En gruppe forskere er ikke enige i at det er best å holde inntaket av mettet fett til et minimum. (Foto: Maria Medvedeva / Shutterstock / NTB scanpix)
En gruppe forskere er ikke enige i at det er best å holde inntaket av mettet fett til et minimum. (Foto: Maria Medvedeva / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere mener fettrådene fra WHO er dårlig fundert

En gruppe forskere fra flere land kritiserer Verdens helseorganisasjons råd om å redusere mettet fett i kosten.

Publisert

I oktober 2018 la verdens helseorganisasjon (WHO) fram sine nye kostråd til verdens befolkning. De har klare anbefalinger om fett:

  • Reduser det totale innholdet av fett i kosten til under 30 prosent av kaloriinntaket.
  • Reduser innholdet av mettet fett til under 10 prosent av kaloriinntaket.

Nå går en gruppe forskere imidlertid ut og kritiserer rådene, som potensielt kan påvirke helsa til milliarder av mennesker.

Konklusjonen til WHO hopper bukk over en betydelig mengde forskning som viser at helseeffektene av mettet fett varierer mye etter hvilken fettype det er snakk om, og hvilke matvarer stoffene sitter i, skriver gruppa, som er ledet av den danske ernæringsforskeren Arne Astrup.

Rådene kan føre til at folk uten grunn kutter ut næringsrike matvarer, mener forskerne, som publiserer sin analyse i ukas utgave av det medisinske tidsskriftet BMJ.

Usikkert forhold mellom fett og sykdom

Astrup og kollegaene stiller spørsmål ved dokumentasjonen bak WHOs anbefalinger.

De argumenterer med at flere nye oppsummeringer av forskningen på feltet ikke finner noen sammenheng mellom mengden mettet fett i kosten og livsstilssykdommer som hjerte- og karlidelser.

Og selv de undersøkelsene som viste en viss økning i risikoen for hjertesykdom, fant ingen kobling til risikoen for å dø, verken av hjertesykdom eller andre årsaker. De viste heller ingen tegn til at mettet fett øker risikoen for hjerteinfarkt eller slag, skriver forskerne.

Astrup og kollegaene mener også det er en svakhet at mange undersøkelser bruker kolesterolmålinger som et mål på risikoen for livsstilssykdommer.

Det er fortsatt mye diskusjon om hva nivåene av ulike typer kolesterol og andre fettstoffer i blodet har å si. Forskerne er ikke engang enige om hvor farlig det «dårlige» LDL-kolesterolet er.

En del forskning peker mot at størrelsen på LDL-partiklene er avgjørende for virkningen på helsa. Det finnes også undersøkelser som antyder at risikoen for hjertesykdom ikke nødvendigvis går ned selv om man lykkes i å senke LDL-kolesterolet.

Alt mettet fett er ikke likt

Sist, men ikke minst argumenterer Astrup og co for at det er forskjell mellom ulike typer mettet fett og at virkningen fettet har i kroppen er avhengig av hvilke matvarer de sitter i. Det mettede fettet i en fabrikkprodusert kjeks kan altså virke på en annen måte enn mettet fett i ost.

Forskerne viser til forskning på enkeltmatvarer som egg, mørk sjokolade, ost og kjøtt.

Egg inneholder mange viktige næringsstoffer, skriver gruppa. Og det er generelt lite forskning som tyder på egg er helseskadelig, selv om en rapport nylig antydet at mennesker som spiste mye egg hadde litt høyere risiko for hjertesykdom.

Mørk sjokolade inneholder fettstoffet stearinsyre, som ifølge forskerne ikke er knyttet til noen negativ helseeffekt. Oppsummeringer av forskning antyder derimot at mørk sjokolade er knyttet til en reduksjon av risiko for hjertesykdom, skriver de, og fortsetter:

Ost er heller ikke koblet til høyt kolesterol eller sykdom, til tross for at den inneholder mye mettet fett.

– Ikke evidensbasert

Et råd om å redusere det totale inntaket av mettet fett uten å ta hensyn til spesifikke fettsyrer og matvarer er ikke evidensbasert, skriver forskerne.

En slik anbefaling vil ta fokuset bort fra mer effektive, matvarebaserte anbefalinger og kan føre til reduksjon i inntaket av næringsrik mat som reduserer risikoen for livsstilssykdommer og feilernæring, konkluderer de.

Hvorvidt alle er enige i det, er derimot en annen sak.

Det er betydelig faglig uenighet på feltet. De siste åra har det kommet mange forskningsrapporter og uttalelser med motsatte slutninger.

Mange forskere støtter WHO’s anbefalinger om mettet fett, og vi kan nok trygt regne med at Astrup og kollegaene etter hvert får svar på utspillet.

Hva fasiten på fett-spørsmålet er, vet bare den som har tidsmaskin. Vi andre får følge tålmodig med mens vitenskapen sakte snegler seg framover.

Referanse:

Arne Astrup m. fl., WHO draft guidelines on dietary saturated and trans fatty acids: time for a new approach? BMJ, juli 2019. Sammendrag.