Noen forsyner seg på nytt og på nytt etter at andre forlengst er blitt mette. De kan ha langt mindre metthetshormoner enn andre.(Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)
Nytt funn kan øke metthetsfølelsen hos overvektige
Slankeopererte får raskt mer metthetshormoner enn før. Svenske forskere er nå på sporet av nye legemidler som kan øke metthetsfølelsen og erstatte operasjon. – Meget interessant funn, sier slankeekspert Jøran Hjelmesæth.
Overvektige skiller ut langt mindre metthetshormoner enn normalvektige når de spiser. Forstyrrelsen gir redusert metthetsfølelse.
Hos slankeopererte derimot, stiger mengden metthetshormoner raskt etter operasjonen. Hvorfor dette skjer, har vært uklart.
Dette ville en gruppe forskere innen gastrokirurgi i Sverige finne ut mer om.
Mekanismen som de fant i tarmen, gir håp om at vi på sikt kan oppnå slankeeffekt med medisiner som øker metthetsfølelsen, skriver forskning.se.
Slike medisiner vil kunne etterligne effekten av en slankeoperasjon. Studien er nylig publisert i tidsskriftet BMJ Gut.
- Meget interessante funn, men det er ikke alltid at slike studier fører til at det blir utviklet trygge og gode medikamenter, professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt.(Foto: Sykehuset i Vestfold)
Meget interessant funn om vektreduksjon
Jøran Hjelmesæth leder Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, og professor i sykelig overvekt ved Universitetet i Oslo.
Han synes dette er meget interessante funn som kan generere nye hypoteser om vektreduksjon.
- Dette kan brukes til å utvikle medisiner som kan hemme produksjonen av ketonlegemer i tarmveggen. Men det gjenstår å se om dette vil medføre økt utskillelse av GLP-1, og om dette gir bedring av diabetes og eventuelt vektreduksjon, skriver han i en epost til forskning.no.
Overvektige har lavere metthetsfølelse
Metthetshormonet GLP-1 tilhører en gruppe hormoner som skilles ut fra tarmslimhinnen når vi spiser.
Hormonet signaliserer metthet til hjernen og øker utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen under og etter måltidet.
Det har lenge vært kjent at utskillelsen av dette metthetshormonet er hemmet ved diabetes 2 og fedme. Forstyrrelsen antas å være en viktig årsak til disse sykdommene.
- Hvorfor utskiller de med fedme og diabetes 2 mindre metthetshormoner?
- Det er et veldig godt spørsmål, som forskningen hittil ikke har gitt noen gode svar på, svarer slankeekspert Jøran Hjelmesæth til forskning.no.
Han har sjekket gamle og nye oversiktsartikler, og funnet relativt få studier som spesifikt har sett på denne problemstillingen.
Forskergruppen har tidligere avdekket at personer med fedme som er blitt slankeoperert, raskt får økt mengde metthetshormoner. De får normale nivåer allerede de første døgnene etter operasjonen.
Altså lenge før de mister vekt som følge av selve operasjonen.
Etter en såkalt gastrisk bypass-operasjon mot fedme, går maten direkte fra spiserøret og ned til tynntarmen. Maten går dermed utenom magesekken og tolvfingertarmen, og blandes ikke lenger med galle og bukspyttkjertel-enzymer.
Disse enzymene bryter ned fett og andre ernæringsstoffer.
Forsøk på mus
Forskerne ved Gøteborgs universitet, Sahlgrenska akademin og Sahlgrenska Universitetssykehus har nå forsket videre på mus, for å finne ut hva som skjer rent hormonelt og mikrobiologisk.
Og de fant en mekanisme i tynntarmen som kan forklare årsaken til at metthetssignalene hemmes.
Den skyldige i dramaet er et enzym (mHMGCS) som utløser dannelsen av såkalte ketoner i tarmslimhinnen. Disse legger i sin tur hemninger på de cellene som produserer metthetshormoner.
