– Panelet foreslår at voksne fortsetter dagens inntak av rødt og prosessert kjøtt, skriver Bradley. C. Johnston og en rekke kollegaer i ukas utgave av Annals of Internal Medicine, forskningstidsskriftet til American College of Physicians.
Denne konklusjonen trekker de på bakgrunn av fire nye oppsummeringer av forskningen som finnes på kjøttspising og helse, både når det gjelder kreft, hjerte- og karsykdommer og generell risiko for tidlig død.
Forskergruppen som står bak kommer fra Dalhousie University og McMaster University i Canada, sammen med Cochrane-sentere i Spania og Polen.
De mener det spesielt er to trekk ved forskningen på kjøtt og helse som gjør at de ikke kan anbefale å kutte rødt og bearbeidet kjøtt.
For det første er den vitenskapelige dokumentasjonen for en sammenheng mellom kjøttspising og sykdom usikker eller svært usikker.
Og for det andre er de potensielle utslagene på helsa svært små. Altså: selv om kjøttet virkelig øker risikoen for sykdom, er faren for at du skal bli syk bare bitte litt høyere dersom du spiser mer rødt eller prosessert kjøtt.
Liten og usikker helsegevinst
I tillegg viste en femte studie at mange folk som spiser kjøtt ser på kjøttmat som en viktig del av livet. Det antyder at det kan kreve mye arbeid og ressurser å få befolkningen til å endre vanene sine.
Alt i alt er det liten grunn til å anbefale folk å gjøre vanskelige endringer i livsstilen for å oppnå en liten og usikker helsegevinst, konkluderer Johnston og kollegaene, som likevel understreker at det kan være andre svært gode grunner til å kutte forbruket av rødt kjøtt, for eksempel hensynet til klimaet eller dyrevelferd.
Men hva betyr dette?
Hvorfor gir disse ekspertene råd som er så ulike de offisielle anbefalingene? Og kan vi fylle tallerkenen med bacon og biff uten å bekymre oss for helsa?
Ingen unnskyldning for å spise mer kjøtt
Til det siste først.
– Anbefalingene fra gruppen er ingen lisens til å spise mer kjøtt enn folk flest gjør i dag, og de sier heller ikke at personer som ikke spiser kjøtt bør begynne med det, sier Erik Arnesen fra Nasjonalt råd for ernæring til forskning.no.
Det er også viktig å huske at forskerne har gått ut ifra et gjennomsnittlig kosthold med to til fire porsjoner rødt eller prosessert kjøtt i uka.
Studien sier ingenting om folk som spiser mye mer. Det er ikke umulig at de vil få en større effekt av å redusere mengden. Særlig dersom kjøttet blir erstattet med sunn mat som nøtter, hvitt kjøtt, grønnsaker og fullkorn.
Arnesen peker også på at de nye gjennomgangene antyder at et spisemønster med mindre rødt og prosessert kjøtt, som middelhavskost eller vegetarkost, var forbundet med lavere risiko for sykdom, selv om forskjellen var liten.
– De rådende anbefalingene er derfor kompatible med resultatene fra disse nye metaanalysene, sier Arnesen.
Og i dette ligger kanskje noe av svaret på det andre spørsmålet:
Ekspertene gir ulike anbefalinger fordi kostråd til syvende og sist dreier seg om tolkning.
Offisielle anbefalinger om å kutte kjøtt
I både Norge og mange andre land, anbefaler helsemyndighetene å kutte ned på rødt og prosessert kjøtt. Vårt eget Nasjonalt råd for ernæring råder befolkningen til å spise mindre enn 500 gram tilberedt rødt kjøtt i uka, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig.
Anbefalingen er basert på gjennomganger av forskningen som er gjort på helseeffektene av kostholdet vårt.
Men det er ofte svært vanskelig å finne entydige og klare svar på hvordan ulike deler av kosten påvirker helsa. Rådene blir derfor en helhetsvurdering.
Handler mye om fett og salt
Når det gjelder anbefalingene for kjøtt, er rådene for eksempel delvis begrunnet i et ønske om å redusere mettet fett og salt i kosten, ikke i studier som direkte viser at kjøttspising fører til hjertesykdom eller kreft.
Det legges i tillegg stor vekt på en forskningsgjennomgang fra World Cancer Research Fund som konkluderte med at det er svært sannsynlig at rødt og prosessert kjøtt øker risikoen for tarmkreft.
Økningen i risiko er kanskje ikke veldig stor, men likevel kan en reduksjon i kjøttspising i hele befolkningen gjøre en forskjell.
Helsemyndighetene i mange andre land har kommet til omtrent samme konklusjon.
Men nylig satte altså en gruppe internasjonale forskere spørsmålstegn ved disse vurderingene. De ser saken fra en litt annen vinkel: Hvor stort er utslaget for individet?
Ville gjøre ny vurdering
Gruppa av eksperter fra Dalhousie University, McMaster University og Cochrane-sentere i Spania og Polen satte i gang et stort arbeid for å gjøre sin egen vurdering av farene knyttet til kjøtt.
Begrunnelsen var at de offisielle anbefalingene bygger på studier med mange svakheter, at de tidligere gjennomgangene ikke har vært systematiske og grundige nok, og at rådene ikke tar hensyn til hvor stor risikoen av kjøttspising er i praksis.
Gruppa satte i gang fire oppsummeringer av forskningen på kjøtt og helse, og i tillegg satte de ned et panel på 14 forskere for å utforme en ny anbefaling.
