– Mennene er de som forsvinner først når det er krig. Kvinnene blir igjen og må overleve tøffe ting.
Irene Kinunda Afriyie, nå 28 år gammel og selv mor til en to år gammel gutt, forteller om sin barndom. Om å være på flukt i eget land i åtte år. Om å bo to år i flyktningleir. Og om å komme til Norge og Bergen som 16-åring.
– Fordi jeg hadde vært omgitt av så mange sterke kvinner, så visste jeg at når de kunne overleve det de ble tvunget til å overleve, så kunne jeg takle de utfordringene jeg møtte, forteller Kinunda Afriyie.
Men i Norge opplevde hun at disse sterke kvinnene mer eller mindre er usynlige.
Det ble utgangspunktet for mastergraden hennes.
En sårbar gruppe
I vår leverte hun inn sin masteroppgave i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun brukte masteroppgaven til å lete etter de forbildene som hun syntes at hun manglet – og for å finne ut hvilke suksessfaktorer som gjelder for flerkulturelle kvinner i det norske arbeidsmarkedet.
– Hvor har disse sterke kvinnene blitt av her i Norge? Jeg fant noen av dem igjen som sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er flott – men samtidig forventer jeg mer av kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg forventer å se dem i mange ulike posisjoner, og på mange ulike arenaer, sier Kinunda Afriyie.
I masteroppgaven påpeker hun at både forskning og offentlig debatt om integrering har en tendens til å være problemfokusert.
– Minoritetskvinner i Norge er en sårbar gruppe, som ofte rammes av generalisering og fordommer. Dermed usynliggjøres vellykkede og suksessfulle flerkulturelle kvinner, skriver Kinunda Afriyie.
Jo lenger opp i systemet – jo færre flerkulturelle kvinner
Derfor ville hun bruke sin masteroppgave på å finne ut hvordan flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner har klart å overvinne både kjønnsbarrierer og hindringer som innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarkedet.
Hun fulgte syv flerkulturelle kvinner som har ledende stillinger i Norge, og i tillegg tre etnisk norske. Opprinnelig ville hun finne informanter fra Kongo, men fant ingen. Som hun skriver i oppgaven:
«Utfordringen med å finne informanter er også knyttet til at det er få kvinner generelt i toppjobber. Jo lenger opp i systemet, jo færre kvinner, og enda færre flerkulturelle.»
– Jeg har få informanter i oppgaven min og kanskje vil noen si at det er for få til å si noe om hvordan flerkulturelle kvinner overvinner barrierene de møter i Norge. Men jeg kunne ikke la være å studere flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner, et område vi mangler kunnskap på, fordi de ikke er mange nok, påpeker Kinunda Afriyie.
Kunnskapsrike kvinner
Kinunda Afriyie fant sine informanter selv om de er få, og hun har en klar forståelse av hvorfor akkurat disse kvinnene nå har ledende stillinger.
– Selv om de har innvandrerbakgrunn, så er disse kvinnene norske – så norske som de kan være. Bare hudfargen tyder på at de ikke er norske opprinnelig. Ikke bare snakker de språket perfekt, men de har også mye kulturell kapital. Selv om de kanskje tilhører en annen religion enn kristendommen, så kan de alt om kristendom – fordi det er viktig i Norge. Og snakker man om ski på jobben, så kan de veldig mye om det også. Disse kvinnene kan mye – og gjerne mer enn andre.
Må være enda bedre
Akkurat dette «mer enn andre» mener Kinunda Afriyie at er betegnende for hva som må til for at kvinner skal komme i ledende posisjoner, uansett om de har innvandrerbakgrunn eller ikke.
– Både norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn må kjempe den samme kampen; de må være bedre enn mannen. Ikke bare like god, men bedre – for å komme til lederstillingene, er Kinunda Afriyies oppfatning etter å ha gjort sitt feltarbeid.
Hun trekker frem at de flerkulturelle kvinnene hun snakket med, på mange måter kan sies å være pionerer i norsk arbeids- og organisasjonsliv.
– Det er ikke så mange flerkulturelle kvinner som har gått foran dem, som de kan trekke frem og identifisere seg med.
Språk er det viktigste
Den aller viktigste faktoren for å lykkes er, ifølge informantene i studien, språk. Kinunda Afriyies informanter har alle bodd i Norge i mer enn 15 år, alle snakker norsk hjemme, og alle var enige om at det å beherske språket var den viktigste faktoren for å lykkes.
«Språk er viktigst, og så kulturell kapital. Jeg kan for eksempel mye om Bibelen selv om jeg ikke er kristen.»
Slik uttrykker en av informantene det. Begrepet kulturell kapital er hentet hos sosiolog og antropolog Pierre Bourdieu. Han skilte mellom tre ulike kapitalformer; kulturell, sosial og økonomisk.
Kulturell kapital vil si de ressursene du har i form av ideer, språk og kunnskap.
Sosial kapital vil si hvilke ressurser du har tilgang på gjennom de sosiale nettverkene dine.
Økonomisk kapital er penger og materielle verdier.
Nettverk er avgjørende
Kinunda Afriyie påpeker at språk ikke bare handler om språklig kompetanse, men også representerer kulturell og symbolsk kapital – fordi språket ikke kun benyttes for å bli forstått, men også for å bli trodd, hørt på, respektert og lagt merke til.
I tillegg til språk og kulturell kapital fremhever Kinunda Afriyes kontakter betydningen av nettverk.
Utdanning er viktig, men nettverk er avgjørende, og man trenger språk og kulturell kapital for å skaffe seg nettverk.
– Oppgaven er et viktig korrektiv
Sensorene ser ut til å ha vært enig med Irene Kinunda Afriyie at hun ikke kunne la være å skrive oppgaven selv om informantene var få. Oppgaven fikk toppkarakter.
– Irene har skrevet en varm, levende og erfaringsnær, men samtidig nyanserik, beretning om flerkulturelle kvinner i Norge, sier veilederen hennes, Hilde Wallem Nielssen, førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen.
Hun påpeker hvor viktig oppgaven er, nettopp fordi den fokuserer på flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner i det norske samfunnet.
– Den representerer et viktig korrektiv både til den stakkarsliggjøringen av minoritetskvinner som har en tendens til å dominere offentlig ordskifte, og til forskningslitteraturen der ressurssvake minoritetskvinner kommer i forgrunnen, sier Wallem Nielssen.
Fant flere forbilder
Hva så med forbildene Irene Kinunda Afriyie ønsket å finne?
Har oppgaven hjulpet henne å finne ut hva som kan hjelpe kvinner med innvandrerbakgrunn til å lykkes i det norske arbeidslivet?
– Før jeg begynte på denne masteroppgaven, trodde jeg at norske kvinner kjemper en annen kamp enn kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg ville gjerne finne forbilder som ser ut som meg, og som har kjempet samme kamp som meg, forteller hun.
– Jeg fant ut at flerkulturelle kvinner må forholde seg til utfordringer knyttet til både kjønn og etnisk bakgrunn. Kvinner med flerkulturell bakgrunn er underrepresentert både i kraft av sitt kjønn og sin etnisk kulturelle bakgrunn, men uansett er de først og fremst kvinner, fortsetter Kinunda Afriyie.
Ikke bare har hun funnet suksessfaktorene – hun har også funnet flere kvinnelige forbilder, både med og uten flerkulturell bakgrunn.
Referanse:
Afriyie, I.K.: Flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner : hvordan klarer flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner å overvinne både kjønnsbarrierer og de hindringene innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivet? Mastergradsoppgave ved NLA Høgskolen. (2018) (sammendrag)
