Hege Friberg ble slankeoperert for sju år siden. Det forandret livet hennes, men ikke helt på den måten hun hadde trodd på forhånd. (Foto: privat)
Hege Friberg ble slankeoperert for sju år siden. Det forandret livet hennes, men ikke helt på den måten hun hadde trodd på forhånd. (Foto: privat)

Farlig eller nødvendig optimisme før fedmeoperasjon?

De som skal ta fedmeoperasjon, har store forventninger til at de vil klare å regulere spising etterpå. Optimismen kan slå tilbake på dem selv, mener psykolog. – Helt nødvendig for å klare det, sier opererte Hege Friberg.

– Jeg var fast bestemt på at jeg skulle få det til. For meg er det slik at om jeg har positive tanker, går det bedre, sier Hege Friberg.

For sju år siden la hun seg på operasjonsbordet i håp om å endre hverdagen.

– Jeg trodde at livet skulle bli helt annerledes, at jeg skulle bli slank og at alt skulle bli kjempefint, sier Friberg.

Forventningene hennes før operasjonen var typiske. Den som skal ta fedmeoperasjon, er mer optimistiske til utfallet enn en overvektig som går til tradisjonell livsstilsbehandling, viser en norsk studie.

– De er ekstremt motiverte, sier Ingela Lundin Kvalem, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Kvalem og kolleger følger 301 norske pasienter som har fått innvilget fedmeoperasjon og sammenligner dem med 261 overvektige som får behandling med utgangspunkt i livsstilsendringer som kosthold og trening.

De som skal opereres, er blant annet sikrere på at de kommer til å gå ned i vekt. Med god grunn, ifølge Kvalem, ettersom det er mye større sannsynlighet for å få et bedre resultat med kirurgi.

Men de har også stor tro på egne evner til å endre livsstil etter operasjonen. Det kan bli en tyngre jobb enn de hadde trodd.

– Operasjonen gir dem en fantastisk start, men så må de ta over styringen selv. Etter et par år kan de gamle vanene komme tilbake. Operasjon betyr ikke at du kan la være å trene og spise sunt, sier Kvalem.

– Skuffelsen kan bli stor

Forsker Ingela Lundin Kvalem vil finne ut om forventningene stemmer med virkeligheten noen år etter operasjonen. (Foto: UiO)
Forsker Ingela Lundin Kvalem vil finne ut om forventningene stemmer med virkeligheten noen år etter operasjonen. (Foto: UiO)

Det er viktig å ha realistiske forventninger, mener psykologen.

Men forskerne er uenige om hvor bra det er med stor tro på at livet skal bli bedre etter operasjonen. Stå-på-viljen kan være helt nødvendig for å gjøre den ekstra innsatsen som trengs for å kjempe mot gamle vaner, samtidig som en del håndterer en tøff hverdag med bivirkninger etter operasjonen.

På den annen side kan motgangen bli langt større enn de hadde forestilt seg.

– Jeg er redd for at skuffelsen kan bli så stor for noen at de mister motivasjonen til å bedre livsstilen, sier Kvalem.

For slankeopererte Hege Friberg ble møtet med den nye hverdagen mye hardere enn hun var forberedt på.

– Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle ha et så rigid forhold til mat så lenge etterpå. Jeg trener masse og har lagt om livet mitt helt, sier hun.

Redd for å spise for mye

I dag, sju år seinere, veier hun 74 kilo. Men hun merker at kroppen søker mot vekta hun hadde før operasjonen.

– Akkurat nå er jeg skadet og kan ikke trene, og jeg er livredd for å spise for mye. Jeg vet at det er fort gjort å legge på seg igjen.

Selv om hun visste at hun måtte passe på kostholdet, var nok ikke Friberg like godt forberedt som dagens pasienter. Etter bare en helg på kurs skulle hun under kniven.

Men hun har ikke angret. Hun fikk ingen komplikasjoner etter operasjonen, og mener det er verdt det å følge en streng diett resten av livet.

Friberg tror de som skal opereres, er mer optimistiske enn andre i fedmebehandling fordi de vet at de får mye drahjelp den første tida. Men operasjonen fikser ikke alt.

– Jobben er beinhard, sier hun.

Hun er likevel ikke enig med Kvalem i at det kan bli for mye optimisme.

– Jeg tror man trenger all den optimismen man kan få når man skal gjennom et så stort inngrep – både kirurgisk og i livet generelt.

Tydelige middagsplaner

Det er ikke helt enkelt å sammenligne de to gruppene i studien. De som kommer til operasjon, har nemlig allerede vært gjennom et opplegg for livsstilsendring. Dette er et krav for å få innvilget operasjon. Dermed er de antakelig bedre informert enn gruppa som tar fatt på sin første dag i livsstilsbehandlingen.

De som skal bli opererte, er i snitt yngre, mer overvektige og oftere kvinner. Men selv etter at forskerne har tatt hensyn til dette, har de som skal opereres:

  • større tro på at de kommer til å mestre endringene
  • mer positive forventninger til vektnedgang
  • tydeligere planer for å endre spisemønster – når og hvor de skal spise, hva de gjør om de glipper

Vane vond å vende

Samtidig har de tidligere hatt flere usunne spisevaner enn de som skal på livsstilsbehandling. De har:

  • drukket mer brus
  • prøvd flere usunne slankevaner, som å hoppe over måltider og bruke avføringsmidler

Men de som skal opereres, har ikke hatt mer overspising enn andre. Faktisk litt mindre, ifølge spørreundersøkelsen.

Selv om de er mer optimistiske til at de skal klare å legge om kostholdet, tyder annen norsk forskning på at fedmeopererte spiser mindre sunt enn det overvektige i livsstilsbehandling gjør.

