På 1980-tallet var sunn kost temmelig enkelt:

Fett er farlig og fetende, lettprodukter er sunne og for mye sukker gir deg hull i tenna.

Les også:

Forskere er lei av at lista over nei-mat blir stadig lengre

I dag er det adskillig mer komplisert å vite hvor grensa går mellom sunt og usunt. Ekspertene klasker hverandre i hodet med motstridende forskningsresultater – eller mer presist: De dasker hverandre med motstridende tolkninger av et svært tvetydig forskningsmateriale.

• Les også: - Ernæringsforskningen trenger en radikal reform

Denne uka publiserer imidlertid forskningstidsskriftet Science en artikkel med en forfriskende ny vri:

Fire ernæringseksperter med helt ulikt utgangspunkt i debatten har gått sammen om å oppsummere hvor striden står, men også hva de fleste faktisk er enige om.

Det er nemlig en god del.

Ikke så nøye med fett eller karbohydrater for friske folk

Forskerne David Ludvig, Walter Willett, Jeff Volek og Marian Neuhouser har først og fremst en nyttig nyhet for friske folk:

Du kan selv velge om du vil spise mye fett eller mye karbohydrater. Uten dårlig samvittighet for helsa. Det ser nemlig ikke ut til at noen spesiell andel fett eller karbohydrater i kosten er best for folk flest. Eller for den saks skyld, at den samme maten virker likt på alle mennesker.

Les også:

– Ernæringsforskere må oppgi personlige interesser

Dataene vi har i dag peker mot at kosthold med et bredt spekter av fordelinger mellom fett og karbohydrater kan gi god helse, skriver forskerne.

• Les også: Lavfett og lavkarbo var ett fett

Vel å merke så lenge man har et bevisst forhold til kvaliteten på disse næringsstoffene.

Det er en annen ting forskerne er samstemte om: Det ikke er ett fett hvilke varianter av karbohydrater og fett man spiser.

Kutt transfett og prosesserte karbohydrater

Det er bra for helsa å kutte ut prosesserte karbohydrater – inkludert sterkt bearbeidede kornprodukter, potetprodukter og mat med mye sukker. I stedet bør du velge grønnsaker, frukt, belgfrukter og lite bearbeidet fullkornsmat.

• Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?

På fettfronten gjelder det å unngå industrielt framstilt transfett, som er sterkt koblet til hjertesykdom. Fettet ble forbudt i norske varer i 2014, men kan fortsatt finnes i importert mat.

• Les også: - Bytt ut mettet fett med umettet fett!
• Les også: - Mettet fett tetter ikke blodårene

Forskerne enes ellers om at det vil være bra for nasjonens hjertehelse om folk flest bytter ut en del mettet fett – typisk fra melk, kjøtt og kokosnøtter – med umettet fett fra planter og fisk.

Diabetikere kan ha godt av å kutte i karbohydratene

Les også:

Fettforbrenning kan beskytte kroppen mot gift fra sukker

Mennesker som har insulinresistens eller diabetes kan derimot ha nytte av å spise mindre karbohydrater og mer fett, skriver forskerne.

En del studier peker mot at en ekstrem lavkarbo-diett, såkalt ketogen diett, kan være bra for helsa til disse menneskene, men her mangler vi langtidsstudier av både effekt og sikkerhet.

• Les mer: Kan diabetes 2 kureres med kosthold?
• Les mer: Lavkarbo virket best mot diabetes

Ludwig og co slår derimot fast at en slik lavkarbo-diett ikke trenger å være noen orgie i animalsk protein og fett. Mye av karbohydratene kan med fordel byttes ut med planteoljer, nøtter, frø og avokado, skriver de.

En nylig publisert undersøkelse pekte mot at ekstrem lavkarbo-diett basert på dyreprodukter kan forkorte livet, mens en tilsvarende kost med mye planteprodukter kan forlenge det.

Tvil og uenighet

Det er imidlertid også flere områder hvor diskusjonene raser. Blant temaene det fortsatt hersker stor tvil og uenighet om, finner vi spørsmål som:

• Har ulike mengder fett og karbohydrater i kosten noe å si for hvor mye fett kroppen lagrer, uavhengig av kalorier?
• Hva betyr egentlig mengden og sammensetningen av fettstoffer i blodet for hjertesykdom? Er ulike typer kolesterol og triglyserider gode mål for risikoen for hjertesykdom?
• Hva betyr fettnivået i kosten for risikoen for andre sykdommer, som lidelser i nervesystemet eller lungene?
• Kan ketogen diett virkelig brukes til å behandle eller forebygge livsstilssykdommer som diabetes, fedme, slag og hjertesykdom?
• Og i så fall, hva er den optimale sammensetningen av mettet, umettet og flerumettet fett i en slik kost? Det er for eksempel mulig at kroppens omsetning av mettet fett blir annerledes når maten inneholder svært lite karbohydrater.
• Og ikke minst: Hvilke gener og egenskaper bestemmer hvordan ulike personer reagerer på kosthold med ulik mengde fett og karbohydrater?

- En brøkdel av en cent til ernæringsforskning

Det er trolig ingen fare for at diskusjonene om fett og karbohydrater er over med det første.

Firkløvret av forskere presenterer vitenskapelige grunner til at både fettrikt og karbohydratrikt kosthold kan være å foretrekke. Kanskje er det nettopp forskjeller blant individer og grupper som ligger bak disse sprikende dataene.

• Les også: Forskere kritiserer studie om fett og karbohydrater

Problemet, argumenterer Ludwig og co, er at det brukes forbausende lite ressurser på å finne bedre svar. Studiene som finnes er for små, for kortvarige eller uegnet til å si noe om årsaker og virkninger, og oppsummerer med et hjertesukk:

For hver dollar USA bruker på behandling av kostholdsrelaterte sykdommer, investeres bare en brøkdel av en cent på ernæringsforskning.

Referanse:

D. S. Ludwig, W. C. Willett, J. S. Volek , M. L. Neuhouser, Dietary fat: From foe to friend? Science, november 2018.