Sammenlignet med Nederland får vi 50 prosent større avlinger per kvadratmeter av tomater og agurker. Likevel ligger vi på jumboplass i forbruk av ferske grønnsaker.

Dette vil gartnerne og forskerne gjøre noe med.

Over 30 veksthusgartnere i Rogaland og Trøndelag deltar nå i forskningsprosjektet Biofresh.

Målet er å øke produksjonsvolum og kvalitet på grønnsakene og samtidig kutte skadelige klimautslipp.

– Visjonen er å produsere ferske, sunne, gode norske veksthusgrønnsaker året rundt, forteller prosjektleder og forsker Michel Verheul fra NIBIO. Dette skal skje på en bærekraftig måte, det vil si uten bruk av fossil energi, kjemiske plantevernmidler, CO2-utslipp eller svinn.

Vil føre overskudd av CO2 tilbake i produksjonen

Et veksthus er egentlig en solfanger som mottar to ganger så mye energi som det forbruker i løpet av et år. Også i Norge. Men energien kommer ikke inn på samme tid som den skal brukes.

Når det blir sommer og sol, går luftelukene opp, slik at plantene ikke skal ta skade av for mye varme og fuktighet i lufta. På denne måten går mye energi tapt. CO2 forsvinner ut i atmosfæren fordi det er høyere nivå av CO2 inne i veksthusluften enn utenfor.

Samtidig er CO2 nødvendig for fotosyntesen. Det er plantenes måte å skaffe seg næring på slik at de kan vokse.

Ved å fange CO2 og føre den tilbake i produksjonen, kan gartneren på den måten både få til en klimaeffekt og større avlinger.

Ser på løsninger for lukkede produksjonssystem

– Vi jobber med å finne løsninger for lukkede produksjonssystem, som både er lønnsomme for produsentene og gir gevinster for samfunnet og miljøet, forklarer Verheul.

– En av faktorene vi ser på er hvordan vi kan fange opp og lagre energien som ellers går tapt. Hvordan kan vi ta den ut av veksthuset om dagen og bruke den om natten. Altså å opprette en dag-natt-buffer. En annen mulighet er å ta ut energi om sommeren og bruke den om vinteren. Altså en sesongbuffer. Slike løsninger finnes allerede, og vi tester dem ut.

Til nå har veksthusgartnerne basert produksjonen sin på at de kan lufte når det blir for varmt. Hvis lukene må holdes stengt, vil forholdene i veksthuset bli endret.

Det finnes mange ulike tekniske løsninger som kan løse dette. Det kan eksempelvis handle om å isolere for å unngå varmetap, skjerme mot solstråling, sette inn varmepumper, kjøle- eller ventilasjonssystemer.

Rotsystemet til plantene er også viktig, og det finnes ulike løsninger for å tilføre og resirkulere næringsstoffer til plantene.

Overvåker plantevekst og veksthusklima

Gartnerinæringen står overfor en del valg. Hva de velger, får følger for matkvaliteten, lønnsomheten for den enkelte, og ikke minst for miljø og klima.

Til sammen 35 veksthusprodusenter deltar aktivt i prosjektet for å teste ut ulike løsninger. De fleste av dem dyrker tomater, men prosjektet er like relevant for dyrking av agurk og salat.

Det handler om å overvåke plantevekst og å kontrollere veksthusklima. Ukentlig sender de inn observasjonsdata og målinger. Hvor mye har plantene vokst, hvor mange blader og blomster har de utviklet, hvor mye vann har de fått, hvor mye energi er brukt?

Forskerne har laget et system der de kan analysere data fra computeren som regulerer klima i drivhuset og som er installert hos den enkelte gartner. Her kan forskerne analysere forbruk og resultater helt ned på minuttnivå, og de kan lage oversikter for en time, en måned eller et år. Slikt blir det kontinuerlig læring av.

Formålet er å finne ut hvordan man best kan regulere lys og varme i veksthuset og hvilke løsninger for oppvarming og gjødsling som gir best resultater.

Gode forhold i Norge

I Europa foregår det ganske mye forskning på hvordan man kan forbedre produksjonen av grønnsaker i veksthus.

Når Michel Verheul forteller at når han er ute og snakker med folk, er det særlig tre misforståelser han støter på: En av dem er at klimaforholdene gjør Norge uegnet for veksthusproduksjon.

