Sykelig overvektige har det bedre etter en fedmeoperasjon, selv om mange opplever bivirkninger, viser ny forskning. Åtte prosent fikk det imidlertid verre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Nesten alle får bivirkninger etter fedmeoperasjon
Mange fedmeopererte ender opp hos legen med bivirkninger. Forskere anbefaler likevel operasjonen ved sykelig overvekt.
Magesmerter, tretthet og gallestein er noen av symptomene mange får etter en fedmeoperasjon. Det viser en ny studie fra Aarhus Universitet.
– 68 prosent av de opererte har vært hos lege med symptomer som kan skyldes fedmeoperasjonen. Det er en relativt stor prosentdel. Samtidig sa 87 prosent at de hadde det bedre eller mye bedre enn før de ble operert, sier doktorgradstudent Sigrid Bjerge Gribsholt.
Hun er hovedforfatter for studien og forsker ved institutt for folkehelse ved Aarhus Universitet. Studien er publisert i tidsskriftet JAMA Surgery.
Gastric bypass
Det finnes flere typer fedmeoperasjoner, men den mest utbredte heter gastric bypass.
Legene lager en liten lomme i magesekken og syr tarmen opp dit. Maten havner da ikke i magesekken, men direkte i tarmen. Det gjør at pasientene ikke tar opp maten på samme måte som før, noe som fører til at de går ned i vekt.
For å få en fedmeoperasjon i Danmark må pasienten enten ha en BMI på over 50 eller en BMI over 35 og samtidig ha følgesykdommer som for eksempel type 2 diabetes eller søvnapné.
I 2011 ble kravene strammet inn. Etter dette har langt færre fått operasjonen: I 2008 fikk 1909 dansker en fedmeoperasjon, i 2010 var det 4387, i 2012 var det 1288, og i 2014 637.
Kilde: Sigrid Bjerge Gribsholt og Statens Serum Institut
89 prosent får problemer
Forskerne sendte ut spørreskjemaer til alle som hadde tatt den mest utbredte fedmeoperasjonen, gastric bypass, i region Midtjylland i Danmark mellom 2006 og 2011.
1429 opererte ble spurt om komplikasjoner som magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, dumping - det vil si ubehag etter måltider og nevrologiske symptomer som prikking i fingrene.
Hele 89 prosent opplevde ett eller flere symptomer som kan tilskrives operasjonen, mens 68 prosent hadde søkt legehjelp. Til sammenligning oppga 79 prosent av overvektige som ikke hadde blitt operert, at de hadde slike problemer, og 35 prosent hadde søkt legehjelp.
– Tidligere studier har tatt for seg ett symptom av gangen, og legger vi sammen de tallene, er ikke resultatet så overraskende. Men det er ingen som har sett på problemene samlet før, og det er nok det som gjør at det virker litt voldsomt, forklarer Gribsholt.
Sårbare pasienter
– Studien viser at vi bør lete etter behandlinger med færre bivirkninger. Det må ikke være operasjoner. Men fedmekirurgi bør fortsatt være en behandlingsmulighet, for det finnes ikke andre metoder for de som er hardest rammet, sier Gribsholt.
Det er likevel viktig at legene er oppmerksom på bivirkningene.
– Dumping er for eksempel noe legene ofte overser, selv om det kan behandles. Hvis en pasient har mange symptomer, kan det føre til depresjon, sier Gribsholt.
Jens Juul Holst, professor ved Københavns Universitet, har ikke deltatt i studien. Han er enig i at de som er operert, må følges tett opp.
– Vi bør observere blodprosenten til pasientene og passe på skjelettet deres. Men det er også symptomer vi ikke kan forhindre – for eksempel gallestein som kommer på grunn av vekttap, sier Holst.
Resultatene i tall
1429 pasienter som hadde gjennomgått gastric bypass mellom 2006 og 2011, besvarte spørreskjemaet. Det gir en svarprosent på 64 prosent.
88 prosent opplevde en eller flere symptomer. I kontrollgruppen av sykelig overvektige, som ikke hadde blitt operert, opplevde 79 prosent samme symptomer.
68 prosent hadde vært i kontakt med helsevesenet på grunn av mulige bivirkninger, i motsetning til 35 prosent i kontrollgruppen.
29 prosent hadde blitt innlagt på sykehus. I kontrollgruppen var tallet 7 prosent.
87 prosent fortalte at de hadde det bedre etter operasjonen, mens 8 prosent hadde det verre.
Uklar årsak
Jens Juul Holst synes studien er et utmerket innlegg i den pågående debatten om fedmebehandling, men mener samtidig den har en metodisk svakhet:
– Det er et stort problem at kontrollgruppen med sykelig overvektige som ikke er operert, i gjennomsnitt er ti år yngre. Det er en stor forskjell på folk på 37 og 47 år, sier Holst.
Han gjør det likevel klart at det er vanskelig å lage en perfekt kontrollgruppe. Derfor er det også vanskelig å vite om symptomene virkelig skyldes bivirkninger ved operasjonen, eller om de kommer av andre grunner.
– I studien har 89 prosent symptomer, mens 79 prosent har det i kontrollgruppen. Folk med diabetes og overvekt har nesten alltid en bivirkningsfrekvens på omkring 90 prosent, så det er vanskelig å vite om symptomene skyldes operasjonene. Det er fint å få denne typen statistikk, men vi skal være varsomme med fortolkningen av den, sier Holst.
Hindrer diabetes
Studien viser ikke bare den mulige skyggesiden av fedmeoperasjonene. 87 prosent forteller også at de føler seg bedre etter operasjonene.
– Fedmeoperasjonene gjør at pasientene mister 35 prosent av vekten. 70 prosent har ikke lenger diabetes, sier Sigrid Bjerge Gribsholt. Dødeligheten etter gastric bypass er helt nede på 0,04 prosent i Danmark, forteller hun. Det er noen av de beste resultatene i verden.
Jens Juul Holst mener flere burde få fedmeoperasjon.
– I Danmark har kravene blitt strammet inn. Det er en underlig politikk. Alle med en BMI på over 35, og som står i fare for å utvikle, eller allerede har diabetes, burde få dette tilbudet, sier Holst.
– En svensk studie viser at dødeligheten for sykelig overvektige kan reduseres med 58 prosent ved operasjon. Det er viktigere enn at pasienten kan få litt vondt i magen etter operasjonen.
Referanser:
Sigrid Bjerge Gribsholt m. fl: Prevalence of Self-reported Symptoms After Gastric Bypass Surgery for Obesity. JAMA Surgery, januar 2016. Doi: 10.1001/jamasurg.2015.5110. Sammendrag.
B. Eliasson m. fl: Cardiovascular disease and mortality in patients with type 2 diabetes after bariatric surgery in Sweden: a nationwide, matched, observational cohort study. Lancet Diabetes Endocrinol, november 2015. Doi: 10.1016/S2213-8587(15)00334-4. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