– De har et langt liv med usunne vaner, og det krever mye å følge anbefalingene om hva de bør spise, sier Kvalem.

Spiser seg stor igjen

Per Møller Axelsen ved Oslo universitetssykehus forklarer at noen etter hvert begynner å spise mye igjen.

– En mann fortalte at han sju år etter operasjonen kunne spise like mye som før. Hvis han ikke er bevisst på det han spiser, kan han gå opp i vekt, sier han.

Det er viktig at pasientene får høre slike historier for å få et realistisk bilde av hva de kan vente seg, mener Axelsen.

Han jobber med sykelig overvektige fra hele landet både før og etter operasjonen, som erfaringskonsulent ved Lærings- og mestringssenteret på Aker sykehus. Det er der deltakerne i spørreundersøkelsen er hentet fra.

Kan gå galt

Per Møller Axelsen var selv overvektig og kurser nå folk som skal ta fedmeoperasjon. (Foto: privat)
Per Møller Axelsen var selv overvektig og kurser nå folk som skal ta fedmeoperasjon. (Foto: privat)

På kurset som alle som skal opereres må gjennom, får deltakerne besøk av mennesker som ble operert for noen år siden. De forteller om livet etter operasjonen.

– En del har nok for høye forventninger til hva operasjonen kan gjøre for dem. Noen av dem vi har på kurs sier at de tror de ikke kommer til å kunne spise like mye etter operasjonen. Slike myter avliver vi på kurset, sier han.

Etter å bli innprentet alt som kan gå galt, tror han pasientene har et ganske realistisk bilde – selv om de sier etterpå at det var vanskelig å forestille seg på forhånd hvordan livet etter operasjonen skulle bli.

Betyr høye forventninger at realitetsorienteringen dere gir ikke virker?

– Studien viser foreløpig ikke hvordan det går med dem på sikt. Men jeg tror høye forventninger om å regulere spising kan bety at de har innsett hvor mye de selv må gjøre for at vektnedgangen skal vare. Ikke minst har de lært å lage en plan for hvordan det skal gå bra.

Axelsen samler erfaringer fra pasientene og formidler dem videre til helsepersonell og nye pasienter. De aller fleste får det bedre etter operasjonen.

– Men det er klart at det kan bli vanskelig for noen å gjennomføre endringene, sier han.

Mindre motivert for trening

Også når det gjelder andre psykiske faktorer er det noen forskjeller mellom de to gruppene i studien.

De som skal opereres, er:

  • mer deprimerte
  • mindre motiverte for å endre fysisk aktivitet

Men forskjellene mellom gruppene er små, særlig for hvor motiverte de er for trening. Trening hjelper ikke noe særlig for å gå ned i vekt, men kan være viktig for å holde vekta nede.

Personene i begge gruppene har ganske høye forventninger til at de skal få et bedre liv etter behandling – alt fra mer selvtillit til et bedre sexliv.

Og fedmeopererte er generelt fornøyde med resultatet, tyder flere studier på. De blir mindre syke og mer tilfredse med livet. Med lavere vekt blir de også mindre deprimerte.

    Vil støtte mer

    Men for noen går det ikke så bra. 20–30 prosent legger på seg igjen et par år etter operasjonen, og noen få ender på samme vekt som tidligere.

    Målet til Kvalem er å finne ut om det er noe spesielt med disse, slik at helsevesenet kan hjelpe dem på en bedre måte.

    Spørsmålet er om pasientene bør forberedes bedre og ikke minst følges tettere opp i tida etter. Noen opererte savner oppfølging fra psykolog, ifølge forskning fra Universitetet i Oslo.

    – Det er veldig viktig å støtte personene videre, så de får et best mulig resultat, sier Kvalem.

    – Det ville vært ille å gå gjennom et så stort inngrep uten at det virker på sikt.

    – Vent med opplæring

    En annen studie tyder på at psykologhjelp som skal endre atferd før operasjonen ikke hjelper noe særlig det første året etter operasjonen. Kanskje helsevesenet bør vente med slike opplegg til det har gått litt tid og hverdagens utfordringer blir større igjen, undrer både forskerne bak studien og Ingela Kvalem ved UiO.

    Per Møller Axelsen mener derimot at pasientene flere år etterpå kan dra nytte av kurs de får før operasjonen. Han var selv sykelig overvektig og fikk hjelp av det han lærte på kurset lenge etter at han for 13 år siden gikk gjennom et livsstilsopplegg for å gå ned i vekt.

    – Det kan ta tid før budskapet fra kurset synker inn. Jeg hadde kjempehøye og urealistiske forventninger. Jeg trodde det bare var å spise riktig og trene, men etter kurset møtte jeg veggen, sier Axelsen.

    – Om du har kunnskapen i bakhodet, kan det være enklere å hente den fram når du trenger den, gjenkjenne symptomer og problemstillinger, og eventuelt kontakte helsevesenet.

    Sjekker om forventningene stemmer

    Studien av de sykelig overvektige i behandling skal følge pasientene over flere år. Det er ikke sikkert at personene i de ulike gruppene ender opp i den gruppa de først tilhørte.

    16 av de 301 som hadde fått innvilget operasjon ombestemte seg og ble ikke opererte, og noen få i gruppa for livsstilsendringer tok seinere fedmeoperasjon.

    Det fanges ikke opp i denne første spørreundersøkelsen, men er noe forskerne ser underveis i studien. Med tida vil de også finne ut om det gikk som de fedmeopererte forventet.

    Referanse:

    Ingela Lundin Kvalem mfl: A comparison of behavioral and psychological characteristics of patients opting for surgical and conservative treatment for morbid obesity. BMC Obesity, 3:6 2016. DOI 10.1186/s40608-016-0084-6

    Powered by Labrador CMS