Den planlagte utbyggingen av sentralnettet i Hordaland fra Sima til Samnanger går gjennom Hardanger. Det vil bety mange store master gjennom et naturskjønt område som er populært for både tilreisende og lokalbefolkningen. Mastene vil være 25- 45 meter høye og gå i cirka 40 meter brede kraftgater hvor vegetasjonen er ryddet vekk.

Lignende utbygninger er også planlagt på Sunnmøre og i Indre Sogn, i nærheten av Nærøyfjorden som nylig ble innlemmet på FNs eksklusive verdensarv-liste. Norges fjordlandskap har dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe som skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Men å legge strømmen i jord- og sjøkabel er mye dyrere.

Hva vil vi betale?
Førsteamanuensis Ståle Navrud har gjort beregninger som viser at hver husstand i Norge ville måtte betale mellom 25 og 40 kroner per år i økt nettleie for å legge kabel og dermed bevare det verdifulle landskapet i Hardanger. Skulle en sende regningen bare til folk i Hordaland hadde prisen blitt 250-400 kroner i året per husstand.

- I praksis vil nok den økte nettleien for husstandene bli mindre da ekstrakostnadene ved kabel vil bli et spleiselag med industrien, sier Ståle Navrud.

Han er forsker ved Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap med samfunnsøkonomi som spesialfelt.

Strømregning vs. natur

- Spørsmålet er om de har større nytte av å bevare naturen, enn kostnaden på strømregningen, sier Navrud.

Han pepeker på en tidligere undersøkelse, som viser at folk som er direkte berørt er villige til å betale mer enn dette for å unngå landskapsestetiske effekter av kraftlinjer i bynære strøk. Det er grunn til å tro at betalingsvilligheten for å unngå kraftlinjer i nasjonalt viktige naturområder ikke er vesentlig mindre. Nye betalingsvillighetsundersøkelser blant befolkningen bør imidlertid gjennomføres for å dokumentere dette, mener forskeren.

- Det vil bli 8 til 10 ganger dyrere å legge sentralnettet i land- og sjøkabel ved Hardangerfjorden. Merkostnaden vil være mellom 1,4 og 2,4 milliarder kroner. Det er klart dette er mye penger, men en burde også fokusere på nytten av å unngå landskapsinngrep ved å legge kablene i sjø og i bakken og ikke bare kostnadene, sier Navrud.

Han mener klimaendringer taler til fordel for å legge jord- og sjøkabel, og trekker fram Steigen som et aktuelt eksempel på hvor sårbar en kraftforsyning i luftlinje kan være.

Må rustes opp

Sentralnettet for 42 000 volt i Norge må rustes opp. Dette skaper konflikter lokalt, blant annet i Hardanger. Norges turistpotensial er i fare fordi flere av traseene går i nærheten av populære områder for turisme og nasjonalt viktige naturområder. Eiendomsprisene vil også gå ned i områder berørt av kraftledningene. Stråling fra elektromagnetiske felt fra luftlinjer vil også kunne gi en svak økning i leukemi hos barn.

Mongstad og annen industriutbygging på Vestlandet og elektrifisering av oljefelt presser frem opprustingen av sentralnettet. Tidligere brukte en gass som energi på oljefeltene, men nå ønsker en å gå bort fra dette for å redusere CO2-utslippene. Også det private markedet etterspør mer strøm.

Kritisk til analyser

Navrud er kritisk til måten energisektoren utfører analyser av planlagte prosjekter.

- Alle samfunnssektorer er pålagt å utrede samfunnsøkonomiske nytte og kostnader av sine prosjekter. Energisektoren skiller seg ut ved at de samfunnsøkonomiske analysene ikke tar med miljøkostnadene av planlagte utbygginger av vannkraft, vindkraft, gasskraft og kraftledninger.

- I andre sektorer som samferdsel og miljø har en kommet mye lenger i å innarbeide miljøkostnadene i samfunnsøkonomiske analyser, som er i samsvar med Finansdepartementets veileder for slike analyser.

Stor betalingsvillighet for Østensjøvannet

Ved Østensjøvannet i Oslo går den en kraftlinje både langs vannet og også i naturreservatet like ved. En planla opprusting av kraftlinjen og to alternativer var aktuelle. Det rimeligste alternativet var feste nye armer og nye kabler på de mastene som allerede var der.

Det andre alternativet, som ville bety et mindre naturinngrep, var å legge kabel i bakken. Et tilfeldig utvalg av 600 hustander på Bøler, Lamberseter og Østensjø ble spurt om hva de var villige til å betale i økt strømregning for å ta vekk mastene som var der i dag og legge en ny, større kabel i bakken.

- Det var stor vilje til å betale for å unngå de landskapestetiske effektene av luftlinjer i undersøkelsen som ble gjort i 1998-99. Husstandene som bodde mindre enn 1 km fra luftlinja var i gjennomsnitt villige til å betale 500 - 1600 kr per år i økt strømregning for å legge kabelen i jorda. Høyest var betalingsvilligheten for de som bodde 300 meter eller nærmere luftlinjen, forteller Navrud.

- Når folk blir spurt direkte viser det seg at de ser stor nytteverdi i å bevare naturlandskapet mot inngrep. I den planlagte utbygggingen av sentralnettet bør også befolkningen bli hørt, avslutter Navrud.