– Svaret er at ny teknologi, med bruk av kunstig lys, har økt produksjonen av tomater fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter i året. Det er fem ganger så store avlinger som i Spania og mer enn dobbelt så mye som i Nederland, ifølge Verheul.

Det som er spesielt i Norge, er at vi fra naturens side har mye lys store deler av året og tilsvarende lite lys resten av året. Samtidig har vi en relativt stabil og god temperatur året rundt. I alle fall langs kysten.

– De siste årene har vi utnyttet disse forutsetningene til å utvikle metoder for helårsproduksjon av tomat og agurk. På denne måten får vi 50 prosent høyere avling enn for eksempel i Nederland og enda mer sammenlignet med Spania, forteller Verheul.

Hovedforklaringen ligger i at lyset kan utnyttes til å få fart på fotosyntesen, slik at plantene vokser raskt. Samtidig gir lyset varme og stråling. Denne tilleggsvarmen som lyset fører med seg, bidrar til å øke avlingene.

Dette fungerer bra fordi utetemperaturen er forholdsvis lav. Hadde man gjort det samme i Sør-Europa, ville det ha blitt altfor varmt med store energitap som et av resultatene.

En annen misforståelse forskeren ofte støter på er at importerte grønnsaker er mer miljøvennlig enn norskproduserte.

Hvis man tar alle faktorer i betraktning, inkludert transport, mener Verheul at norske grønnsaker stort sett alltid er mer miljøvennlige.

Er det dette forbrukerne vil ha?

Mye av forskningen i Biofresh handler om å forbedre kvaliteten på tomater, agurk og salat som dyrkes i veksthusene, men forskerne ser også på om det er dette forbrukerne vil ha. Liker de smaken, eller foretrekker de noe annet?

Ved Nofima og ISS Facility Services utfører forskerne smakstester og følger nøye med på hva som blir mest spist, blant annet i kantiner og salatbarer.

Den siste misforståelsen Verheul forteller han ofte møter ute blant forbrukere er at tomater fra middelhavslandene smaker bedre og er sunnere enn norske.

Her mener lederen av prosjektet at det foreligger en feilslutning. Riktignok har solmodne tomater ofte mye smak. Men NIBIOs forskning viser at smak og sunnhet i hovedsak påvirkes av tomatsort, dyrkingsforhold og modningsgrad ved høsting.

Økende interesse fra gartnernæringen

Tre år ut i prosjektet merker Michel Verheul en økende interesse fra næringa.

– Gartnerne og gartnerforbundet er positive og ser mulighetene. Selvsagt er det noen som er skeptiske til endringer, men jeg ser at forståelsen og oppslutningen øker når vi viser fram resultatene våre, sier Verheul.

– Det har vært en enorm teknologisk utvikling innen veksthusproduksjon, noe som har gitt mye mer kunnskap. Samtidig blir teknologien mer og mer tilgjengelig, og det blir enklere å styre og kontrollere ulike forhold i produksjonen. Hvorfor skal vi ikke da bruke kunnskapen og teknologien til å gjøre produksjonen mer miljøvennlig?

– Mitt viktigste ønske for Biofresh er at det kan være begynnelsen til endring, sier Verheul. Det er vårt mål at forbrukere, produsenter og omsetningsledd skal tenke litt annerledes. Vi trenger ikke importere mest mulig til en lavest mulig pris. Vi vil vise at det går an å dyrke miljøvennlige kvalitetsprodukter på en god måte i Norge.

Biofresh – mer miljøvennlig matproduksjon

Tverrfaglig forskningsprosjekt om smartere veksthusproduksjon av grønnsaker i Norge

Har som formål å

• øke kunnskapene om bærekraftige, lukkede produksjonssystemer i veksthus
• forbedre matsikkerheten
• intensivere produksjonen, øke lønnsomheten og redusere klimabelastningen
• stimulere forbruket av grønnsaker av høy kvalitet.

Finansieres av Forskningsrådet.

Ledes av NIBIO Særheim ved forsker Michel Verheul.

Samarbeidspartnere er Universitetet i Stavanger, Nofima, Plantchem, Norsk Gartnerforbund, NMBU, ISS Facility Services, Wageningen UR i Nederland og Hasselt Universitet i Belgia.

Skal være ferdig 1. juli 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

Ny teknologi skal revolusjonere vareflyten

Lukkede oppdrettsanlegg utfordrer naturkreftene

Kan redusere bruk av aluminium i drikkevannet