Historien kjenner mange dyktige ledere.

Fra de som skapte store bevegelser til gagn for fattige og lidende, til de meget farlige, hensynsløse og desperate lederne, til andre typer ledere som for eksempel de store oppdagerne som vi har mange av.

Hva kjennetegner disse? Alle har hatt tro på sine saker, alle har hatt stor påvirkningskraft, alle har oppnådd resultater. Har de hatt et talent for ledelse? Er alle med ledertalent nødvendigvis gode ledere?

Ledelse til alle tider

I menneskehetens utvikling har det alltid vært enkelte former for ledelse, selv om ledelsens natur har skiftet gjennom ulike epoker.

Til og med tidlige prehumane primater som levde inntil 2,5 millioner år siden utøvde en form for ledelse.

Dette var da antakelig en form for spontan ”kompetanseorientert” form for ledelse hvor de som var flinkest, tok ledelsen i forhold til de oppgaver de var flinke i.

- Ledelse ble nødvendig for å koordinere gruppen i forsvar mot predatorer, fiender og i kampen for å finne mat, forteller Øyvind L. Martinsen.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Senere, i perioden mellom 2,5 millioner og 13 000 år siden, levde folk i klaner eller stammer og ledelse ble gitt de sterkeste. I perioden fra 13 000 til rundt 250 år siden oppstod krigsherresamfunn, kongedømmer, etc og ledelse begynte å gå i arv.

I perioden fra 250 år siden og frem til våre dager har vi i større grad fått nasjoner, mer sentralisert og oftere mer demokratisk ledelse. Spørsmålet er om ledelse i gangne tider har ført til genetiske legninger for å bli leder.

Er våre ledere rett og slett født til å lede?

Talent for ledelse

Å ha talent for ledelse betyr at du har en spesiell begavelse eller et anlegg for å utøve effektive ledelse. Det er det lang i fra alle som har.

Vi har nok av undersøkelser som viser at svært mange ledere ikke fungerer særlig godt i lederrollen, og at mange medarbeidere som ikke trives i jobben oppgir nærmeste leder som en viktig årsak til dette. Vi har også eksempler på helseskadelig ledelse.

- Noen mennesker vil helt klart egne seg bedre for lederrollen enn andre, fastslår Øyvind L. Martinsen

I sin forskning er han opptatt av å finne frem til hvilke personlighetstrekk og ledertrekk som gir de beste lederne.

Ifølge Martinsen kan nærmere 33 prosent av variasjonen i lederferdigheter forklares gjennom medfødte egenskaper og intelligens (IQ).

Dette er data fra studier av tvillinger som har sett på hva gener og miljø betyr for lederferdigheter.

- 17-18 prosent av den genetiske innflytelsen deles med personlighet og evner, mens 13 prosent av den genetiske innflytelsen tilskrives fysiske forhold som kroppshøyde og fysisk attraktivitet, sier Martinsen.

Han understreker at dette er tentative resultater.

Fem kjennetegn ved den effektive leder

BI-forskeren har gjennomgått 100 års forskning på ledere og lederskap, og kan her presentere fem viktige kjennetegn på personlighetstrekk hos dyktige ledere:

1. Den dyktige leder er mål og resultatorientert.
   Hun eller han kjennetegnes av moderat til høy grad av planmessighet. Den dyktige leder har pliktfølelse og ordenssans. Dette er kanskje ikke så overraskende. Mer overraskende er det kanskje at det er andre personlighetstrekk som er viktigere.
    
2. Den dyktige leder har høy grad av følelsesmessig stabilitet.
   Ledere møter konstant utfordringer, og vil ofte måtte manøvrere på gyngende grunn. Det krever selvtillit og en følelsesmessig robusthet.
    
3. Dyktige ledere er utadvendte (høy grad av ekstraversjon).
   Ledere er formidlere, skal overbevise og overtale og må kunne kommunisere med mange ulike målgrupper.
    
4. Dyktige ledere har en høy grad av åpenhet for andres erfaringer.
   Hun (eller han) er genuint nysgjerrige, har sans for kreativitet og estetikk og får stadig nye idéer.
    
5. Dyktige ledere er omgjengelige, og kjennestegnes av høy grad av empati og medfølelse for andre.
   Den dyktige leder har interesse for andre mennesker og god forståelse og kunnskap om mellommenneskelige relasjoner.

Dyktige ledere er dessverre sjelden vare, skal vi tro rapporter fra deres underordnede. Ifølge internasjonale undersøkelser svarer to av tre medarbeidere at det verste ved jobben er deres nærmeste sjef.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Øyvind L. Martinsens foredrag ”Talent for ledelse” på Throne Holst-konferansen 2008, som ble arrangert 12. juni på BI.