Sørøya, ofte kalt den grønne øy i nord, er ei stor øy i Vest-Finnmark. Den er Norges fjerde største øy etter areal og Norges største øy uten fastlandsforbindelse.

Under et opphold på Sørøya har beitekartleggere fra Skog og landskap i Tromsø brukt båt for å dekke de 35 kilometerene ut til Husfjorden. Under Havfiskefestivalen i juli var det uvanlig å ikke skulle bruke båten til fiske.

– Ja, de på hotellet i Hasvik regnet med at vi skulle delta i Havfiskefestivalen, og de gjorde store øyne da vi skulle ut og kartlegge planter og trær og ikke fange storfisk, forteller Skog og landskaps beitekartlegger og planteekspert Per K. Bjørklund.

– Men selv om vi ikke fikk napp i sjøen, gjorde vi mange interessante funn i fjellsidene.

I følge beiteekspertene er det svært gode forhold for sauebeiting.

– Ja, potensialet for økt sauebeite på deler av Sørøya ser ut til å være svært godt, sier Bjørklund.

Han og kollega Finn-Arne Haugen tilbrakte en uke på leting etter plantesorter som indikerer godt sauebeite. Flybilder, stereobriller, kikkert og timevis med vandring i terrenget blir til slutt til digitale vegetasjonskart over de ulike plantesamfunnene i området.

– Vi benytter egne stereobriller for å kunne se terrenget på bilder i 3D, sier Bjørklund, som har kartlagt Nord-norsks natur siden 1970-tallet.

– Ved å fotografere fra fly i to litt ulike vinkler, og så legge bildene ved siden av hverandre, får vi en stereoeffekt på bildene. Deretter går vi rundt i terrenget og tegner inn de ulike vegetasjonstypene, forklarer Bjørklund.

– De ulike plantesamfunnene tegnes inn med penn ute i terrenget, blir det regn kan kartene vi lager lett bli ødelagt. Det beste er overskyet vær med god sikt, forteller beitegranskeren.

Ikke bare fjell

Fjellene på Sørøya ser kanskje golde og skrinne ut på avstand, men kommer man nærmere er plantelivet rikt og variert. Ikke alle plantesorter egner seg til husdyrbeite, og sauen har sine favoritter på menyen.

Det er stor sammenheng mellom hva slags planter dyra eter og hvor godt de vokser.

– Det er potensialet for beite vi kartlegger, det vil si hvor bra beite et område kan tilby over tid, sier beitekartlegger Finn-Arne Haugen, som også er leder for Skog og landskaps Tromsø-kontor.

Beitegranskerne tegner først inn alle de ulike vegetasjonstypene på flybilder. Etter arbeidet i felten bærer det inn på kontoret, der kartene blir digitalisert og beitearealene regnet ut.

– Ut fra slike kart kan vi fortelle brukerne, i dette tilfelle Alta sau og geit, hvilke områder som vil gi godt beite, og kanskje også gi en veiledning om hvor mange dyr som kan slippes ut på sommerbeite, forteller Haugen.

Ofte er det snakk om store ressurser som ligger gjemt i utmarka i Nord-Norge.

– Ja, det er helt sikkert. I mange av de områdene i Nord-Norge der Skog og landskap har kartlagt beitepotensialet ser vi at saueantallet kan dobles, og noen steder tredobles, uten at beiteressursene overbeskattes.

– Også i Husfjorden kan nok dyretallet økes betydelig vurdert ut fra beitepotensialet, sier Haugen.

Sauebonde og sekretær i Alta sau og geit, Frank Simensen, har arbeidet i flere år med å finne nye beiteområder for sau.

– Det hele startet for flere år siden, mye på grunn av rovdyrplagen på fastlandet. Det er særlig jerv og gaupe som gir store tap for sauebøndene i Vest-Finnmark. I tillegg er bjørn et problem i Porsanger, forteller Simensen.

– Enkelte år kan tapene være betydelige, og det er en stor påkjenning for sauebøndene å få buskapen drept av rovdyr.

– Vi har derfor undersøkt mulighetene for å frakte sau til Sørøya på sommerbeite, og kartleggingen som Skog og landskap foretar er et ledd i dette arbeidet, sier han.

En lignende kartlegging ble gjennomført for Alta sau og geit i Lokkarfjord i 2006.

Etter mange år uten sauer i området, ble det våren 2011 sluppet et prøveparti på rundt 120 voksne med lam i det aktuelle området rundt Husfjorden på Sørøya.

– Tilsynsturene i området tyder så langt på at sauene trives i det flotte området, forteller Simensen.

Reindriftsnæringen er også involvert i den pågående beiteundersøkelsen.

– Det har vært et godt samarbeid reindriftsnæringen i området, og med Fylkesmannen i Finnmark, bekrefter Simensen.

– Det er viktig med nøytrale vurderinger for å kunne gi et realistisk bilde av hvor mange dyr som kan settes ut uten at området overbeites, og uten at det kommer i konflikt med reinbeitingen, som jo har foregått på Sørøya i lang tid, sier lederen i Alta sau og geit.

Kartleggingen foregår sommeren 2011, og rapporten til Fylkesmannens landbruksavdeling og Alta sau og geit blir levert i januar 2012.

– Kanskje kan kartleggingen gjøre at enda flere kan utnytte ressursene som befinner seg på Sørøya, avslutter beitekartlegger Bjørklund.