Ekstremvær og varmerekorder på rekke og rad. Alvoret i de dystre meldingene fra FNs klimapanel har for lengst sunket inn hos folk flest verden over. Det er nå bred aksept for at klimaendringene er et resultat av menneskelig aktivitet.
I næringslivet har begreper som CSR – Corporal Social Responsibility og ESG – Environment, Social and Governance blitt en del av hverdagen.
ESG har blitt en målestokk på hvor bærekraftig et selskap opererer.
Lav skår her kan gi et selskap dårlig tillit og omdømme i markedet. Det kan gjøre det vanskelig å hente inn kapital fra banker og investorer.
Stiller krav til samfunnsansvar
Derfor ser man stadig selskaper flagge hvordan de har blitt grønnere.
Bedrifter bytter ut eldre bensindrevne lastebiler med nye elbiler. Rederier bygger skip som skal kunne gå på hydrogengass eller ammoniakk i stedet for olje. Industrien finner nye produksjonsmetoder som bruker mindre energi.
Å kutte utslipp av klimagasser som CO2 gir store utslag på ESG-skåren.
Ishwar Khatri er forsker ved NTNU Handelshøyskolen, Fakultet for økonomi.(Foto: Elin Iversen / NTNU)
Men hva skal til for at et selskap tar de rette grepene?
Ishwar Khatri har studert hvordan styrers sammensetning påvirker selskapenes suksess i konkurransen om å være mest bærekraftig.
– Er det sammenheng mellom mangfold i styrer og karbonutslipp? Og hvordan påvirkes karbonutslippene av samspillet mellom interne og eksterne styringsfaktorer? Dette ville vi se nærmere på, sier Khatri.
Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom hvordan styrer er satt sammen og hvor godt de gjør det på ESG-skalaen.
Håndtering av avfall, bruk av fornybar energi og utslipp av karbondioksid påvirkes av kjønnsvariasjonen i styrerommet.
Og jo flere kvinner i styret, jo mer åpenhet om selskapets miljøpåvirkning.
Kjønnsmangfold reduserer ikke utslipp
Nå har Khatri analysert data fra 344 selskaper oppført på London Stock Exchange. Dataene dekker en periode på 17 år: fra 2005 til 2021.
Det han fant, bidrar til å gi et nyansert bilde av hva som faktisk gir effekt.
– Jeg fant at det kun var mangfold knyttet til oppgaver og struktur som effektivt reduserte karbonutslippene, forteller Khatri.
Annonse
Med oppgaver og struktur mener han blant annet tjenestetid. Men også hvilken funksjon styremedlemmet har eller har hatt.
Mangfold i form av alder, kjønn eller nasjonalitet hadde ikke noe å si for utslippene. Ifølge forskeren skyldes dette at et slikt demografisk mangfold kan gi grobunn for personlige konflikter mellom styremedlemmene.
– Resultatet blir et mindre effektivt styre, sier Khatri.
Det som derimot har betydning, er styremedlemmenes tjenestetid, altså hvor lenge den enkelte har vært i vervet. Mangfoldet i styremedlemmenes tjenestetid har også noe å si.
– Vi finner at variasjon i tjenestetid spiller en rolle for karbonutslipp. Det har også betydning om styremedlemmet har en rolle i selskapet eller kommer utenfra, miksen av «insidere» og «outsidere».
Utdannelse og bakgrunn
Samtidig viser forskningen hans at eksterne styringstiltakbør innføres dersom selskapet har svært lite mangfold i tjenestetid og «insidere/outsidere». Det kan for eksempel være i form av regulering av karbonutslipp.
– Med andre ord kan intern og ekstern styring erstatte hverandre.
Ekstern styring er da i form er krav og pålegg utenfra som for eksempel fra myndighetene.
Khatri sier aksjonærene bør legge vekt på mangfold knyttet til det han kaller funksjonelle ferdigheter eller strukturer når de setter sammen styret.
– Funksjonelle ferdigheter kan handle om utdannelse, bakgrunn i selskapet, hvor lenge de har vært i stillingen og dessuten i hvilken grad de er uavhengige av selskapet, sier Khatri.
Han understreker at dette ikke bør hindre selskapet i også å tenke mangfold for kjønn, alder og nasjonalitet.
Annonse
– Slikt mangfold kan være nyttig i andre sammenhenger. Tidligere forskning finner at demografisk variasjon er relevant for å bringe inn ulike syn og nye ideer. Det forbedrer kreativitet og innovasjon og dessuten selskapets omdømme i samfunnet.
Kulturen i samfunnet avgjørende
Studier fra USA har vist at jo høyere kvinneandel i styret, jo mer bruk av fornybar energi. Men det er også en rekke studier som ikke finner en slik sammenheng mellom styremangfold og samfunnsansvar (CSR).
Khatri har også gjennomført en studie av 5.135 selskaper fra 25 land fra perioden 2002–2021. Der fant han at kvinnenes påvirkningskraft avhenger av de sosiale og kulturelle verdiene i samfunnet de opererer i og viser til kulturforskjeller mellom for eksempel Norge og USA.
– I Norge er det en sterk kultur for å vektlegge samspillet mellom mennesker, samfunn og miljø. Det forventes at selskapene tar samfunnsansvar. I land med en slik kultur vil det å øke kvinneandelen i styret ha positiv virkning på faktorer som for eksempel karbonutslipp.
I USA opererer selskapene i en kultur som vektlegger profitt-maksimering og kortsiktighet.
– I slike land ser vi at kvinneandelen i styrene ikke spiller noen vesentlig rolle. Her må heller myndighetene inn med ekstern påvirkning. Det kan for eksempel være i form av insentiver, sier Khatri.