Fettholdig kost hemmet metthetshormon
Museforsøkene viste at prosessen var avhengig av hva kosten besto i. Da musene fikk spise en diett med mye fett, skjedde en kraftig økning av enzymproduksjonen.
Dermed økte også produksjonen av ketoner, som hemmer utskillelsen av metthetshormonet GLP-1 fra cellene.
Ketoner er et nedbrytningsprodukt av fettsyrer, som vi får forhøyet konsentrasjon av i blodet og urinen når vi sulter. Disse er livsviktige for å overleve sult, når energibehovet ikke dekkes av glukose.
Annonse
Særlig hjernen er avhengig av ketoner i perioder med lite matinntak, eller ved ketogen diett med lite karbohydrater.
Men i tarmen ser ketoner ut til å fylle en annen funksjon, sier professor i gastrokirurgi Lars Fändriks.
Forskerne mener oppdagelsen kan bane vei for en ny type legemiddel som kan etterligne effekten av en gastrisk bypass-operasjon.
De har en teori om at slankeoperasjoner kobler bort den delen av fordøyelsen hvor problemet oppstår. De antar at den omveien maten må ta etter operasjonen, gjør at metthetshormonet GLP-1 øker raskt.
- Forutsetningene for det enzymet som trigger ketonproduksjonen, forsvinner, forklarer Ville Wallenius til forskning.se. Han er dosent ved Gøteborgs universitet, overlege i gastrokirurgi, og en av forfatterne bak studien til forskning.se.
De håper på å kunne tilføre et preparat som blokkerer enzymet mHMGCS i tarmen. Det vil kunne fjerne bremseeffekten det har på de hormonproduserende cellene, slik at GLP-1 og andre metthetshormoner frigjøres.
- Dette vil kunne etterligne effekten av en gastrisk bypass-operasjon, sier Ville Wallenius til forskning.se.
I beste fall må vi vente i fem til ti år
Men Jøran Hjelmesæth, som også er leder for Nasjonalt råd for ernæring, heller kaldt vann i årene på de som håper medisinen snart blir å finne på apoteket. Det gjenstår å utvikle og teste den ut.
- Veien til eventuell nytte for pasienter med diabetes og fedme som ikke vil opereres, er lang. I beste fall snakker vi om 5-10 år fremover i tid, skriver han i en e-post til forskning.no.
Annonse
Dessverre vil mange slike gode hypotese-generende studier heller ikke føre til at det blir utviklet trygge og gode medikamenter på sikt, påpeker han.
Dyre medisiner i dag
Moderne medisiner mot diabetes og overvekt er kopier av metthetshormonet GLP-1, hvor legemiddelindustrien har forsøkt å etterligne normal utskillelse gjennom injeksjoner.
De medikamentene som er på markedet i dag, er dokumentert vektreduserende, forklarer Hjelmesæth.
Saxenda (liraglutid) settes i sprøyteform under huden en gang daglig og gir gjennomsnittlig 5 prosent vektreduksjon. Fastlegen kan skrive det ut, men det er veldig dyrt og man må betale selv. Det er ikke på blå resept.
Semaglutid er et enda mer effektivt medikament som er under utprøving i såkalt fase 3-studier. Dette ligner også på GLP-1, og kan komme på markedet i løpet av få år.
Forsker selv på slankemiddel
Jøran Hjelmesæth har oppgitt følgende interessekonflikt: Han er er nasjonal leder for SELECT-studien som er finansiert av NovoNordisk og som tester effekten av semaglutide på forebygging av hjerte-karsykdom.
Han får intet personlig honorar for dette, men deres forskningssenter i Tønsberg blir finansielt kompensert for å kjøre sin del av studien, som vil ha inntil 30 deltakere av over 17 000 deltakere globalt).
Referanse:
V. Wallenius mf: Suppression of enteroendocrine cell glucagon-like peptide (GLP)-1 release by fat-induced small intestinal ketogenesis: a mechanism targeted by Roux-en-Y gastric bypass surgery but not by preoperative very-low-calorie diet. Sammendrag. BMJ Gut, 21.november 2019. doi: 10.1136/gutjnl-2019-319372
