God ledelse har gitt OL-medaljeskred

Norge har lykkes bedre enn våre naboland med å hente hjem medaljer fra Vinter-OL de siste 25 år. – Vi er bedre til å lede og trene, sier professor.

Published

Norges har gjennom de siste 25 år gjort det vesentlig bedre i vinterutgavene av de olympiske leker enn våre argeste rivaler i Sverige og Finland. Foran OL i Sotsji er det mange som forventer en ny stor norsk medaljefangst.

I perioden fra 1952 til 1988 hentet norske idrettsutøvere i gjennomsnitt hjem i underkant av ti medaljer fra hvert vinter-OL, fordelt på valørene gull, sølv og bronse. Det var ikke så veldig ulikt hva Sverige og Finland oppnådde.

Etter at Olympiatoppen ble etablert i 1988, har den gjennomsnittlige medaljefangsten gjort et byks opp til 23 medaljer. Rekorden ble satt på Lillehammer i 1994 da Norge ubeskjedent beholdt 26 av medaljene som ble delt ut.

Dette bykset finner vi ikke for Sverige og Finland, viser en oversikt over medaljefangsten til de tre nordiske nabolandene.

– Olympiatoppen er navet i et læringsnettverk. Norge har klart å få til en systematisk ledelse rundt utviklingsprosessene som Sverige og Finland ikke har fått til på samme måte, sier professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI.

Den norske Olympiatoppen har lykkes med å få til et læringssamarbeid på tvers av de ulike idrettsforbundene som er med i nettverket.

Best på å lede og trene

Andersen er opptatt av hvordan vi kan utvikle bedre prestasjoner både i idretten og i næringslivet. Han er særlig opptatt av å studere atferden, eller prosessene, som skaper de resultatene vi ønsker oss.

– Den store prestasjonen ligger i atferden som gir resultatene, ikke i resultatene i seg selv.

– Olympiatoppen har forstått at man må trene og lede best i verden for å utvikle de relativt sett få talentene vi har. På dette området har næringslivet mye å lære av toppidretten, fremholder BI-professoren.

Andersen mener det er fullt mulig å oppnå ekstraordinære resultater med vanlige mennesker.

– Gjennom målrettet og systematisk utviklingsarbeid bygges kapasitet for ekstraordinære resultater. Ikke alle kan bli olympiske mestere, men svært mange har potensiale og interesse for utvikling.

– For å lykkes, må utviklingsarbeid være gjenstand for kontinuerlig evaluering – der forventningene testes – og om nødvendig justeres underveis.

Professoren legger vekt på at det må være en sammenheng mellom resultatmål for organisasjonen og for hver enkelt medarbeiders trenings- og utviklingsmål.

Det krever lederinvolvering, og en god forståelse av nøkkelelementene i prosesser som fører fram til ekstraordinære prestasjoner.

Den norske gulloppskriften

Andersen mener mange av oss med fordel kan ta oss litt hverdagssystematikk fra toppidrettens verden med på jobben. Han presenterer fire praktiske råd som kan lede til bedre resultater:

  1. Del opp sammensatte prosesser i delprosesser. Utvikle forventninger til de ulike delprosessene som har påvirkning på atferden.
  2. Gå fra ord til handling. Gjør det man sier man skal gjøre.
  3. Gjennomfør hyppig evalueringer. Test forventningene og korriger disse om nødvendig.
  4. Skap en kultur for deling av erfaring og informasjon.

Referanser:

Artikkelen er basert på Svein S. Andersens foredrag “Hva kan ledere lære av toppidretten?” på BIs årskonferanse 28. januar 2014.

Andersen: “Olympiatoppen in the Norwegian sport cluster”, i Andersen og Ronglan (red): Nordic elite sport. Same ambitions, different tracks, Universitetsforlaget 2012.