Forskergruppa la stor vekt på å velge ut eksperter uten økonomisk eller personlig interesse av forskningen, slik at ikke slike hensyn skulle påvirke vurderingene.
Store svakheter
Over hele linja konkluderte forskningsgruppene med at forskningen på kjøtt og helse var veldig usikker.
De fleste undersøkelsene er befolkningsstudier, der forskerne kartlegger folks matvaner og livsstil, og følger med på hvem som utvikler sykdom over tid.
Det er flere problemer ved slike studier. De baserer seg på selvrapporterte matvaner og livsstil. Her blir det ofte mye feil fordi folk glemmer hva de har spist eller rapporterer feil fordi de ønsker å framstå som sunne.
Et annet problem er at det kan være svært vanskelig å skille ut effekten av bare én type matvare, som kjøtt. For de som spiser mye kjøtt, spiser kanskje også mer søppelmat. Eller de røyker mer. Forskerne bruker statistiske metoder for å kompensere for slike forstyrrende faktorer. Men det er umulig å garantere at de ikke har oversett noe.
I tillegg kan observasjonsstudiene aldri si hva som fører til hva. Så selv om de skulle vise at kjøttspisere oftere får kreft, kan studien ikke fortelle om det er kjøttet som har skylda.
Minimale utslag
Selv eksperimenter hvor forskerne tester hva som skjer når noen folk skal spise mindre kjøtt enn andre, gir ofte usikre resultater. For eksempel fordi testene bare varer en kort periode, eller at det er vanskelig å kontrollere om folk faktisk spiser så lite kjøtt som de skal.
Alt i alt konkluderer forskergruppene med at dokumentasjonen for helseeffekten av rødt og prosessert kjøtt er usikker eller svært usikker.
Dessuten var utslagene minimale. Gjennomgangene viste enten ingen sammenheng mellom kjøttspising og sykdom eller en svært liten økning i risikoen. Men det var lite som tilsa at kjøttet i seg står bak en eventuell negativ effekt på helsa, skriver forskerne.
Samlet sett taler observasjonene for en forsiktig anbefaling om at folk kan fortsette å spise så mye rødt og prosessert kjøtt som de gjør i dag, konkluderer 11 av de 14 ekspertene i panelet. De tre resterende ville gi en forsiktig anbefaling om å spise mindre kjøtt.
Kanskje viktigere å spise mye frukt, grønt og fullkorn
– Jeg må si det er veldig overraskende, sier Arnesen fra Nasjonalt råd for ernæring.
Han påpeker at de nye anbefalingene selv er knyttet til mye usikkerhet. De bygger jo også på de samme usikre studiene.
Arnesen ser likevel at det kanskje ikke er en god strategi å legge mye ressurser i å få folk til å spise mindre rødt og prosessert kjøtt.
– Det kan hende det er bedre med et positivt fokus på hva vi bør spise mer av. Hvis man ser på sykdomsbyrde og kostholdsfaktorer i Norge, så er det for lite frukt, grønnsaker og fullkorn som bidrar til flest tapte leveår.
– Og hvis folk begynner å spise mer grønnsaker og fisk, så kan det jo hende at inntaket av rødt og prosessert kjøtt går ned av seg selv.
Glad for nye studier
Det er likevel ennå for tidlig å si om de nye anbefalingene får noe å si for kostrådene her i Norge.
Arnesen sier han etter hvert kommer til å gå grundig igjennom studiene. All ny forskning går inn i det store materialet som Nasjonalt råd for ernæring bruker i sine vurderinger, og i videre diskusjoner med Helsedirektoratet, som gir ut kostrådene til befolkningen.
– Vi følger med på all ny forskning og vurderer om vi skal endre rådene, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.
Hun kan foreløpig ikke si hva de nye gjennomgangene vil ha å si.
– De skiller seg fra andre studier på området. Det er godt dokumentert at det er sterk sammenheng mellom rødt og bearbeidet kjøtt og visse kreftformer. Vi må i samarbeid med fagekspertene se på hvordan denne studien er utarbeidet og sette resultatene opp mot det vi vet fra før.
Granlund understreker at det er positivt at det kommer nye studier.
– Jeg er glad for at det forskes på ernæring. Det er bra! Slik utvikler vi rådene til å bli best mulig.
Referanse:
Bradley C. Johnston m. fl., Unprocessed Red Meat and Processed Meat Consumption: Dietary Guideline Recommendations, Annals of Internal Medicine, oktober 2019. Sammendrag.
A. E. Carroll & T. S. Doherty, Editorial: Meat Consumption and Health: Food for Thought, Annals of Internal Medicine, oktober 2019. Sammendrag.
D. Zeraatka m. fl., Effect of Lower Versus Higher Red Meat Intake on Cardiometabolic and Cancer Outcomes; A Systematic Review of Randomized Trials, Annals of Internal Medicine, oktober 2019.
C. Valli m. fl., Health-Related Values and Preferences Regarding Meat Consumption; A Mixed-Methods Systematic Review, Annals of Internal Medicine, oktober 2019.
R.W.M. Vernooij m. fl., Patterns of Red and Processed Meat Consumption and Risk for Cardiometabolic and Cancer Outcomes A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies, Annals of Internal Medicine, oktober 2019.
M. A. Han m. fl., Reduction of Red and Processed Meat Intake and Cancer Mortality and Incidence A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies, Annals of Internal Medicine, oktober 2019.
D. Zeraatka, Red and Processed Meat Consumption and Risk for All-Cause Mortality and Cardiometabolic Outcomes A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies, Annals of Internal Medicine, oktober 2019.
