Fristilling av en rekke statlige virksomheter har gitt bedre og billigere tjenester, hevder BI-forskerne Kåre Hagen og Catherine B. Arnesen i ny forskningsrapport.
I årene fra 1992 til 2003 ble en lang rekke statlige oppgaver skilt ut fra forvaltningen i egne, fristilte virksomheter.
I stort tempo ble Vesen og Verk omdannet til Foretak og Selskap. De senere årene derimot, har vært preget av ro. Få nye initiativ er tatt.
Hva har egentlig skjedd med de fristilte virksomhetene? spør førsteamanuensis Catherine B. Arnesen og førsteamanuensis Kåre Hagen ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI.
De har gjennomført en studie av omstillingene i Statnett, Statkraft, Posten, Telenor, virksomhetene i jernbanesektoren, Avinor, Mesta og Entra Eiendom.
BI-forskerne har vært opptatt av å finne ut hvordan har det gått med de nye foretakene, både med bedriftsøkonomiske øyne, men også med brukernes øyne.Har brukere og borgere fått bedre tjenester?
De har også kartlagt samfunnsvirkninger på ressursbruk og politisk måloppnåelse.
Kontroversiell fristilling
- Utskillelsen av statlige forvaltningsaktiviteter til fristilte foretak i perioden 1991-2002 var i sine første faser en kontroversiell prosess, påpeker Arnesen og Hagen.
Fristillingen innebar for det første en prinsipiell endring i måten demokratisk valgte myndigheter utøver kontroll over samfunnets utvikling.
Den innebar samtidig en tilpasning til en europeisk integrasjonsprosess. Den virket truende på etablerte arbeidstakerinteresser.
- Det var lett å tegne et scenario av fristilling som en elitedrevet, første fase mot et markedssamfunn styrt fra Brussel, og en undergraving av den nordiske, likhetsorienterte velferdsmodellen som møysommelig var bygget opp etter andre verdenskrig, fremholder forskerne.
Velferdsmodellen ved god helse
I dag, i etterpåklokskapens lys, er det mulig å se at det ikke gikk så galt som skeptikerne fryktet. Dommedagsprofetiene har på ingen måte slått til.
- Det er bred enighet blant samfunnsforskere om at den norske, og den nordiske, velferdsmodellen er ved god helse, konstaterer Arnesen og Hagen.
Det er nettopp de små nordiske landene som har klart tilpasningen til en globalisert verden og en europeisk markedsplass best.
De nordiske landene troner høyt både på FNs rangering av verdens beste samfunn å leve i, så vel som i World Economic Forums.
En vellykket omstilling
Annonse
Omdanningen av forvaltningsorganer til fristilte, statlig eide foretak de siste par tiår har vært en omfattende reorganisering av den statlige sektoren. Den har direkte angått vel 60 000 personer som har fått endret sine ansettelsesforhold.
Hele befolkningen har opplevd at store deler av samfunnets infrastruktur leveres på en måte man gjenkjenner fra andre markeder.
BI-forskerne trekker i sin studie av omstillingen i utvalgte statlige virksomheter følgende fem hovedkonklusjoner:
Fristillingene har vært vellykket: Politikken har oppnådd de mål den satte. Eierskapet har gitt store inntekter, og reduserte utgifter for staten. Brukerne har fått bedre og flere tjenester.
Nytt brukerfokus: Foretakenes påtvungne markedseksponering har brakt med seg et helt annet fokus på brukerne av tjenester enn det som karakteriserte de gamle forvaltningsorganisasjoneneForetakene har jevnt over et (meget) godt omdømme blant brukere og i befolkningen.
Politisk kontroll i behold: Det er ikke grunnlag for en påstand om at ”Politikken har tapt styringen”: Målsettingene med fristillingene, i den betydning at betalingsvillighet i markedet mer direkte skal kunne komme til uttrykk i tjenestespekter og investeringer, er langt på vei oppnådd.
Gode praktiske løsninger: Norge har hatt en stor fordel i at fristillingsprosessen har vært drevet som en pragmatisk søking etter gode praktiske løsninger. Vi kan se tilbake på en prosess hvor innslaget av ideologiske markeringer og konflikter har vært svært moderat, ført og fremst fordi fristillingen ikke har vært vevet sammen med spørsmålet om en samtidig eller senere privatisering.
Moderniseringprosjekt: Fristillingsbølgen har innebåret en modernisering av store deler av samfunnets infrastruktur. Foretaksorganiseringen har ledet til større investeringer og effektiv, brukerorientert produksjon innen elektrisitet, post- og teletjenester og luftfart (herunder Gardermobanen). For veier og jernbanenettet sliter Norge med underinvestering og kapasitetsbegrensninger. På disse områdene er det potensialer for økte samfunnsgevinster ved i større grad å utnytte de fordelene som mer fristilte organisasjoner kan innebære ved å få et større armslag for investerings- og utbyggingsbeslutninger.
Studien er finansiert av, og utført på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter.