiske grep.

Forbausende nær dagens offisielle norske kostråd

Rapportens hovedbudskap er verken nytt eller uventet. Vi har visst i flere årtier at det er nødvendig å redusere inntaket av kjøtt, både av helsemessige- og miljøgrunner: vi har ikke godt av så mye, og globalt sett er produksjonen mange steder basert på ikke-bærekraftig ressursbruk og vann og jord som kunne vært brukt til å produsere menneskemat direkte.

Samtidig gjør de naturlige forutsetningene at Norge er og blir et melke- og storfekjøttproduserende land, noe som også kommer frem i vår rapport fra 2017.

EAT-Lancet-rapporten angir globale middelverdier, de fleste med spredningsmål, for hvor mye vi bør spise innen hver matvaregruppe for å holde oss innenfor jordens tålegrenser. Og den påpeker gang på gang at forslagene må tilpasses lokale ressurser, kultur og naturgrunnlag.

Som vist i figuren er de fleste anbefalingene forbausende nær dagens offisielle norske kostråd. Dette indikerer både at de norske rådene står seg brukbart også i et større internasjonalt og bærekraftmessig perspektiv, og at rapportens anbefalinger er i tråd med tradisjonelt folkehelsearbeid.

Mindre kjøtt, mer belgvekster og nøtter

De største avvikene fra kostrådene gjelder rødt kjøtt, belgvekster og nøtter.

Rødt kjøtt (kjøtt fra ku, får og svin) er en ypperlig kilde til blant annet protein, sink, jern og B12, men inntaket bør reduseres kraftig på grunn av økt risiko for flere av de store folkehelse-sykdommene, blant annet tykktarmskreft.

I tillegg vil et redusert inntak gi en vinn-vinn-situasjon alle steder der matjord i dag brukes til produksjon av dyrefôr istedenfor menneskemat.

Med sunn og variert kost er det lett å få dekket behovet for alle næringsstoffer også med lite eller ikke noe rødt kjøtt. Fisk, melk og melkeprodukter, belgvekster og hvitt kjøtt er gode erstatninger.

Rapporten anbefaler langt høyere inntak av belgvekster enn det vi har tradisjoner for. Både ernærings- og ressursmessig er en økning i inntaket gunstig.

50 gram nøtter eller frø per dag er også mer enn det vi vanligvis spiser her i landet. Men hvor mye har vi plass til? Gitt totalt energiinntak, medfører jo høyere inntak enn medianverdien i noen matvaregrupper, mindre av andre.

Ressursgrunnlaget tilsier at vi bør spise mer fisk, og rapporten antyder et øvre inntak av fisk på 100 gram per dag, noe som sammenfaller med den offisielle norske anbefalingen.

Vi må tåle ubehaget

En vanlig misforståelse knyttet til EAT-Lancet-rapporten er at dette er Gunnhild Stordalens og EATs rapport, men den er altså skrevet av uavhengige internasjonale forskere, og publisert etter ekstern fagfellevurdering i Lancet. EAT tok imidlertid initiativet til kommisjonen og har fungert som et sekretariat for den. EATs målsetting er å få til fruktbar og ryddig dialog mellom næringsliv, forskning og politikere, på tvers av uenigheter og interessemotsetninger.

Undertegnede har også kritiske merknader til rapporten. Det er flere ting å undres over, detaljer vi ikke forstår begrunnelsen for, og klimaproblematikk ser for oss ikke ut til å være rapportens sterkeste side. Norsk landbruk har gjort, og gjør, store framskritt på flere av problemområdene som identifiseres, slik at noen av beskrivelsene ikke er særlig dekkende for vår nasjonale situasjon.

Likevel støtter vi hovedbudskapet i rapporten. Vi må tåle ubehaget med å måtte justere livsstilen vår, og alle må bidra til en dugnad, for det handler ikke bare om vår egen helse, men også våre barn og barnebarns fremtid.

Forfatterliste:

Helle Margrete Meltzer, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og forskningssjef for Område smittevern, miljø og helse, Folkehelseinstituttet.

Liv Elin Torheim, nestleder av Nasjonalt råd for ernæring og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Erik Arnesen, medlem av Nasjonalt råd for ernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

Nina Cecilie Øverby, medlem av Nasjonalt råd for ernæring, professor ved Universitetet i Agder.

Kari Hege Mortensen, medlem av Nasjonalt råd for ernæring, seksjonsleder for folkehelse – Nordland fylkeskommune.

Jøran Hjelmesæth, leder av Nasjonalt råd for ernæring, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.